Den armenske rettskrivningsreformen er en rettskrivningsreform for armensk som ble gjennomført i Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk mellom 1922 og 1924. Den brukes ikke blant den armenske diasporaen, som bruker vestarmensk, og ikke av armenske samfunn i Iran som snakker østarmensk. Disse fortsetter å bruke klassisk armensk rettskrivning. Selv om rettskrivningen er knapt brukt av armenere utenfor Armenia og de tidligere Sovjetstatene, så er det den eneste offisielle rettskrivningen for armensk i Armenia.
Historie Eksempler på endringer gjort i reformenTidligere stavemåteReformert stavemåte
En av de mest betydningsfulle og suksessfulle oppgavene Sovjetunionen tokk på seg var å øke lese- og skriveferdigheter i den generelle befolkningen. Denne prosessen begynte i 1920-årene og var en av grunnene til at det var et ønske om å reformere armensk rettskrivning. Denne rettskrivningen og andre pedagogiske reformer førte til nesten 90 % lese- og skrivekyndighet i Armenia innen starten av 1950-årene. Selv om måten armensk ble skrevet på ble endret av denne reformen, var ikke reformen en ren forenkling av armensk rettskrivning. Den opprinnelige rettskrivningen er ellers kjent som klassisk rettskriving (armensk: , dasakan ughghagrutjun), og noen ganger referert til som masjtotsisk rettskriving (), oppkalt etter Mesrop Masjtots, som lagde det armenske alfabetet i 405.
Sosiale og politiske problemer Helt siden etableringen av den tredje armenske republikken i 1991, som erklærte seg uavhengig fra Sovjetunionen og ble til dagens Armenia, har det vært en mindre bevegelse i armenske akademiske kretser for å gjeninnsette den klassiske rettskrivningen som offisiell rettskrivning i Armenia. Noen medlemmer av den armenske kirke støtter også bruk av den klassiske rettskrivningen. Imidlertid sees det som unødvendig i offentlige kretser og blant den generelle befolkningen å angre på en hundre år gammel armensk rettskrivningsreform.
Endringer I de tilfeller hvor uttalen av ord har endret seg over tid, bør man skrive som man ville uttalt det. Dette gjelder bokstavparene og , og , i tillegg til diftongene og յ, og , og , og og .
I tillegg er noen mer komplekse endringer også gjort: Diagrafen /u/ ble til en fullstendig og uavhengig bokstav i det armenske alfabetet. Den har den 34. plassen i alfabetet. Bokstavene «» og «» ble fjernet fra alfabetet, men gjeninnsatt i 1940. Siden den gang skrives de nå bare på begynnelsen av ord, eller i sammensatte ord. eller blir henholdsvis bruk istedenfor i midten av ord. De eneste unntakene er /ov/ «hvem» og /ovkhɛɾ/ «de der (folk)» og presens av «å være»: /em/ «jeg er», /es/ «du er», /enkh/ «vi er», /ekh/ «dere er», /no/ «de er». Bokstaven «» er ikke lenger en selvstendig bokstav, men bare som en del av diagrafen «». I dens sted skrives «». Ligaturen «» ble først ble avskaffet, men i 1940 ble den gjeninnført som en fullstendig og uavhengig bokstav. Den har den 37. plassen i alfabetet. Noen ord som opprinnelig ble skrevet med «» er nå skrevet med denne bokstaven. I verbbøyninger (både i indikativ og kondisjonalis) er «» lagt til (uten apostrof før vokaler eller «» før konsonanter).
Referanser
Eksterne lenker Nettside for å konvertere armensk tekst til eller fra de armenske rettskrviningene
Kategori:1920-årene i Sovjetunionen Kategori:1900-tallet i Armenia Kategori:Armensk