Andreas Christian Lützen (1813–1874) var en sydslesvigsk-færøysk lærer, klokker, kjøpmann og politiker. Han var medlem av det færøyske Lagtinget og det danske Landstinget.
Familie og yrke Han vokste opp i Hertugdømmet Slesvig, som var i personalunion med Danmark (helstaten), og var av frisisk-tysk herkomst. Han ble foreldreløs som liten og satt i pleie hos sin storesøster, som var bondekone. Han deltok i gårdsdriften, men hadde boklige interesser, så en av venn av familien betalte en plass for ham ved lærerseminaret i Skårup ved Svendborg. Deretter ble han huslærer hos en greve.
Ifølge datteren Anna Evensens erindringer møtte han noen kamerater fra lærerseminaret på en kro på vei hjem til juleferie. Mest på spøk skal de ha oppfordret ham til å søke en ledig lærerstilling i Tórshavn. Lützen søkte og fikk stillingen som enelærer ved allmueskolen i Tórshavn og flyttet dit i 1839. Fra etableringen av realskolen og lærerseminaret i Tórshavn underviste han også der. Han ble også organist og klokker i Tórshavn domkirke. Da den kongelige monopolhandelen på Færøyene ble avskaffet i 1856, var Lützen blant de første som fikk handelsbrev.
Etter kort tid i Tórshavn giftet han seg med sjømannsdatteren Eva Margrethe Frederikke Jacobsdatter, kalt Eva Margretha í Baianstovu. De fikk åtte barn og ble stamforeldre til Lützen-slekten på Færøyene. Blant deres barn var kjøpmennene Nickels og Jacob Lützen, sogneprest Edvard Lützen og jurist Lütje Lützen. Jacob Lützen var gift med en datter av kjøpmann Martin Christian Restorff, så A.C. Lützen ble farfar til kjøpmann og borgermester Valdemar Lützen. Grafiker Elinborg Lützen var A.C. Lützens oldebarn. A.C. Lützens datter Anna var gift med prost Jens Christian Evensen, så han ble morfar til prost Andreas Christian Evensen.
Politisk arbeid Lützen var innvalgt på det færøyske Lagtinget fra Suðurstreymoy 1855–1865 og 1867–1874. Hans politiske syn har blitt beskrevet som «frilynt», det vil si liberalt. Sammen med Enok Bærentsen og Hans David Matras var han en førende opposisjonell til Carl Emil Dahlerup, den egenrådige amtmannen på Færøyene, og tilhørte det flertallet som i 1860 fikk Dahlerup avsatt. I 1863 ble Lützen oppnevnt av Lagtinget til medlem av det danske Landstinget, på bekostning av Dahlerup og i konkurranse mot den mer konservative H.C. Müller, men frasa seg mandatet året etter.
Ved innføringen av det kommunale selvstyret i Tórshavn i 1866 ble Lützen medlem av borgerrepresentasjonen, hvor han også ble den første formannen. Den meget kongetro Lützen, som formann i borgerrepresentasjonen, skulle tale under kong Christian IXs besøk i Tórshavn i 1874. Datteren Anna Evensen mintes at faren var svært nervøs og beveget mens han talte. Kongen tok Lützen i hånden og takket ham for en vakker tale, hvorpå Lützen segnet om av hjertesvikt. Kongen ble svært berørt av Lützens død, og betalte enken, som ikke var berettiget noen pensjon, et fast årlig beløp av sine egne midler så lenge hun levde.
Referanser
Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer Kategori:Landstingsmedlemmer for Færøyene Kategori:Borgermestre i Tórshavn Kategori:Færøyske pedagoger Kategori:Færøyske kjøpmenn Kategori:Personer fra Kreis Nordfriesland Kategori:Fødsler i 1813 Kategori:Dødsfall i 1874 Kategori:Portal:Færøyene/artikler