Bhutan, offisielt Kongeriket Bhutan, er et kongedømme og en innlandsstat i Himalaya i Sør-Asia, lukket inne mellom India i øst, sør og vest og Folkerepublikken Kina i nord. Landet er til en viss grad økonomisk og politisk avhengig av India. Inntil 1961 var landet lukket for tilreisende, og fremdeles er turismen kontrollert. Landet er det eneste hvor mahayanabuddhisme er statsreligion, og myndighetene legger stor vekt på å stimulere tradisjoner, slik som bruk av nasjonal klesdrakt.
Navn
Det nasjonale navnet (Druk Yul) betyr Tordensdrakens rike. Leddet Druk brukes i mange sammensetninger: kongens «tittel» Druk Gyalpo, flyselskapet Druk Air og internettselskapet DrukNet.
Naturgeografi
thumb|left|Topografisk kart over Bhutan. Bhutan er et fjelland i sørskråningen av Himalaya. Den overveiende delen av landet er et alpint platå som går fra ca. 4 000 moh. og høyere. Landets høyeste fjell er Kula Kangri (7 554 moh.) og Gangker Punsum (7 570 moh.).
Klima
Nordøstlige vinder opp til kuling styrke som drønner ned gjennom fjellpassene skal være opphav til navnet Druk Yul, Tordendrakens rike.
Landet har tre distinkte klimasoner: De høye Himalaya-nære nordlige (særlig nordvestlige) delene av landet har et arktisk klima, med julitemperatur opp til 5 °C, og lite nedbør. En temperert sone, hvor blant annet hovedstaden Thimpu ligger, med høyder mellom 2 000 og 4 000 moh. Varm sommer, nattefrost om vinteren. Monsunregn, 600–1400 mm nedbør årlig. Temperaturer mellom 15 °C og 26 °C i juni-september; fra −4 °C opp til 16 °C i januar. En tropisk sone i lavland og skråninger opp til 2 000 moh. lengst sør i landet, ca. 50 km bred. Lang, varm og våt sommer, kort og tørr vinter. Sommermonsun og inntil 2 500 mm nedbør årlig. Angivelig nedbørsrekord ca. 7 800 mm. Temperaturer mellom 15 °C og 30 °C året rundt, noen ganger opp mot 40 °C om sommeren.
thumb|left|Isbresjøer i Bhutan
Vann
I dalene som går fra nord til sør i landet, renner flere elver som har sitt utløp i Brahmaputra i India, den mektige elva som til slutt munner ut i Bengalbukta. Vannkraft regnes som Bhutans største naturressurs, og man regner med at krafteksport etterhvert vil gi landet et etterlengtet overskudd i utenrikshandelen.Kart over vannkraftanlegg fra hydrosphere.comBhutan Wants a Kickstarter Deal From Wall Street to Protect Its Massive Water Supply; Bloomberg Business; 23. mars 2015
Breene i de alpine nordområdene er en viktig kilde for vannforsyningen i Bhutan, og er årsak til sesongvariasjonen i vannføring og vannkraftproduksjonen.Kart over breer og bresjøer fra RAO Online Breene er også en potensiell miljøkatastrofe, idet global oppvarmning - kombinert med monsunregnet - kan føre til enorme vannmengder, flom, store ødeleggelser og tap av menneskeliv langs Brahmaputras folkerike elvesletter.
Bhutan har fem vassdrag: Nyera Ama Chhu er en liten elv lengst øst, uten vesentlige sideelver. Drangme Chhu er den østligste av de store vassdragene, med sideelvene Kuri Chhu og Kulong Chu. Flere av sideelvene har sitt opphav nord og nordvest for Bhutan. Den møter de store elvene Mangde Chhu (i Trongsadalen) og Bumthang Chhu i lavlandet nær den indiske grensen. Disse tre elvene dekker mer enn halve landet. Den samlede elven kalles Manas Chhu på sin vei inn i India. Puna Tsang Chhu – også kalt Sankosh – har sitt utspring fra bre-elvene Mo Chhu og Pho Chhu i Gasa i det nordvestre Bhutan, og er 320 km lang. Wang Chhus kilder er i Tibet, og sideelvene går gjennom de sentrale vestlige dalførene Ha Chhu i Haadalen, Pa Chhu forbi Paro og Thim Chhu forbi Thimpu. Wang Chhu er den tidligst regulerte og mest omfattende regulerte av elvene. Amo Chhu – eller Torsa Chhu lenger sør – er det minste av vassdragene. Fra kilder i Tibet renner den gjennom Chumbidalen vest i landet, forbi Phuentsholing. Navneleddet Chhu betyr elv. thumb|right|Gangkhar Puensum
Planteliv
Bhutan har stor artsrikdom, og mange arter som er særegne for landet. I alt er 5 000 ulike plantearter registrert.Om en norsk/internasjonal botanisk forskningsreise til Bhutan, se Det er et mål for myndighetene å bevare 60 % av landet skogkledt. En skogkartlegging i 2005 dokumenterte at skogdekningen i dag er 64 %. 26 % av landet er vernet som nasjonalparker og andre vernekategorier.kart over verneområder
300 ulike medisinplanter er kjent, og tibetanerne kaller landet Lho Jong Men Jong, «det sydlige landet med legeurter». Bhutan har et unikt genetisk materiale for den som arbeider med plantekultur. Bortimot 170 plantearter er innført til Europa, blant annet ville slektninger av kulturplanter som jordbær, kirsebær og epler. Bhutan har 50 arter rhododendron, flere enn noe annet land, og ca. 600 ulike orkidearter.
Det tropiske lavlandet har fuktig monsunskog med hamp, saltre, skruepalmer, kjempebambus og banantrær. Hamp brukes tradisjonelt som grisefor, i tillegg til som tau og i tekstiler. I den tempererte sonen vokser blant annet gran, skarntyde, sypresser, tårefuru og einer. I den alpine sonen vokser rhododendron, gress og urter.
Stor valmuesøster (Meconopsis grandis) er Bhutans nasjonalblomst. Bhutans nasjonaltre er tåresypress som utnyttes både som tømmer og til røkelse og massasjeolje.
Dyreliv
thumb|Rødpanda I Bhutan er det registrert 165 pattedyrarter. Noen av artene er særegne for landet og regionen, slik som «nasjonaldyret» takin. Takin ser ut som en krysning mellom en gnu og en moskushjort. Takin lever i de alpine områdene nordvest og nordøst i landet. Kragebjørn og rødpanda er karakterarter, sammen med sambar, landets største hjortedyr og indiamuntjak, kjent som «den bjeffende hjorten». Andre karakteristiske dyrearter er rhesusaper, langurer, spesielt Golden Langur (Trachypithecus geei), som bare lever i Bhutan og i tilsvarende biotoper sør for den indiske grensen. Den gyldne languren særpreges – ikke uventet – av dens gyldne pels, og den lever i skogområdene i det sydlig-sentrale Bhutan, mellom elvene Puna Tsang Chhu og Manas-elvene.
Elefanter og tigre finnes flere steder, men særlig i Royal Manas National Park. Snøleoparden lever i høytliggende områder, men følger etter sitt favorittbyttedyr blåsau til lavereliggende områder om vinteren.
Fugler
Til nå er 675 fuglearter registrert i Bhutan. Blant de mest kjente er svarthalstrane (Grus nigricollis), en trekkfugl som spiller en betydelig rolle i bhutansk folklore; keiserhegre (Ardea insignis), som omtales som en av verdens femti mest sjeldne fugler; og båndhavørn (Haliaeetus leucoryphus).
Demografi
Dzongkha er offisielt språk i Bhutan. Det har sin base i folkegruppen Ngalop som utgjør om lag 50 % av innbyggerne i landet, og hører til i Vest- og Sentral-Bhutan. Dzongkha skal brukes i all offentlig embedsutøvelse, men i mange sammenhenger har engelsk tatt over. Shapchopka snakkes av om lag 15 %, særlig i Øst-Bhutan. Språket er forståelig vis-à-vis Dzongkha.
Nepalsk snakkes av en stor minoritet på 35-40 % nepalere i det sørlige Bhutan.
Tibetansk buddhisme er hovedreligionen i Bhutan. Det finnes to buddhistiske skoler som historisk er sterkt knyttet til Bhutan: Nyingma-tradisjonen som ble grunnlagt av Pema Lingpa i det 15. århundre, og Drukpa-Kagyu-tradisjonen. Det finnes også noen tilhengere av Gelug- og Karma-Kagyu-tradisjonen i Bhutan.
Historie
thumb|Trongsa dzong bygget i 1655 thumb|fra innsiden av Trongsa dzong Utdypende artikkel: Bhutans historie Bhutan ble etablert som statsdannelse i første halvdel av 1600-tallet, av den tibetanske lamaen og prinsen shabdrung Ngawang Namgyal (død 1651). Med ham ble det også etablert en teokratisk tradisjon, hvor tibetansk buddhisme har avgjørende innflytelse på statsskikken. Fra 1705 til 1907 ble landet styrt av to sideordnede parter; erkebiskopen Je Khenpo og stattholderen Druk Desi.
I perioden 1772-1865 var det flere trefninger mellom Bhutan og britiske kolonistyrker fra India. Ved en fredsslutning i 1865 måtte Bhutan avstå landområder til India, men fikk til gjengjeld en årlig erstatning. I tiårene som fulgte var det stadige borgerkrigstilstander i Bhutan, mellom den pro-britiske penlop i Trongsa, Ugyen Wangchuck og hans rival, den pro-tibetanske penlop av Paro. Ugyen fikk kontroll over landet og hjalp siden, i 1904, de britiske kolonimaktene til å inngå en avtale med myndighetene i Tibet. Ugyen ble adlet for dette, og lyktes i 1907 i å bli innsatt som Bhutans første konge.
Gjennom 1900-tallet har det vært flere grep i retning av en «normalisering» av Bhutans statsskikk og samfunnsliv. Ved Indias uavhengighet i 1947 begynte Bhutans prosess med å etablere normale utenrikspolitiske relasjoner til omverdenen, en prosess som kulminerte med at landet ble medlem av FN i 1971. Tidlig i 2005 ble det presentert en ny grunnlov som gjorde landet mer likt et demokratisk, konstitusjonelt monarki. De første parlamentariske valgene fant sted i desember 2007 og mars 2008.
Politikk og administrasjon
thumb|Bhutan har 20 administrative enheter på fylkesnivå, kalt dzongkhag. Hvert fylke administreres av en dzongda. Hvert fylke er videre inndelt i gewog; det er i alt 201 gewog i landet.
1. Bumthang 2. Chukha (tidligere Chhukha) 3. Dagana 4. Gasa 5. Haa 6. Lhuntse (tidligere Lhuntshi) 7. Mongar 8. Paro 9. Pemagatshel (tidligere Pemagatsel) 10. Punakha 11. Samdrup Jongkhar 12. Samtse (tidligere Samchi) 13. Sarpang 14. Thimpu 15. Trashigang (tidligere Tashigang) 16. Trashiyangtse 17. Trongsa (tidligere Tongsa) 18. Tsirang (tidligere Chirang) 19. Wangdue Phodrang (tidligere Wangdi Phodrang) 20. Zhemgang (tidligere Shemgang)
Bhutans politiske system har de siste førti årene vært i langsom utvikling, og forslaget til landets første grunnlov som ble lagt frem i mars 2005 var et vesentlig steg i retning av et konstitusjonelt monarki etter vestlig modell. Landets første frie valg mellom politiske partier ble gjennomført 24. mars 2008. Den nykonstituerte nasjonalforsamlingen vil fra 2008 bestå av 25 medlemmer av «overhuset» og 47 medlemmer av «underhuset». Partirepresentantene vil sitte i underhuset.
Forsvars- og utenrikspolitikk
Bhutans utenrikspolitikk er i hovedsak basert på en bilateral avtale med India. I den opprinnelige avtalen fra 1949 het det i §2 at:
Avtalen gjennomgikk i 2006-07 en vesentlig revisjon som forsterket og understreket Bhutans status som uavhengig, gjennom de nye formuleringene «Reaffirming their respect for each other's independence, sovereignty and territorial integrity». Den nye avtalen ble underskrevet 8. februar 2007 og sier at:
Landets militære styrker består av Hæren, Den kongelige livgarden og Politiet. Hæren ble etablert i 1950 og omfatter en stående styrke på ca. 6 000 soldater, for det meste lett infanteri. Hæren utfører grensekontroller, sikkerhetskontroller ved Paro flyplass, og enkelte støtteoppdrag for politiet. Styrkene får sin militære utdannelse av instruktører fra den indiske hæren, på IMTRAT-basen. Offiserene er normalt utdannet i India. Hæren er en av få karriereveier i Bhutan som gir rett til pensjon. Pensjonene kommer fra inntektene av destillerier og bryggerier som drives av hæren.
Livgarden er en elitestyrke på ca. 1 000 mann, direkte underlagt kongen.
Bhutan har ingen formelle relasjoner til nabolandet i nord, Kina. Grensekrenkelser fra kinesisk side har ført til en anstrengt klima mellom de to landene.