thumb|250px|Kobberstikk viser noen av de dominerende planter fra tidlig karbon. Kullsumper var en type våtmarksystemer som dekket mye av Jordas tropiske områder i slutten av karbon og den påfølgende perioden perm.Cleal, C. J. & Thomas, B. A. (2005). "Palaeozoic tropical rainforests and their effect on global climates: is the past the key to the present?" Geobiology, 3, p. 13-31. Etter hvert som organisk materie fra disse skoger ble brutt ned ble det akkumulert enorme forekomster av torv, som senere ble til kull. Særlig i Europa og Nord-Amerika er disse kulleiene dominerende, og har gitt navnet til karbonperioden eller kullperioden.
Karbonen i torvlagene kom fra karbondioksid i atmosfæren som var splittet opp gjennom fotosyntese. Samtidig ble oksygenet sluppet ut i atmosfæren. Denne prosessen økte oksygennivået betydelig, kanskje så høy som til 35 %. Dette tillot dyr med ineffektive luftveier systemer å bli mye større enn i dag. Det mest kjente eksemplet på dette er kjempeøyenstikkeren Meganeura, som hadde et vingespenn på 70 cm eller mer.''
Utbredelse thumb|250px|Bregner og trebregner. Omtrent slik har sumpskogene i perm tatt seg ut Kullsumpene dekket av tropisk Euramerica (Europa, østlige Nord-Amerika og nordvestre Afrika) og Cathaysia (hovedsakelig Kina). Klimaendringer herjet disse tropiske regnskoger i løpet av karbon-perioden. I slutten av karbon forsvant store deler av dette økosystemet i den karbonske regnskogskollapsen på grunn av kjøligere og tørrere klima. Dette klimaet førte til at sumpsystemet først ble fragmentert, og deretter kollapset som økosystem. I resten av karbon var kullsumpene begrenset til refugier i Sentral-Europa og Nord-Amerika.
Ved overgangen til perm gjennomgikk kullsumpene en ny oppblomstring, og spredte seg spesiell i Øst-Asia, særlig Kina. Økosystemet tok seg imidlertid aldri virkelig opp igjen i Euramerica. De kinesiske kullsumpene fortsatte å blomstre godt inn i perm. Denne oppblomstring av kullsumpene på slutten av karbon ser ut til å ha falt sammen med en reduksjon av globale temperaturer og en nydannelse av omfattende iskapper i sørlige deler av Gondwanaland. Dette kan skyldes reduksjon av drivhuseffekten som den massive avleiringen av karbon fra atmosfæren førte til.
Referanser
Kategori:Landformer