Adolf Fridtjof Lindvik (født 10. juni 1886 i Sagesund i Dypvåg, død 22. mai 1946) var en norsk jurist og professor ved Universitetet i Oslo.
Adolf Lindvik var sønn av kjøpmann Martin Ellingsen Lindvik og Fanny Nilsen. Han tok examen artium på latinlinjen fra Ragna Nielsens skole i 1909 og ble cand. jur. i 1917. Fra 1919 til 1921 studerte han rettsvitenskap i Paris og Leipzig, og tok den juridiske doktorgraden i 1924 med en avhandling om Prætors rettsskapende virksomhet. Han var den første nordmannen som tok doktorgraden på et emne fra romerretten. I 1926 ble han utnevnt til professor i rettsvitenskap med romerrett som spesialfelt. Dette professoratet hadde stått ubesatt siden Marcus Pløen Ingstads død i 1918. Fagområdet hans ble senere utvidet til antikkens rettshistorie.
I 1942 satt Lindvik på Grini fra 14. april til 18. august. Han omkom i Snarø-ulykken 22. mai 1946, da han var på vei til Helsingfors for å holde et foredrag.
Utmerkelser Lindvik ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1943.
Referanser
Litteratur Studentene fra 1909. Oslo: Grøndahl, 1934 Leiv Amundsen: Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo 1957–1957. Oslo: Aschehoug, 1957
Kategori:Norske jurister Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi