De fem historiske bispesetene i Norge omfatter de katolske dioecesis (bispedømmer) som ble opprettet i Norge fra kristningen av Norge i høymiddelalderen og som eksisterte inntil reformasjonen i 1537. Allerede før Norge fikk egen erkebiskop ble de første bispedømmene ble opprettet av Olav Kyrre Haraldsson omkring 1068, mens biskopene fikk sine faste bispeseter i byene noe senere: Dioecesis Bergensis - bispesete i Biargina, Dioecesis Nidrosiensis - bispesete i Nithirosa, Dioecesis Osloensis - bispesete i Alpsa. I det neste århundret ble antallet katolske bispedømmer i Norge utvidet til fem, ved opprettelsen av: Dioecesis Stavangrensis - bispesete i Stavanger, utskilt fra Bjørgvin 1125. Dioecesis Hamarensis - bispesete i Hamar, utskilt fra Oslo 1152. Disse fem regnes som de fem historiske bispesetene i Norge som var ryggraden i den norske statsadminisajonen inntil reformasjonen.
Provincia Nidrosiensis - Nidaros erkebispedømme 500px|miniatyr|Den nordiske kirkeprovins (1153-1387) I 1152 ble det på dekret fra Pavestolen opprettet en egen katolsk kirkeprovins, Provincia Nidrosiensis med Nidaros som erkebispesete, som omfattet Norge og de norske skattlandene i Vesterhavet, det senere såkalte Norgesveldet: Norge: Dioecesis Nidrosiensis Dioecesis Bergensis Dioecesis Osloensis Dioecesis Stavangrensis Dioecesis Hamarensis Skattlandene i Vesterhavet: Dioecesis Orcadensis - Orknøyene og Shetland Dioecesis Sodorensis - Hebridene og Man Dioecesis Farensis - Færøyene Dioecesis Scalotensis - Skálholt på Island Dioecesis Holensis - Hólar på Island Dioecesis Gardensis - Garðar på Grønland
Referanser
Se også Historiske prostier i Norge
Litteratur
Eksterne lenker Den norske Kirke - Bispedømmene