thumb|Å fortelle vitser er populært både i private samtaler og som underholdning for et publikum i TV og på scene. Bildet viser den britiske standup-komikeren Richard Herring som prøver å få publikum til å le.
En vits er en vittighet eller kort historie med et overraskende poeng, som er ment å være morsomt. Det kan være en spøkefull bemerkning eller en replikk med et treffende poeng. Ordet vits kan bety mening, verdi eller poeng i setninger som «hva er vitsen med det?».
Humor og vitser er uttrykk for følelser, lek og sosialt samspill og har i forskjellige former eksistert like lenge som mennesket har hatt språk og kultur. De kan være muntlige, skriftlige eller formidlet gjennom bilder, for eksempel i vitsetegninger, en sjanger i slekt med tegneserier og karikaturer.
Kjennetegn Vitser skal først og fremst være morsomme. De er ofte korte og lettfattelige med klare rollefigurer, en tydelig situasjon eller historie og et entydig og overraskende poeng uten skjønnlitterære tolkningsmuligheter. Overraskelsen i sluttpoenget kan skapes på mange måter, men ofte ved at en bryter et kjent mønster eller leker med vitsen på en selvreflekterende måte.
Når det gjelder innholdet i vitser, er det svært vanlig med ordspill, misforståelser og dumme personer, oftest «de andre», men også noen, eller noe, en kan kjenne seg igjen i.
Vitseformen er kort og presis. For å lette kommunikasjonen, er det derfor vanlig å bruke stereotypier, det vil si kjente klisjeer eller vanlige karikaturer av mennesketyper, roller og fenomener. Dermed gjenspeiler mange vitser samfunnet på en overtydelig måte, og kan befeste fordommer og politiske holdninger.
Historikk og utbredelse Komiske påfunn og morsomheter har eksistert i alle tider og i alle kulturer, men med forskjellig form og innhold. Det er rimelig å tro at også vitsing og vitser i form av språklige leker, morsomme historier og fleiping med kroppslige tabuer er like gammelt som språkevnen selv.
På samme måte som gåter har også vitser og anekdoter gått fra forteller til forteller i en muntlig tradisjon. De har spredd seg fra land til land og i forskjellige kulturer som annen folkediktning eller som memer, et uttrykk evolusjonsbiologen Richard Dawkins bruker om ideer som sprer seg i en befolkning på samme vis som gener, det vil si der de beste overlever. De kjente Molbo-historiene fra Danmark er for eksempel lån fra den tyske Geschichte der Schildbürger, ei samling med skjemtefortellinger fra 1700-tallet. Ellers er gåter, en nær slektning av vitsene, kjent fra 1000 år f.Kr. i India, og finnes også i de islandske sagaene. Vitser som bygger på ordspill, er imidlertid ikke like lett å overføre mellom forskjellige språk.
De eldste kjente vitsene Ifølge en undersøkelse gjort av humorekspert Dr. Paul McDonald og hans team på University of Wolverhampton i Storbritannia i 2008, er dette de eldste kjente nedskrevne vitseneAftenposten om verdens eldste vits: Noe som aldri har skjedd siden tidenes morgen er at en ung kvinne ikke har fjertet i sin ektemanns fang. (Vits fra en samling ordspråk fra sumererne i det nåværenede Sør-Irak ca. år 1900-1600 f. Kr.) Hvordan underholder man en farao som kjeder seg? Sett en knippe unge kvinner kledt i kun fiskegarn på en flåte som seiler nedover Nilen, og oppfordre ham til å fange fisk. (Vits fra oldtidens Egypt ca. 1600 år f.Kr.) Den eldste kjente vitsen fra England er fra ca. år 900 og er formet som en gåte: Hva henger ved en manns lår, og vil trenge inn i hullet den har trengt inn i så mange ganger før? Svar: En nøkkel.
Vitser i forskjellige kulturer og tider Vitser spiller på detaljer ved språket og den kulturen de opptrer i, og de er derfor bestemt både av samtida og de sosiale omgivelsene. Humor og vitsing er dessuten en avansert kommunikativ prosess som krever høy kulturell og sosial kompetanse både av avsenderen og mottakeren. Det betyr at tilhøreren eller leseren må forstå nøyaktig hva poenget er for at vitsen skal være morsom. Ironi, det vil si å mene det motsatte av hva man sier, er for eksempel et vestlig fenomen som store deler av verdens befolkning ikke vil oppleve som humoristisk.
Et kjent eksempel på kulturell misforståelse og manglende kunnskap, er saken med de beryktede, danske karikaturtegningene av profeten Muhammed fra høsten 2005. De ble av de fleste i den kristne, vestlige verden oppfattet som vitsetegninger med et lett satirisk, men helt ufarlig innhold. Mange muslimer opplevde derimot tegningene som krenkende, grovt blasfemiske og respektløse, blant annet på grunn av billedforbudet i islam. Dermed oppstod en konflikt mellom skandinavisk ironi- og fleipekultur og religiøse tabuer, og publiseringa av tegningene utløste voldsomme protester og dramatikk i januar og februar 2006.
Tilsvarende forandrer humor seg over tid, og vitser som kommenterer samtida uten å ha et allmenngyldig innhold, vil miste interesse når de blir gamle. Dette gjelder både Charlie Chaplins slapstick-humor, Monty Pythons lek med britiske autoriteter, Rolv Wesenlunds situasjonskomikk i for eksempel Fleksnes-serien, Hallo i ukens politiske karikaturer og Team Antonsens harselas med nåtidige samfunnsfenomener.
Litteraturhistorien inneholder imidlertid flere gamle verk med humoristisk innhold som fremdeles har høy leserverdi, selv om ikke alle poengene er like forståelige og morsomme i dag. Det gjelder for eksempel François Rabelais' klassiske bøker om kjempene Gargantua og Pantagruel som skildres med saftig humor, burleske ordspill og satiriske skråblikk på samtidige personer og begivenheter.
Etymologi Ordet vits kommer fra det tyske «Witz» og er i slekt med ord som viten, vidd og vittig. Vidd er samme ord som vett og kommer via tysk fra det franske «esprit», det vil si «ånd». Vittig betydde altså opprinnelig spirituell eller åndfull, men fikk seinere betydninga slagferdig og morsom. Vits kunne på dansk tidligere betegne både humor, vittig oppførsel eller det at noe morer, men ble etter hvert også betegnelsen på selve vittigheten:
Hils . . Ehlers (der er blevet forlovet med Lotte Hvidt) han lever nok i Lykkens Lotteri! – Hu, det var nok en slem Witz, men jeg kunde ikke gjøre for den! (H. C. Andersen)
Vitsenes psykologiske funksjon Humor gjenspeiler grunnleggende menneskelige følelser og behov og er ofte uttrykk for et sosialt samspill og kommunikasjon mellom mennesker. Å få andre til å le og smile skaper samhold i grupper og kan løse spente situasjoner. Latter har i tillegg flere positive fysiologiske effekter, den øker blant annet produksjonen av endorfiner som bedøver smerte og gir lykkefølelse. Ønsket om å fortelle historier og behovet for å dele egne opplevelser kan dessuten være uttrykk for å få bekreftet seg selv i ei gruppe. Lek og tilsynelatende meningsløs moro er ellers en effektiv måte å prøve ut omgivelsene og lære om virkeligheten på.
Vitsen som psykologisk fenomen ble første gang undersøkt vitenskapelig av Sigmund Freud i Der Witz und seine Beziehung zum Unbewußten utgitt i Wien i 1905. Seinere har flere skrevet om vitser og psykologi, blant annet Marvin Minsky i Society of Mind og Edward de Bono i The Mechanism of the Mind og I Am Right, You Are Wrong. Ellers er Isaac Asimov's Treasury of Humor en fyldig bok om vitser og fortellerkunst på engelsk.
Forskjellige slags vitser Forskjellige vitsetyper kan grupperes i kategorier etter innhold og form. Det er særlig vanlig med ordspill eller humoristiske dialoger, for eksempel mellom foreldre og barn, mann og kone, lærer og elev eller lege og pasient. I tillegg er mange vitser bygd opp etter faste mønstre, for eksempel som gåter, eller som korte historier med faste figurer, både etniske grupper og navngitte personer, ofte nabofolk, minoriteter, byoriginaler og kjendiser. Andre motiver som går igjen i norske vitser, er blant annet biler (særlig bilmerkene Lada og Škoda), dumme blondiner, upopulære svigermødre og kelnere («flue i suppa»).
Oversikten under viser noen vanlige vitsetyper og begreper i Norge. Samme vits kan tilhøre flere kategorier.
Ordspill Ordspill er en lek med ord som lyder likt eller som har flere betydninger. Verbale leker, misforståelser og tolkninger er hovedpoeng i svært mange vitser:
Hvilket dyr er det høfligste? Bukken. - Kan jeg få hund til jul, pappa? – Nei, i år blir det ribbe, som vanlig! Da barnet på ski kolliderte med ei stor gran, ropte han: Tre mot én er urettferdig! En høne, flere høns – en hane, flere hans
Disse kan også være tospråklige, denne fra USA:
The Norwegian immigrant in the Midwest was sharpening his axe when the grindstone's handle broke. So he took his axe over to the neighbor's farm and said: "Æ have broken my veiv. Æ must slipa with yours!"
Formel- og reglevitser De fleste vitser er bygd opp på samme måte med en innledende, kort historie, tydelige personer og et overraskende poeng. Hvis oppbygginga følger en enda tydeligere formel eller et gitt mønster, kan vitsene betegnes som formel-, mønster- eller reglevitser. Ofte bygger de på ordspill og er ment for barn. Norske eksempler på slike vitser er blant annet
Alle barna-vitser har en enkel form. De kom på 1990-tallet og ble svært populære: Alle barna satt i båten – unntatt Kåre, han var åre. Alle barna matet dyrene – unntatt Tor, han var fôr. Alle barna tittet inn i mikrobølgeovnen – unntatt Knut, han tittet ut. Alle barna hadde flasketuten peker på, unntatt Jan, han måtte drikke tran Alle barna gikk seg vill i skogen unntatt Torunn, hun var sporhund. Alle barna handlet på Rema 1000 unntatt Arne Brimi, han handlet på Rimi. Alle barna likte gris unntatt Knut, han likte stut. Det er bedre-vitser Det er bedre med en dram i timen enn en time i Drammen. Det er bedre å ha elg i skogen enn å ha hjort i buksa. Hvorfor-vitser Hvorfor ikke ta risker, når man kantareller? Hvorfor kan ikke jeg brenne, når Willy Brandt? Hvorfor kan ikke jeg skryte, når risengrynsgrøt? Hvorfor kan ikke jeg svi grøten én gang, når Wergelandsveien 5? Hvorfor kan ikke du le, når Geilo? også: Hvorfor kan ikke jeg le, når Solo? Hvorfor kan ikke jeg le når Hitler?? Hvorfor kan ikke jeg drite når gelendret? Hvorfor kan ikke jeg hoste, når Morten Harket? "Hvorfor kan jeg ikke kysse, når heile Norge har kyst?" Hvorfor kan ikke Sverige gi te'bake Härjedalen når Agathe Backe-Grøndahl? (Øystein Sunde) Har du hørt-vitser: Har du hørt om katta som tok rotta på bikkja? Har du hørt om sebraene som gikk over streken? Har du hørt om sauen som falt ned og ble lam?
Vitsegåter Enkelte gåter har samme overraskende, komiske poeng som vitser. Vitsegåtene er formelvitser, og ofte oppstår humoren i bruddet med mønsteret:
Hva er likheten mellom en sjiraff og en elefant? Begge begynner på e for sjiraffen heter Egil. Hva er forskjellen mellom en elefant? Den kan verken sykle.
Metavitser Metavitser er formelvitser som leker med kjente vitsemønster på en selvreflekterende måte. Det brukes flittig som poeng i mange slags vitser. Hvis tilhøreren ikke kjenner mønsteret eller grunnlaget, blir vitsen intern og uforståelig.
Hva er forskjellen mellom to elefanter? De kan verken sykle tandem. Nordmannen, svensken og dansken er på pub. Så møter de en franskmann. Da sier nordmannen: «Hei, jeg tror du er i feil vits.»
Groviser Grove eller frekke vitser, ofte kalt groviser, handler først og fremst om kjønn, sex og seksuelle tabuer, men kan også inneholde grotesk, svart humor, galgenhumor og grov lytekomikk. De er mer eller mindre direkte:
Da Lars og Laura hadde sendt de siste gjestene hjem etter gullbryllupsfeiringen, gikk de og la seg.
- Husker du, Lars, da vi var forlovet, sa Laura, da likte du å bite meg i øret. Da sto Lars opp og gikk på badet. - Hvor skal du Lars? spurte hun. - Jeg skal bare hente gebisset mitt, svarte han.
- Hvilket ord begynner på P og slutter på U-L-E? – Pepperkakesmule.(eller pistolkule)
Kofferthumor er morsomheter som bygger på at «en tenker koffert», det vil si at en er overfokusert på det seksuelle og tolker nøytrale ord og handlinger som noe seksuelt.
Etniske og rasistiske vitser