Joseph Rotblat (1908–2005) var en polskfødt britisk fysiker og fredsaktivist som særlig arbeidet for atomvåpennedrustning.
Rotblat ble tildelt Nobels fredspris i 1995 sammen med Pugwash-bevegelsen, som han var leder for.
Rotblat ga viktige bidrag til kjernefysikk blant annet ved utførte eksperimenter. Han medvirket i 1944 på Manhattanprosjektet og sluttet fordi Tyskland ikke lenger var en trussel, før atombomben var ferdig.Goldman, L. (red.). (2013). Oxford Dictionary of National Biography 2005-2008. Oxford University Press. Rotblat gikk over til medisinsk fysikk og ga viktige bidrag til kunnskap om faren ved stråling og kunnskap om medisinsk bruk av radioaktivitet blant annet til behandling av kreft. Rotblat advarte i 1950-årene om faren ved radioaktivt nedfall. Fra etterkrigstiden og resten av livet arbeidet han særlig for nedrustning og kontroll med atomvåpen, for fredelig sameksistens og for alternativer til krig som konfliktløsning mellom stater. Rotblats kone og svigermor ble drept i holocaust.
Han skrev 20 bøker og over 200 artikler om kjernefysikk, medisinsk fysikk, effekten av stråling, våpenkontroll og konsekvensen av atomkrig samt om forskernes moralske ansvar. Han skrev og foreleste til han var over 90 år gammel.
Bakgrunn Liv og familie Józef (Joseph) Rotblat ble født inn i en jødisk middelklassefamilie 4. november 1908 i Warszawa da en del av Kongress-Polen underlagt Det russiske keiserriket. Faren drev med hestebasert transport og avlet hester. Farens forretningsvirksomhet kollapset da hestene ble beslaglagt av hæren under første verdenskrig og familien opplevde en vanskelig økonomisk situasjon under den tyske okkupasjonen. Familiens økonomi forble vanskelig etter krigen. Faren hadde ikke råd til å sende Joseph på gymnas og han ble i stedet utdannet som elektriker ved den lokale yrkesskolen (fra han var 13 år gammel). Opprinnelig ønsket foreldrene at han skulle bli rabbiner. Han arbeidet som elektriker i fem år før han begynte universitetsstudier.
Rotblat giftet seg med litteraturstudenten Tola Gryn i 1937. Han reiste til Liverpool i mars 1939 for å arbeide for James Chadwick og hadde opprinnelig så stram økonomi at han ikke hadde råd til å ta med seg Tola Gryn. Oppholdet i Liverpool skulle i utgangspunktet være midlertidig (han hadde fått finansiering for 1 år). Laboratoriet han arbeidet ved ble ødelagt under andre verdenskrig som begynte noen måneder senere og mange av kollegaene omkom.
Han var i Polen sommeren 1939 og kom tilbake til Liverpool 1. september samme dag som tyske styrker invaderte Polen. Rotblat fikk i august 1939 betydelig høyere lønn og med det økonomi til ta med seg Tola. Hun skulle etter planen bli med til Liverpool, men ble på grunn av sykdom værende i Polen og skulle komme etter senere. Han så henne aldri igjen. Rotblat gjorde de følgende månedene flere forsøk på å få henne ut av Polen. Med Niels Bohrs hjelp forsøkte han via Danmark og deretter via Belgia, begge land ble invadert før planen kunne iverksettes. Hun var på vei til grensen for å reise ut via Italia, men ble avvist da Italia gikk inn i krigen på tysk side. Tola Gryn ble boende hos moren i Lublin.
Tola Gryn og hennes mor ble drept under holocaust, trolig i 1942 i utryddelsesleiren Belzec eller i Majdanek. Rotblat fikk vite om deres skjebne etter krigen. Han giftet seg ikke igjen og har ingen direkte etterkommere. Rotblats bror hadde kommet seg ut av Warszawa-gettoen og overlevde som partisan. Rotblats mor, søster og flere familiemedlemmer ble skjult av en ikke-jødisk familie i Otwock nær Warszawa. Med hjelp av britiske myndigheter ble Rotblats familie funnet og hentet til Storbritannia.
Etter krigen ble Rotblat britiske statsborger og ønsket ikke å returnere til Polen. Han flyttet til London i 1950 etter gått over til en stilling i London. Han gikk av med pensjon i 1976. Rotblat døde 31. august 2005 i Storbritannia.
Studier miniatyr|Bygget Wolna Wszechnica på Banacha-gaten ble brukt av de frie universitetet (nedlagt 1952). Han studerte ved Polens frie universitet i Warszawa fra 1929. Det frie universitetet krevde ikke at studentene hadde gymnaseksamen (matura, tilsvarende artium) og ulikt andre universiteter diskriminerte heller ikke jøder. Rotblat arbeidet som elektriker på dagtid og leste fysikk på kveldstid.
Rotblat fullførte studiene i 1932 og arbeidet for Wertenstein ved det radiologiske laboratoriet i Warszawa. Dekan og professor Ludwick Wertenstein ble en viktig person i Rotblats liv. Av Wertenstein lærte Rotblat en humanistisk tilnærming til vitenskap og bevissthet om ansvaret for konsekvensene av vitenskapelig arbeid. Wertenstein hadde blant annet arbeidet som assistent for Marie Curie og Ernest Rutherford ved Cambridge. Wertenstein omkom i Budapest i januar 1945 under kampene der. Han skrev 15 vitenskapelig artikler i løpet av 5 år i Warszawa og han fikk anerkjennelse som dyktig eksperimentell fysiker.
Rotblat arbeidet på et nytt felt og forskningsmetodene ble tildels utviklet fra bunnen av. James Chadwick oppdaget nøytronet i 1932 og i 1934 skapte Irène Curie og Frédéric Joliot kunstig radioaktivitet. Ved laboratoriet i Warszawa ble det gjort mye ut av den sparsommelige utrustningen som var tilgjengelig. I Warszawa begynte arbeid med kunstig radioaktivitet fremkalt ved alfa-partikler. Rotblat drev eksperimenter med å fremkalle kunstig radioaktivitet ved bombardering med nøytroner. Rotblat dokumenterte uelastisk spredning av nøytroner, noe som tidligere bare var en hypotese formulert av Niels Bohr. Til dette eksperimentet brukte Rotblat 1 kg gull som han fikk låne av Polens nasjonalbank og leverte tilbake hver kveld. Rotblat påviste indusert radioaktivitet i nikkel og kobolt, noe Enrico Fermi ikke hadde lykkes å påvise. Rotblats forskning ga et viktig bidrag til kjernefysikk.
Han ble doktor i fysikk ved Universitetet i Warszawa i 1938 med temaet uelastisk spredning av nøytroner. I 1939 flyttet han til Storbritannia, der han arbeidet sammen med James Chadwick ved Universitetet i Liverpool. Chadwick hadde nylig blitt tildelt nobelprisen i fysikk for oppdagelsen av nøytronet. Wertenstein omkom i Budapest i januar 1945 under kampene der.
Tidlig virke som fysiker I 1938 oppdaget Otto Hahn og Fritz Strassmann at uran bombardert med nøytroner ga det lettere grunnstoffet barium som resultat. Lise Meitner og Otto Frisch skrev i februar 1939 i Nature at Hahn og Strassmann hadde påvist fisjon. Rotblat funderte over dette og kom til at fisjonsprosessen ville frigjøre nye nøytroner (noe han demonstrerte i laboratoriet) som kunne utløse en kjedereaksjon og en stor energimengde ville bli frigjort i en kraftig eksplosjon. Denne konklusjonen var så skremmende for Rotblat at han første bare ville glemme det hele. I august 1939 skrev den tyske fysikeren Siegfried Flügge om mulig militær bruk av fisjon noe som gjorde Rotblat enda mer urolig ved innledningen til krigen. I april 1939 hadde Chadwick uttalt seg skeptisk men ikke avvisende til den britiske regjeringen om muligheten for atomvåpen basert på fisjon; Chadwick fremholdt at det krevde en stor mengde uran.
I 1939 fikk han midler til utenlandsopphold og valgte da Liverpool og James Chadwick fremfor alternativet Paris med Irène Curie og Frédéric Joliot. Rotblat kom til Liverpool i februar-mars 1939. Han kunne ikke så mye engelsk og slet med å tilpasse seg. Chadwick ble imponert av den nyskapende forskningen som Rotblat gjorde i Liverpool. Rotblat utviklet blant annet ved hjelp av elektronikk en ny metode for å identifisere og måle partikler med kort levetid for eksempel isotoper av polonium med halveringstid på 0,001 sekunder og mindre. Den tidligere metoden brukte en Geiger-teller som bare var praktisk for levetider på godt over 1 sekund. Rotblat brukte sine ferdigheter som elektriker til å oppgradere ledningsnett og strømforsyning i laboratoriet. Rotblat diskuterte muligheten for atomvåpen med Wertenstein under besøk i Warszawa sommeren 1939.
Utvikling av atombombe
Rotblat, Enrico Fermi, Frédéric Joliot-Curie og Leo Szilard gjennomførte i 1939 hver for seg eksperimenter som viste at fisjon av uran frigjorde mer nøytroner enn som det utløste fisjonsprosessen. Dette innebar at det kunne oppsto en kjedereaksjon og en kjernefysisk eksplosjon. Det var uklart om og hvordan prosessen kunne kontrolleres.
Høsten 1939 eksperimenterte Rotblat, på oppdrag av Chadwick, med noen av problemene knyttet til utviklingen av en atombombe. Chadwick sørget for unge assistenter til Rotblat; en av assistentene var kveker og Rotblats samvittighet ble plaget av at den unge pasifisten ikke fikk vite det egentlige formålet med forskningen. Rotblat konkluderte med kjedereaksjonen måtte drives av raske nøytroner ellers ville ikke atombomben være særlig ulik en kjemisk eksplosjon. Et vesentlig problem var å unngå en spontan eksplosjon. Cecil Powell kom til Liverpool i 1940 for å arbeide sammen med Rotblat.
Sommeren 1940 publiserte Edwin M. McMillan og Philip Abelson at de hadde oppdaget et radioaktivt grunnstoff (tyngre enn uran) som ble brutt ned til et annet grunnstoff med halveringstid på flere millioner år. Rotblat kom til at dette var grunnstoff nummer 94, som senere fikk navnet plutonium og som kunne brukes som radioaktvit brensel i stedet for uran. Rotblat ønsket å undersøke det nye stoffet i laboratoriet, men dette ble lagt til side fordi forskning på uran ble prioritert.
Otto Frisch og Rudolf E. Peierls ved University of Birmingham utarbeidet i 1940 et notat som beskrev fremstilling av en atombombe. Frisch og Peierls drøftet saken med Chadwick og Rotblat, og Frisch kom til Liverpool for å undersøke raske nøytroner fra uran 235. Frisch-Peierls-notatet inneholdt tallverdier som bare anslått og ikke skikkelig målt i laboratoriet. Syklotronen i Liverpool ble brukt til dette og Rotblat utførte dette arbeidet. Rotblat anså selv målingen av energien i nøytroner avgitt ved fisjon som et av sine betydeligste vitenskapelige arbeider. Disse undersøkelsene konstaterte at det var mulig å lage en atombombe. På bakgrunn av dette etablerte britiske myndigheter en komite for å følge opp saken, kjent som MAUD Committee. Blant annet på bakgrunn av arbeid utført i Liverpool (James Chadwick, Rotblat med flere) konkluderte MAUD i juli 1941 med at 25 pund uran ville ha gi en eksplosjon tilsvarende 1800 tonn TNT. Statsminister Winston Churchill ga klarsignal til videre arbeid som fikk kodenavn Tube Alloys. I 1942 var det klart for Chadwick at det amerikanske programmet, Manhattanprosjektet, lå langt foran det britiske og at Storbritannia ikke hadde ressurser til å bygge en atombombe. I august 1943 inngikk Churchill og Roosevelt Quebec-avtalen om at Storbritannia skulle medvirke på Manhattanprosjektet.
Manhattanprosjektet
I begynnelsen av 1944 begynte han å arbeide med atombombeutvikling i Manhattanprosjektet. Rotblat var polsk statsborger og i utgangspunktet kunne bare britiske og amerikanske borgere medvirke i Manahattanprosjektet. Rotblat ville ikke gi avkall på sitt polske statsborgerskap fordi han håpet å returnere til Polen for å gjenreise fysikkfaget der. Resten av den britiske gruppen reiste til USA i desember 1943. Chadwick overbeviste general Leslie R. Groves om at Rotblat var verdifull for prosjektet og Groves gjorde et unntak. Rotblat reiste til Los Alamos der det fra før var 18 britiske fysikere.
I Los Alamos ble han kjent med den polskfødte fysikeren Stanisław Marcin Ulam som arbeidet i Edward Tellers gruppe. Ulam hadde i likhet med Rotblat forlatt Polen rett før invasjonen i 1939 og hadde familien der. Rotblat og Ulam kunne sladre på sitt morsmål. I Los Alamos hadde han også vennskapelig kontakt med blant andre Enrico Fermi, Niels Bohr, sveitsiskfødte Egon Bretscher, Otto Frisch og John von Neumann. Brev til Storbritannia ble sensurert i Washington før de ble sendt videre.Brown, Andrew (2012). Keeper of the Nuclear Conscience: The Life and Works of Joseph Rotblat. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-958658-5