Frederick Alfred Laker (født 6. august 1922, død 9. februar 2006) var en engelsk luftfartsentreprenør, best kjent for grunnleggelsen Laker Airways i 1966 som gikk konkurs i 1982. Han er kjent som «Freddie Laker». Han var en av de første eierne av et flyselskap som innførte «no-frills», en forretningsmodell som siden har vist seg å være svært vellykket over hele verden med flyselskaper som for eksempel Southwest Airlines, Ryanair, easyJet, AirAsia og WestJet.
Biografi Laker kom fra Canterbury i Kent og gikk på Simon Langton Grammar School hvor han ble utvist, før han startet å arbeide innen luftfart for Short Brothers i Rochester. Han deltok i Air Transport Auxiliary under og like etter andre verdenskrig (1941–46). Han arbeidet deretter en kort tid for British European Airways (BEA) og London Aero Motor Services (LASM).Fly me, I'm Freddie!, Eglin, R. and Ritchie, B., Weidenfeld and Nicolson, London, 1980, p. 12 Etter å ha lånt 38 000 pund fra en velstående venn på toppen av sin egen sparekapital på 500 pund, gikk han inn i en virksomhet som solgte materiell fra overskuddsfly. Under den sovjetiske blokaden av Vest-Berlin i 1948–49, hvor alle grunnleggende forsyninger måtte flys inn til Vest-Berlin, blomstret hans virksomhet. Dette arbeidet ga fortjeneste nesten umiddelbart for hans fly og ansatte. Denne perioden så ofte Laker som den beste i sitt liv, og han fløy flyene selv.Cosmopolitan («I'm Freddie, Fly me!»
I 1954 gikk han inn i ny virksomhet og etablerte Channel Air Bridge, hans andre eventyr i luftfarten. De fløy biler med passasjerer i Bristol Freighter fra Southend internasjonale lufthavn til Calais.
I 1958 solgte han Air Charter, Aviation Traders og Channel Air Bridge til Airwork. De tre selskapene dannet Airwork-gruppen i 1959. Etter Airwork–Hunting-Clan-fusjonen i 1960 ble han administrerende direktør i British United Airways.Fly me, I'm Freddie!, Eglin, R. and Ritchie, B., Weidenfeld and Nicolson, London, 1980, p. 54
Han forlot British United i 1965 og dannet sitt eget flyselskap – Laker Airways i 1966, som i starten opererte charterflyvninger med et par turbopropfly kjøpt brukt fra British Overseas Airways Corporation: BOAC Flyenes dekor var en blanding av sort og rødt med et kraftig LAKER-logo på halefinnene og siderorene. Han tilbød et splitter nytt, revolusjonerende konsept av rimelige flyvninger, hvor passasjerer kjøpte sine billetter på avreisedagen, så vel som å kjøpe sin egen mat om bord. Disse flygingene ble operert av Laker Airways og markedsført som «Skytrain».
Etter den vellykkede lanseringen av «Skytrain» i 1977, ble han slått til ridder året etter i anerkjennelse av hans tjenester til luftfarten.Now it's Sir Freddie, Flight International, 10 June 1978, p. 1740Sir Freddie Laker .
Han fikk en æresdoktorgrad fra University of Strathclyde i 1981.
Sir Freddie Laker delte sine siste år mellom sitt hjem i Princess Isle på Grand Bahama Island, hvor han hadde sin yacht «Lady Jacqueline». Sir Freddie døde i en alder av 83 år på et sykehus i Hollywood i Florida etter komplikasjoner fra en hjerteoperasjon for å implantere en pacemaker. Han etterlot seg sin fjerde kone, Jacqueline Harvey som var en tidligere flyvertinne som han giftet seg med i 1985, og også to barn. Hans datter, Elaine, var fra hans ekteskap med hans første kone, Joan, med hvem han også hadde en sønn, Kevin, som døde i 1965 i en alder av 17 år etter en ulykke med en sportsbil som Freddie hadde gitt ham til hans fødselsdag. Hans sønn Freddie Allen Laker – også en vellykket gründer – fikk han med sin tredje kone, Patricia Gates, som han også fikk en annen sønn med, men denne døde som spedbarn.
Forretningsforetak I hele sitt arbeidsliv var Laker involvert i en rekke luftfartsrelaterte virksomheter. Selv om han arbeidet for andre, fikk hans beslutninger vidtrekkende, strategiske konsekvenser for den virksomheten han arbeidet for.
Tidlig forretningsforetak Lakers tidlige etterkrigsforretninger (før 1960) omfattet:
Aviation Traders høyre|miniatyr|250x250pk|Aer Lingus Carvair laster inn en bil på Bristol Airport i England i 1965. Freddie Laker grunnla AviationTraders i oktober 1947. Det ble anlagt på Southend internasjonale lufthavn i Essex, England og spesialiserte seg på å konvertere overskuddsbombe- og transportfly til fraktfly. Dette omfattet ombygging av Handley Page Halifax bombefly til fraktfly. Seks av disse ble solgt til Bond Air Services, et tidlig etterkrigs britisk, uavhengige selskap. Bond Air Services hadde disse flyene basert på Wunstorf flyplass i Vest-Tyskland og gjennomførte omfattende flyvninger av forsyninger inn i Vest-Berlin under Berlinblokaden i 1948–49. Bond Air Services hadde også kontrakt med Aviation Traders for å bruke disse flyene. I retur fikk AviationTraders halvparten av Bond Air Services' fraktinntekter.Fly me, I'm Freddie!, Eglin, R. and Ritchie, B., Weidenfeld and Nicolson, London, 1980, p. 16
Etter slutten på Berlinblokaden i 1949, ble de fleste Halifax Laker hadde levert til ulike uavhengige selskap under luftbroen, stående vraket på hans Southend-anlegg. Han benyttet deler av disse til konvertering av flere DC-4/C-54 til Aviation Traders Carvair for flere operatører rundt om i verden. I tillegg monterte Aviation Traders ubrukte Rolls-Royce Merlin stempelmotorer i BOACs Argonaut, canadiskbygget DC-4 Argonaut. Disse var hentet fra reservedeler som Freddie Laker hadde ervervet tidligere sammen med BOACs totale flåte av Handley Page Halifax, tidligere Royal Air Force bombefly som hadde blitt konvertert til å frakte passasjerer og gods samt flere Avro Tudor som var kjøpt fra regjeringens overskuddslagre.Fly me, I'm Freddie!, Eglin, R. and Ritchie, B., Weidenfeld and Nicolson, London, 1980, pp. 38, 49 Det ble også bygget et helt nytt fly, Aviation Traders Accountant, som imidlertid vekket liten interesse og ble oppgitt.
I 1951 fikk Aviation Traders (Engineering), et søsterselskap av Aviation Traders en kontrakt med Bristol Aeroplane Company om å bygge vinger og midtseksjoner for Bristol Freighters. Fra begynnelsen av 1952 til slutten på 1955 bygde Aviation Traders (Engineering) 50 vingeseksjoner for Bristol FreightersFly me, I'm Freddie!, Eglin, R. and Ritchie, B., Weidenfeld and Nicolson, London, 1980, p. 29. I 1958 kunngjorde Laker sin beslutning om å selge både Aviation Traders og Air Charter til Airwork for 600 000 pund, pluss ytterligere 200 000 pund i henhold til verdisetting av aksjene. Avtalen trådte i kraft i januar 1959 da Aviation Traders og Air Charter sluttet seg til Airwork-gruppen.
Air Charter Air Charter var hans første flyselskap som han overtok i 1951.Airliner World – The Laker Airways Skytrain, Key Publishing, Avenel, NJ, USA, July 2005, p. 72Fly me, I'm Freddie!, Eglin, R. and Ritchie, B., Weidenfeld and Nicolson, London, 1980, p. 27 Fra starten i 1947 var Air Charter basert på Londons gamle Croydon lufthavn.Airliner World – Britain's Carferry Airlines, Key Publishing, Avenel, NJ, USA, July 2005, p. 34 Flyselskapet deltok i 1948–49 i luftbroen til Berlin. Etter luftbroen opphørte i 1949, solgte Laker Air Charters Avro Yorks som fortsatt var flydyktige til andre uavhengige selskaper, to av disse ble kjøpt av Dan-Air i 1956.Aviation News – UK and Irish airlines since 1945 (Part 34 [Dan-Air Services], Vol. 64, No. 12, p.954, HPC Publishing, St. Leonards on Sea, December 2002
Den 14. april 1955 startet Air Charter sin første flyferge mellom Southend og Calais med en Bristol Super Freighter.
I januar 1959 ble Air Charter et datterselskap i Airwork-gruppen.
Etter en rasjonalisering av Air Charter ble besetning, bakkepersonell og bilferger, sammen med Bristol 170-flåten overført i februar 1959 til den nyopprettede Channel Air Bridge. Air Charter ble absorbert inn i British United Airways i juni 1960, som et resultat av Airworks fusjonen med Hunting-Clan og flere andre nye britiske uavhengige operatører.
Channel Air Bridge Hans neste flyeventyr begynte med å transportere biler og passasjerer over den engelske kanal i 1954, i første omgang med en flåte av Bristol Freighter, tomotors, stempeldrevne fly. Disse ble senere supplert, og til slutt erstattet med større materiell, firemotors Carvairs. Carvair-konstruksjonen var basert på ombygde Douglas DC-4 stempelmotors fly. Ombyggingen innebar flytting av flyets cockpit «ovenfor» skroget (lik en 747s pukkel), for å få mer plass til flere kjøretøyer og/eller passasjerer på hoveddekket. Det omfattet også å bytte DC-4s opprinnelige haleror med et nyutviklet, større DC-7-stil ror, samt utstyre flyet med en Bristol Freighter nesetype lastedør, kraftigere bremser og et sterkere understell. Ved utgangen av 1958 solgte han Channel Air Bridge sammen med sine to andre selskaper – Air Charter og Aviation Traders til Airwork. Alle tre ble offisielt en del av Airwork-gruppen i januar 1959. I juni 1960 ble Airwork og Hunting-Clan slått sammen og dannet British United Airways. Channel Air Bridge fortsatte å opererer under sitt eget navn i mer enn to år.
1. januar 1963 ble Channel Air Bridge slått sammen med Silver City Airways. Silver City hadde startet den kommersielle fergeflyvningen for kjøretøy over kanalen i 1948.Airliner World – Britain's Carferry Airlines, Key Publishing, Avenel, NJ, USA, July 2005, pp. 33/4 Den fusjonerte enheten opererte som British United Air Ferries.
I mellomtiden hadde Laker hadde blitt utnevnt British Uniteds administrerende direktør.
I løpet av hans tid som leder (1960–65) ble British United Storbritannias største, helt privateide, uavhengige flyselskap. Det ble også Storbritannias første uavhengige flyselskap med en flåte med helt nye jetfly.
I 1961 ble British United første kunde for BAC One-Eleven kortdistanse jetfly da det plasserte en ordre på 10-serien. Laker forhandlet personlig denne kontrakten med produsenten. Dette var første gang at et uavhengig selskap hadde plassert en ordre for splitter nye jetfly. Det første av de nye One-Eleven ble tatt i bruk 9. april 1965 på flyselskapets London Gatwick—Genova-rute.C of A for BAC One-Eleven, Flight International, 15 April 1965, p. 553 Laker plasserte også en ordre for Vickers VC10-serien 1103 langdistansejet på vegne av British United. De to første flyene ble levert mot slutten av 1964. (Disse flyene skilte seg fra andre operatørers VC10 ved å ha en stor lastedør på venstre side av fremste den av skroget hvor flyets første klasseCaledonian/BUA, Flight International, 17 June 1971, p. 883 var plassert, for enkelt å endre til frakt.)A little VC10derness — Individual Histories: G-ASIX / A4O-AB
Ved utgangen av dette tiåret hadde British United en heljet-flåte, som ga den et konkurransefortrinn over dets nye uavhengig rivaler. Laker tok videre en viktig rolle for å sikre overføringen av trafikkrettigheter for BOACs tapsbringende søramerikanske ruter til Argentina, Brasil, Chile og Uruguay til British United. Flyselskapet startet disse rutene i november 1964 med sine splitter nye VC10 og klarte å gjøre ruten lønnsom i løpet av fem år.
I 1965 bestemte Laker seg for å forlate British United og danne sitt eget flyselskap etter en påstått uoverensstemmelse med British Uniteds formann, Myles Wyatt.Aeroplane – British United's expanding universe, Vol. 116, No. 2965, p. 5, Temple Press, London, 14 August 1968Fly me, I'm Freddie!, Eglin, R. and Ritchie, B., Weidenfeld and Nicolson, London, 1980, p. 58
Påfølgende forretningsvirksomhet Laker var involvert i følgende virksomheter i løpet av de senere etterkrigsårene av det 20. århundre (post-1960):
Laker Airways Laker Airways ble dannet i 1966. Dette var Lakers tredje og mest fremtredende luftfartseventyr. Laker Airways startet kommersiell flyvirksomhet i juli med en flåte av to tidligere BOAC Bristol Britannia. Disse ble senere supplert og til slutt erstattet med en ny flåte av BAC One-Eleven jet, samt et par brukte Boeing 707 jet.