miniatyr|En Silver City Bristol Freighter på Tempelhof internasjonale lufthavn i Berlin 1954. miniatyr|Silver City Bristol 170 Superfreighter laster inn en bil i Southampton, 1954. miniatyr|Silver City Bristol 170 Freighter på Manchester lufthavn, 1955. Silver City Airways var et uavhengig privat, britisk flyselskap dannet i 1946. Navnet Silver City ble avledet fra den australske gruvebyen i Broken Hill, hvor Zinc Corporation hadde hovedkontor. Silver Citys første kommersielle fly forlot London Heathrow lufthavn til Sydney via Johannesburg på slutten av 1946. Året etter leide Silver City sin første Bristol Freighter, flyttet sin base til Blackbushe og deltok i lufttransport av hinduistiske og muslimske flyktninger mellom Pakistan og India.<ref name="SilverCity_creation_41">Aircraft (Gone but not forgotten.</ref>English-Australian charter, Civil Aviation News, Flight International, 19 December 1946, p. 683Silver City Airways — The Company: Why 'Silver City'? I 1948 ble Silver City overført fra Zinc Corporation til British Aviation Services.From all quarters, Another air-sea merger, From all quarters, Flight International, 19 February 1954, p. 158 I juli samme år åpnet flyselskapet verdens første bilferge-flyvning over Den engelske kanal mellom Lympne Airport og Le Touquet Airport.Aircraft (Gone but not forgotten. I 1948–49 deltok Silver City i Berlin Airlift.Silver City Airways — The Company: Aid to Berlin I 1949 ble det dannet et fransk søsterselskap.Silver City Airways — The Company: The End of the Adventure
I 1953 fikk Silver City sin første Bristol SuperfreighterSilver City Airways — The Company: The Superfreighter Arrives, og året etter flyttet selskapet til en ny, permanent base på Lydd Ferryfield, Englands første nybygde flyplass etter andre verdenskrig.Duke of Edinburgh with Silver City — First Visit to a British Private Airline, Flight International, 13 April 1956, p. 409High Risk: The Politics of the Air, Thomson, A., Sidgwick and Jackson, London, 1990, p. 74Silver City Airways — The Company: A New Home Samme år ble Silver City Airways overtatt av Peninsular and Oriental Steam Navigation Company (P&O).Fly me, I'm Freddie!, Eglin, R. and Ritchie, B., Weidenfeld and Nicolson, London, 1980, p. 75A Bigger British United, Air Commerce, Flight International, 1 February 1962, p. 158A Bigger British United, Air Commerce. På midten av 1950-tallet hadde Silver City blitt den største fraktoperatør i Storbritannia, mens årlige passasjerer på dets "Ferryfield" hadde nådd ¼ million i løpet av denne tiden, hadde selskapet også startet en flyferge mellom Skottland og Irland og til/og fra Midlands.News Report — Government blocks plans, South East Business, May 2010, p. 13 På denne tiden startet selskapet «Silver Arrow», en London—Paris jernbane-fly-buss/jernbane over Den engelske kanal mellom Lydd og Le Touquet. I 1957 hadde de transportert en million passasjerer over kanalen. Sommeren 1958 hadde Silver Citys "Ferryfield"-base registrert flere flybevegelser enn andre britiske flyplasser. Dette året markerte Silver Citys første ti-år med fergeflyvning, hadde gjennomført 100 000 flyvninger, transportert over 200 000 kjøretøyer, ¾ million passasjerer med 200 flyvninger daglig i høysesongen. I 1959 overtok Silver City dets søsterselskap Britavias Handley Page Hermes-flåte og Manston-basen. Samme år begynte de å fly for oljeindustrien i Libya.Aeropla— Matters of moment: B.U.A. Link with Silver City, Vol. 102, No. 2623, p. 8, Temple Press, London, 25 January 1962 Andre ti-år Gjennom 1960-tallet gjennomførte Silver-City 40 000 årlige Kanal-kryssinger, transporterte 220 000 passasjerer og 90 000 biler, mens frakt nådde 135 000 tonn i året. Den følgende sommeren avtalte flyselskapet en fransk rival om å del-finansiere byggingen av et jernbanespor mellom Le Touquet lufthavn i nærheten jernbanens hovedlinje for å redusere reisetiden fra/til Paris.Aircraft (Gone but not forgottenn. Uholdbare tap som følge av tap i den Libyske oljeindustrien, kontraktstap, økende konkurranse fra roll-on-roll-off-ferger og mangel på egnet erstatning for de aldrende Bristol Freighters, resulterte i økende økonomiske problemer og kulminerte med at Silver City ble overtatt av British United Airways' (BUA) holdingselskap, Air Holdings i 1962.The ATL-98 Carvair: A Comprehensive History of the Aircraft and All 21 Airframes — 1: Corporate History - Channel Air Bridge, Dean, W.P. and O'Callaghan, M., McFarland & Co., Jefferson, N.C., USA, 2008, pp. 19, 35
Historie 1940 I 1946 kom Air commodore Griffith James ("Fiffi") Powell i kontakt med W. S. Robinson, formann for det London-baserte gruveselskapet The Zinc Corporation. Dette møtet resulterte i at Robinson utnevnte Powell som Zinc Corporations rådgiver.
En av Powells første besøk som styreleder tok ham til Broken Hill i Australia, også kjent som Silver City. Dette besøket resulterte i beslutningen om å sette opp en ny flyoperatør til å tjene gruveindustrien. Dette fikk navnet Silver City.
Silver City Airways ble stiftet 25. november 1946. Britiske Aviation Services (BAS), et tidlig etterkrigs flyselskaps holdingselskap og operatør, ble en av Silver City selskapets aksjonærer og i utgangspunktet tok en 10 % eierandel. Air Commander Griffith James Powell ble den første administrerende direktør både i BAS og Silver City.
Silver Citys første base var på Langley Aerodrome.
Flyselskapets første flåte bestod av fire tidligere militære Douglas Dakota og tre Avro Lancaster, en 13-seters sivil versjon av Lancaster Mark 3 bombefly. To av de sistnevnte var nye fly som var blitt bestilt av British South-American Airways (BSAA).
Lancaster G-AHBW var selskapets første kommersielle fly. Dets første flyvning gikk fra London Heathrow lufthavn til Sydney via Johannesburg i november 1946. Dette ble etterfulgt av lignende operasjoner til Johannesburg via Karachi og til Malta før året var omme.
I oktober 1947 ble Silver City involvert i transport av hinduistiske og muslimske flyktninger mellom Pakistan og India etter subkontinentets deling av Britisk India. Denne operasjonen utgjorde det unge selskaps første store engasjement. I begynnelsen ble disse hjemreisene foretatt med fire Dakotas. På korte turer ga myndighetene Silver City tillatelse til å øke grensen for maksimum antall passasjerer. I stedet for 28 fikk de lov til å ta med 52, for å frakte så mange så raskt som mulig.
Også dette året flyttet Silver City sin base til Blackbushe Airport som følge av at Langley ble nedlagt på grunn av Heathrows utvidelser. Bristol Freighter inn i flåten Også i 1947 leide Silver City sin første Bristol Freighter fra produsenten for å erstatte et av de fire Dakota som opprinnelig hadde vært allokert til repatriering i det indiske subkontinentet. Da denne Freighter tidligere hadde blitt operert av Silver City, ble det gitt tillatelse til å øke det maksimale antall passasjerer. Den kunne frakte over normal grense på 32. Faktisk fraktet denne flytypen ofte over 100 passasjerer per flygning, noe som resulterte i en total av 1 105 evakuerte med bagasje som ble transportert i Silver Citys Bristol Freighter over en periode på ni dager. Flyselskapets Bristol Freighter-flåte ble snart utvidet til fire fly. Disse Freighter skulle spille en viktig rolle i selskapets utvikling de kommende årene. Powell innså at Bristol Freighter kunne tilpasses til å fly bileiere med sine biler fra Storbritannia til Kontinental-Europa og Kanaløyene. Denne "air-fergen" ville tillate britiske feriegjester å unngå lang venting på ferger og tidkrevende turer i grovt farvann.
7. juli 1948 utførte en Silver City Bristol Freighter den første kanalkryssingen mellom Lympne i nærheten av Folkestone i Kent og Le Touquet på Frankrikes nord – Côte d'Opale-kysten, med god veiforbindelser henholdsvis fra og til London og Paris. Den nye tjenesten var først på sesongmessig charter basis, men ble året-rundt rute i 1949. I begynnelsen var det en fast sum på 32 pund en vei, for en gruppe på fire med bil over kanalen. Da British European Airways (BEA) tilbød passasjerer som reiste uten biler rimeligere pris, ble en ny billettstruktur innført. For eksempel ble en gruppe på fire med en liten bil belastet 27 pund, mens tilsvarende billettpris for fire personer med en stor bil var 32 pund. Ved utgangen av 1949 ble denne operasjonen fullt utnyttet og fem Freighters transporterte 2 700 biler og 10 000 passasjerer. Disse tallene representerte en betydelig økning fra året før da bare 178 biler med passasjerer, samt noen motorsykler og sykler var blitt transportert ved slutten på sesongen i september.
Samme år solgte Zinc Corporation sin eierandel i Silver City til BAS, noe som gjorde det til selskapets eneste eier. Silver City ble senere BAS' største operasjonelle divisjon.
Silver City deltok i 1948–49 Luftbroen til Berlin med en Bristol Freighter i september 1948.Bristol 170 Mk IIA G-AHJC on the Berlin Airlift (photo). På grunn av stort behov for flere sivile fly, leide flyselskapet ytterligere to Freighters fra Bristol Aeroplane Company. Etter den tid ble sivile bidrag til Berlin skalert ned i februar 1949, og selskapets tre Bristol Freighter var de siste tomotors passasjerfly som deltok i denne operasjonen. Da det kom til en slutt, hadde firmaets Freighter fløyet totalt om lag 800 timer. Fransk samarbeid I februar 1949 opprettet Silver City et fransk søsterselskap med hovedkontor i Paris for å styre bilfergenes avganger fra Le Touquet. Det nye selskapet ble registrert under navnet Société Commerciale Aérienne du Littoral (SCAL). En rekke Silver City-fly ble det registrert i dette selskapet. Disse ble overført til det franske luftfartøyregister. I tillegg ble det inngått en avtale med Automobile Club de France som ble Silver City og SCALs offisielle representant i Frankrike. Disse trinnene var nødvendige for å sikre fransk godkjenning for å holde de sesongmessige charterfly som Silver City hadde operert på denne ruten, til å bli et ruteselskap.The ATL-98 Carvair: A Comprehensive History of the Aircraft and All 21 Airframes — Part I: Getting off the ground, Dean, W.P. and O'Callaghan, M., McFarland & Co., Jefferson, N.C., USA, 2008, p. 12Fleet List 4 - Société Commerciale Aérienne du Littoral (SCAL) and Compagnie Air Transport (CAT)Airliner Classics (Silver City Airways.
1950-tallet I 1950 hadde antall biler og passasjerer med Silver Citys kanalruter omtrent blitt doblet til 5 000 biler og 24 000 passasjerer.
For å oppmuntre til mer trafikk mellom Lympne—Le Touquet-bilfergen, reduserte Silver City billettprisene med virkning fra september 1950. Prisen for biler opp til 3,5 meter lange ble kuttet fra 27 til 19 pund mens for større kjøretøyer falt den fra 32 til 25 pund. Denne reduksjonen i Silver Citys billettpriser var bare litt høyere enn Dover—Calais-fergebilletter til British Railways, og sammen med tidligere reduksjon for sykler og motorsykler var det en alvorlig konkurrent til jernbanen.From September 19th Silver City Airways.
Suksessen med Silver Citys ferge Lympne—Le Touquet resulterte i en senere introduksjon av flere ruter over den engelske kanal og til andre deler av Storbritannia.Silver City Airways — The Company: Silver City Looks EastSilver City Airways — The Company: The Air Ferry Emerges
I de kommende årene fulgte Silver City en policy om kontinuerlige reduksjoner for å fylle den ekstra kapasiteten på sitt voksende flyfergenettverk. Dette inkluderte nye bilferger mellom Southampton (Eastleigh) og Cherbourg, samt mellom Southend og Oostende, og en DC-3 passasjerrute knyttet Gatwick med Le Touquet. Begge disse startet våren 1952, mens passasjerruten ble innviet året etter. Som et resultat av dette ble antall fraktede kjøretøy doblet fra 5 000 til 10 000 mellom 1950 og 1952, og firedoblet til 40 000 ved utgangen av året. Dette var som følge av en gjennomsnittlig 40 % reduksjon i billettprisen.Ferry fares cut again, Civil Aviation, Flight International, 1 January 1954, p. 23