New York (delstat)

New York, formelt State of New York, er en delstat i USA. Hovedstaden er Albany, men den største byen er New York.

Historie Før-europeisk tid thumb|Historiske mohikanerterritorier. thumb|De ulike irokeserstammenes historiske territorier. Da europeerne først kom til området som i dag er New York, var det befolket av to grupper innfødte amerikanere. Disse var den algonkintalende-indianerstammen mohikanere, som tradisjonelt befolket den øvre delen av Hudsondalen oppover langs Hudsonelven, munseestammen, og ulike irokeserstammer som mohawker, oneidaer, onondagaer, cayugaer og senecaer.

Europeisk utforskelse og bosetning

Den første europeeren man kjenner til som besøkte New York var den italienske oppdageren Giovanni da Verrazzano. Han utforsket Nord-Amerikas kyst på oppdrag for den franske krone. Verrazzano utforsket dagens New York Harbor, i tillegg til Block Island og Narragansett Bay i Rhode Island.

I 1609 seilte den engelske oppdageren Henry Hudson, på oppdrag fra nederlandske myndigheter, nedover langs Nord-Amerikas kyst, fra Nova Scotia i dagens Canada i nord til Chesapeake Bay i sør. Hudson og mannskapet utforsket områdene rundt dagens New York, Maine og Cape Cod, og de seilte opp elva som i dag bærer Hudsons navn, Hudsonelva. De dro så langt nord som til dagens Albany. Langs elvens bredd møtte de flere innfødte amerikanske folk.

Noen få år etter Henry Hudsons utforsking av området, i 1614 eller 1615, etablerte nederlenderne den lille bosetningen Fort Nassau i nærheten av dagens Albany, ved Hudsonelva. Den var oppkalt etter det europeiske fyrstehuset Oranien-Nassau (Oranje-Nassau). Bosetningen ble etablert for å drive pelshandel med indianerstammene i området. Den ble bygget på øya Castle Island i Hudsonelva, like ved vestbredden, ikke langt fra områdene indianerne bodde i. Et stort problem var at den lille bosetningen ble oversvømt hver vår, og i 1618 ble nederlenderne tvunget til å forlate den.

thumb|Kart over Ny Nederland. I 1624 etablerte de Fort Orange (nederlandsk: Fort Oranje). Fort Orange ble den første permanente europeiske bosetningen i New York. Bosetningen ble etablert i området hvor Fort Nassau tidligere var, like ved dagens Albany, men denne gangen noen kilometer nord for den tidligere bosetningen, og sør for samløpet mellom elvene Hudson og Mohawk. Fort Orange var som dens forgjenger oppkalt etter huset Oranien-Nassau.

thumb|left|Ny Amsterdam var Ny Nederlands hovedstad. I 1625, ble bosetningen Ny Amsterdam (nederlandsk: Nieuw-Amsterdam) etablert på den sørlige halvdelen av øya Manhattan. Ny Amsterdam fungerte som hovedstad for den nederlandske kolonien Ny Nederland (nederlandsk: Nieuw-Nederland) som strakte seg fra Cape Cod i nord til Delmarvahalvøya i sør. I 1626 kjøpte Peter Minuit øya Manhattan fra de lokale indianerne. Han betalte dem 60 nederlandske gylden. De nederlandske nybyggerne og svarte slaver eid av Det nederlandske ostindiske kompani delte opp øya i gårder. Alle bygningene, vindmøllene og husdyrene var eid av Det nederlandske ostindiske kompani, og ble leid ut til innbyggerne på øya. Nederlenderne etablerte flere bosetninger oppover langs Hudsonelva, men deres interesser lå mer i handel enn i permanent jordbruk, og de nederlandske bosetningene langs Hudson satte ikke noen dype historiske spor i ettertid av deres kolonitid.

Britisk overtakelse og styre thumb|left|Kart over New York-provinsen. I 1664 ankom en engelsk flåte New York Harbor. Ny Amsterdams guvernør, Peter Stuyvesant håpet han kunne stå imot engelskmennene, men han var en upopulær leder blant folket og de ønsket ikke å kjempe mot engelskmennene for han. Den nederlandske regjeringen hadde eller ingen ønsker om å nedkjempe britene, så Stuyvesant var nødt til å overgi seg uten kamp.

thumb|left|Stadt Huys (nederlandsk for rådhus), rådhuset i Albany, ble New Yorks regjeringssete. Under engelsk styre ble Ny Amsterdam omdøpt til New York, til ære for Jakob, hertug av York. Området som tidligere var Ny Nederland ble også omdøpt til New York, og den nye kolonien ble kjent som New York-provinsen og var en del av de tretten kolonier. Selv om England overtok styret av kolonien, vokste den sakte. De engelske og nederlandske kolonistene levde fredelig side om side i New York.

I 1673, under den tredje anglo-nederlandske krig, havnet New York igjen i nederlandske hender, da de kom seilende inn i havnen med en flåte på 21 skip og tok over byen. Under ledelse av Anthony Colve skiftet New York navn til Nieuw Oranje (New Orange). Nederlenderne hadde kontroll over byen i omtrent ett år, før krigen mellom England og Nederland ble avsluttet etter at Westminstertraktaten ble undertegnet i 1674. Da ble New York underlagt britene for godt.

I 1698 hadde New York-kolonien ca 18 000 innbyggere. To tredeler av innbyggerne bodde i og rundt New York City. Før den amerikanske revolusjonen hadde folketallet steget til 163 000, og nå bodde en tredel av innbyggerne i New York City, men New York var bare den syvende største av de amerikanske koloniene. Nederlandsk kultur var fortsatt sterk i New York City og Albany. Det hadde også blitt etablert flere tyske samfunn i New York innen den tiden.

1700-tallet

Mange av slagene under den amerikanske uavhengighetskrigen sto i New York, blant annet på grunn av at kolonien hadde flere innbyggere som var lojale mot den britiske kronen enn de andre koloniene i Nord-Amerika. Den 10. mai 1775 overrasket en gruppe patrioter ledet av Ethan Allen en britisk garnison stasjonert på festningen Fort Ticonderoga i New York. De tok kontroll over festningen uten å avfyre et eneste skudd. Dette var den aller første amerikanske seieren under uavhengighetskrigen.

thumb|Slaget ved Long Island i 1776. Ikke lenge etter at USAs uavhengighetserklæring ble underskrevet 4. juli 1776 ble slaget ved Long Island utkjempet i Brooklyn på Long Island den 27. august. Dette slaget var det aller største under hele uavhengighetskrigen, og endte til slutt med britisk seier. Slaget ved Long Island var det første slaget under felttogene i New York og New Jersey. Det hele endte med at britene tok kontroll over New York City, og de okkuperte byen fram til krigens ende i 1783. New York var strategisk viktig for britene, i tillegg til at byen hadde en stor og viktig havn.

Den 11. november 1783 ble de siste britiske troppene evakuert fra New York City, som de hadde okkupert og hatt kontroll over siden 1776. Dette var den siste britiske militære stillingen i USA.

Delstaten New York ratifiserte grunnloven som erstattet konføderasjonsparagrafene den 26. juli 1788, og ble den 11. delstaten (av de opprinnelige 13) som gjorde dette. I 1789 ble George Washington tatt i ed som USAs første president under en seremoni i New York City, som dessuten ble landets første hovedstad. Byen var hovedstad fram til 1790. New Yorks første delstatshovedstad var Kingston, som ble hovedstad i 1777. I 1797 ble hovedstaden flyttet til Albany.

1800-tallet Den amerikanske revolusjonen, uavhengighetskrigen og 1812-krigen stanset midlertidig den planlagte utvidelsen av New York mot vest. Etter hvert fortsatte utvidelsen da flere personer flyttet rundt og bosatte seg i hele staten. i 1810 hadde New York City blitt en av landets viktigste havner. Byen og dens havn ble spesielt viktig for bomullsindustrien: Bøndene i sør sendte bomull til bryggene i East River, bomullen ble fraktet til Manchester og andre engelske industribyer, og ferdige tekstiler ble sendt tilbake til USA. I 1825 åpnet Eriekanalen mellom Hudsonelva og Eriesjøen, med forbindelse til resten av De store sjøer. Dette bidro til større vekst og industri i regionen, og byer som Rochester, Buffalo, Syracuse og Utica vokste raskt fram.

thumb|left|Brooklyn Bridge under bygging. Under folketellingen i 1800 var New York den tredje største delstaten i unionen, bak Virginia og Pennsylvania. Innen ti år hadde New York gått forbi de to statene, og var da størst.

I 1883 ble broen Brooklyn Bridge i New York City åpnet, som knytter Brooklyn med Manhattan. I dag er broen en av de mest kjente av New York Citys byggverk. Det samme er Frihetsgudinnen, som ble avduket i 1886. Frihetsgudinnen står på Liberty Island ved munningen av Hudsonelva, og ble gitt i gave fra det franske folk til det amerikanske folk som et symbol på landenes vennskap.

Fra 1892, og helt fram til 1945 kom hele 12 millioner immigranter til Ellis Island, en liten øy i New York Harbor, utenfor New Jersey. Immigrantene kom hovedsakelig fra Europa, og ønsket et bedre liv i USA. Store deler av immigrantene slo seg ned i og rundt New York, og førte til mer vekst i områder.

1900-tallet thumb|Byggingen av Flatiron Building. I 1902 ble New Yorks første skyskraper ferdigstilt, Flatiron Building. Senere sto også to andre av New Yorks mest kjente skyskrapere ferdig, Empire State Building og Chrysler Building.

I 1929 var det et børskrakk på Wall Street i New York. Etter en periode med sterk økonomisk vekst i hele USA, gikk det etter børskrakket nedover, og innledet det som er kjent som den store depresjonen utover 1930-tallet Etter at andre verdenskrig var slutt i 1945, startet en vekst i sosiale tjenester og utdanning i New York, samtidig som industrien i delstaten gikk nedover. Dette førte til en vanskelig finansiell situasjon i New York, og New York City unngikk så vidt konkurs i 1975. Deretter ble skattene senket og delstatens økonomiske base utvidet, som førte til en oppgang i New Yorks økonomi inn mot det 21. århundre.

2000-tallet

Den 11. september 2001 ble de to tvillingtårnene i Verdens handelssenter i New York City angrepet av terrorister tilhørende terrorgruppen Al-Qaida ledet av Osama bin Laden. Terroristene kapret fire fly, som de fløy inn i de to bygningene i New York, samt The Pentagon i hovedstaden Washington D. C.. Det siste flyet krasjet i bakken i Shanksville i Pennsylvania, mest sannsynlig var målet Det hvite hus eller andre steder i eller ved Washington. Nærmere 3000 mennesker døde i angrepet.

Geografi thumb|Mount Marcy er New Yorks høyeste fjell or ligger i fjellkjeden Adirondack. thumb|Bear Mountain Bridge over Hudsonelva. New York grenser mot delstatene Vermont, Connecticut, Massachusetts, Rhode Island, New Jersey og Pennsylvania i USA og provinsene Ontario og Québec i Canada.

Naturgeografi New York domineres av fjellkjeder, de fleste tilhørende til Appalachene, som strekker seg langs USAs østkyst, helt nord til Canada. Sørvestlige deler av delstaten dekkes av Alleghenyplatået. I den sørøstlige delen av New York ligger Catskillfjellene. Fjellkjeden ligger vest for Hudsonelva, mellom New York City i sør og Albany i nord. Helt nord i delstaten ligger Adirondackfjellene. New Yorks høyeste fjell, Mount Marcy (1629 meter over havet) ligger i denne fjellkjeden.

De største og mest kjente elvene i New York er Hudsonelva, Mohawkelva og Geneseelva. Hudson starter i Hendersonsjøen i Adirondackfjellene og munner ut i Upper New York Bay. Elva danner også grensen mellom New York og New Jersey ved bydelene Bronx og Manhattan i New York City. Mohawk starter ved Ava i Oneida County og munner ut i Hudsonelva ved Albany. Genesee starter i Pennsylvania, New Yorks nabostat, og renner nordover og munner ut i Ontariosjøen ved byen Rochester nord i New York.

thumb|left|St. Lawrence-elva ved Alexandria Bay i New York. Elva Delaware starter i Mount Jefferson i New York, og danner grensen mellom New York og Pennsylvania et stykke. Niagaraelva mellom Eriesjøen og Ontariosjøen danner grensen mellom Ontario i Canada og New York. Her ligger Niagarafallene, en rekke brede fosser, som er de mest vannførende i Nord-Amerika. Flere broer krysser elven mellom byene Niagara Falls i Ontario og Niagara Falls i New York. Elva St. Lawrence ligger også på grensen mellom New York og Ontario.