Edgar Bonsak Schieldrop (1891–1965) var en norsk ingeniør og matematiker.Edgar B Schieldrop i Norsk biografisk leksikon.
Familie Han var sønn av ingeniør Bonsak Kristian Gotaas Schieldrop (1859–1919) og Anna Borum (1866–1945) og vokste opp i Kristiansand og Bergen. Faren var av Schjelderup (slekt). I 1918 giftet Edgar seg med Karen Johanssen (1893–1976), som blant annet var av slekten Midelfart. Deres sønn Bonsak Schieldrop (1927–2001) ble ingeniør og anerkjent jazzmusiker.
Utdanning og jobb Han var utdannet som bygningsingeniør ved Norges tekniske høgskole i Trondheim (1910–1916), der han ble første formann i Studentersamfundet i Trondhjem.
Fra 1919 var han dosent innen fagene mekanikk og matematikk samme sted. Edgar studerte i Paris 1920–1921 med blant annet Élie Cartan, og i Berlin 1921–1922 med Albert Einstein og Max Planck. Han ble Dr. ès sciences i 1922 i Paris på avhandlingen Sur une classification des accélérations avec applications aux théorèmes généraux. Fra 1929 til 1961 var han professor i anvendt matematikk ved Universitetet i Oslo.
Han skrev arbeider om mekanikk, hydrodynamikk og relativitetsteori, var kanskje mest opptatt av de formelle sidene ved mekanikken, og av dens aksiomatiske grunnlag. Han ble innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1927 og i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1928.
Samfunnsengasjement Han var utadvendt og engasjert i teknologiske og andre samfunnsmessige problemer. Han skrev gode og utbredte populærvitenskapelige bøker, og var kjent som en virtuos foreleser og foredragsholder. Han satt som formann i Den Polytekniske Forening (1936–1941) og var styreformann i NRK i 1940.
Schieldrop ble en viktig person innen den norske radikalismen. I 1958 trykket avisen Orientering foredraget «På skilleveien i dette angstens og håpets århundre» som han holdt i Den Norske Ingeniørforening. Foredraget dannet grunnlaget for en «viktig artikkelserie der fremtredende norske vitenskapsmenn skulle skissere en håpets vei for et samfunn som knelte under vekten av pessimisme og atomopprustning».
Som ingeniør var Schieldrop opptatt av det muliges kunst. Han skrev: «I dag må signalet lyde som i Napoleons dager: Dristighet, dristighet og atter dristighet. Realisten i dag må være en fantast! For en virkelig realist i vårt århundre er bare den som i sine vyer kan svinge seg opp på høyde med tidens mulighet». Schieldrop ville utarbeide en «realitetens eventyrbok» som han ville henge opp for verden, peke på og si: «Se, dette kan vi i dag gjøre med vår jord.»
Utgivelser
Teknikkens vidundere i fartens tidsalder (1935). To bind, 1300 sider. Om teknologifronten innen biler, tog, fly, radio og telekommunikasjon. Oversatt til flere språk. Ny utgave 1952.
Kuriosa På Nardo (Vestlia/Steinan) i Trondheim finnes det en vei oppkalt etter ham, Edgar B. Schieldrops vei. Kaféen Edgar ved Studentersamfundet i Trondhjem er oppkalt etter ham.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Alumni fra NTH Kategori:Norske matematikkprofessorer Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo Kategori:Norske forskere Kategori:Norske sakprosaforfattere Kategori:Personer fra New York City Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Kategori:Fødsler i 1891 Kategori:Dødsfall i 1965