Einar Hanssen (1874–1952) var en norsk høyesterettsdommer og embetsmann.
Hanssen var sønn av lensmann Carl Julius Hanssen og Marie Elisabeth Giverholt (1839–1914). Han tok examen artium ved Kristiania katedralskole i 1893 og studerte deretter juss ved universitetet. I 1898 ble han cand. jur.. Fra 1900 var han ansatt i Lovavdelingen i Justisdepartementet, fra 1910 som byråsjef og fra 1913 som ekspedisjonssjef. Fra 1912 til 1914 var han dessuten sekretær for Den rettsmedisinske kommisjon.
I 1914 oppnevnte Justisdepartementet sorenskriver P.I. Paulsen, professor dr. juris. Jon Skeie, sakfører Elise Sem og ekspedisjonssjef Einar Hanssen som norske representanter i et skandinavisk utvalg som skulle utrede familierettslige spørsmål. Den norske delegasjonen ble ledet av sorenskriver Paulsen.
I 1917 ble Einar Hanssen utnevnt til sorenskriver i Valdres.
I 1922 ble Hanssen konstituert som assessor i Høyesterett, hvor han fra 1928 var fast høyesterettsdommer. Han gikk av med pensjon i 1940. Fra 1920 til 1921 var han medlem av Banklovkomitéen.
Utmerkelser Hanssen var kommandør av St. Olavs Orden, Nordstjerneordenen og Dannebrogsordenen.
Referanser «Dødsfall: Høyesterettsdommer Einar Hanssen er død». Bergens Arbeiderblad, 25. mars 1952, side 5.
Litteratur Studenterne fra 1892. Kristiania, 1917 Gyldendals ett-binds konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal, 1967
Kategori:Norske jurister Kategori:Sorenskrivere Kategori:Norske høyesterettsdommere Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden Kategori:Nordstjerneordenen Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen Kategori:Personer fra Nesodden kommune