Tycho Kielland (1854–1904) var Norsk Telegrambyrås andre leder; han overtok i 1888 både eierskap og direktørstilling etter Jens Gran, og ledet NTB fram til enken Anna Kielland og den nye direktøren Peter Helgevold måtte ta over etter hans død.
Kielland var yngste sønn av Jens Zetlitz Kielland og bror til forfatteren Alexander Kielland. Tycho vokste opp på samfunnets solside med liten grunn til å bekymre seg for egen framtid. Det gjorde han tilsynelatende heller ikke. Han slentret gjennom skole og universitet, til han endte opp med en middelmådig juridikum i 1879.
Året etter fikk han jobb i Revisionsdepartementets femte kontor. I departementet hadde han ansettelse og hevet inntekt resten av sitt liv. Sin energi brukte han imidlertid andre steder, blant annet på å skrive ubetalte musikk- og litteraturanmeldelser i Dagbladet og leve «et hyggeligt Ungkarsliv».
I 1888, 34 år gammel, tok han over i NTB, etter å ha giftet seg med Anna Schlytter og fått med svigerfaren, frimerkeforvalter Johan Christian Schlytter, som medeier. Det hektiske liv som NTB-sjef passet Kiellands lynne fortreffelig. Han kom som et friskt pust inn i det nokså departementale NTB som forgjengeren Gran etterlot seg. Kielland tilførte byrået mye, både i energi og modernisering. Han innførte sogar nymotens telefon i lokalene. Det første tiåret kunne man finne sjefen i aktivitet på kontoret fra klokken ni om morgenen til langt på natt. I hans tid ekspanderte byrået kraftig, blant annet med utbygging av egen innenrikstjeneste.
Levemannen Kielland preget nok også en del av arbeidsstilen på kontoret. Der var det slett ingen traurig ni-til-fire-tralt. Da NTB måtte jobbe natt i forbindelse med et tysk valg sommeren 1893 meldte Kielland for eksempel entusiastisk til sin gode venn Ritzau i København at kontoret ble holdt oppe «med Pauker og Trompeter, Conjak og vand og lignende udover natten».
Hans høye sigarføring fungerte ikke like bra da norsk avisverden gikk inn i dårligere tider rundt århundreskiftet. Han - og NTB - endte snart opp i et alvorlig økonomisk uføre. Selv ble han mer og mer preget av livstretthet. I 1904 så han ingen annen utvei enn «å gå inn i døden frivillig», som det heter i NTBs 100-årsberetning.
Han skjøt seg på kontoret sitt. Kristianiakrakket hadde skapt vanskelige tider, og høye takster på bruk av telegraf. Men konjakk og damer var del av problemet; ikke minst at han hadde tatt opp store lån med - sikkerhet i Kielland-familiens eiendommer i Stavanger. Enken Anna, med støtte fra faren sin, reddet Kielland-familien fra økonomisk katastrofe da hun overtok NTB.Håkon Gundersen: «Drama i saklighetens høyborg», Morgenbladet, 1. september 2017 Sammen med sin nye direktør Peter Helgevold klarte hun på få år å rette opp den økonomiske miseren og gjøre byrået lønnsomt igjen.
Tycho Kielland var bror av forfatteren Alexander Kielland. Anna og Tycho Kielland fikk sønnen Fritz Kielland (1887-1929).«Fritz Kielland», vestraat.net
Referanser
Kilder Helge Giverholt: Nyhetsformidling i Norge: 1867-1967, NTB Oslo 1967
Litteratur Alf R. Jacobsens bok Først med det siste inneholder mye stoff om Tycho Kiellend
Kategori:NTB