Quercus humboldtii er et eviggrønt tre i bøkefamilien. Det er den eneste eikearten som vokser i Sør-Amerika.
Den blir opptil 25 m høy med en stammediameter på 1 m. Barken er grå og furete. Bladene er hele, lansettformede og 10–20 cm lange. De sitter spredt med flest blad ytterst på kvisten. Frukten er en nøtt som er 2–2,5 cm i diameter og 5–7 cm lang. Den er delvis omgitt av en skjellete skål. Nøttene bruker halvannet år på å bli modne.
Quercus humboldtii vokser i fuktige deler av Andesfjellene i en høyde på 1100–3200 moh. og danner skoger der den er det dominerende treslaget. Den finnes i alle de tre greinene av fjellkjeden i Colombia, Cordillera Occidental, Cordillera Central og Cordillera Oriental. Arten er ikke kjent fra Ecuador eller Venezuela, men det kan tenkes at den finnes i Darién i Panama.
Quercus humboldtii tilhører seksjon Lobatae som ellers er utbredt i Nord- og Mellom-Amerika. Eik sprer seg ved hjelp av nøtter og har vanskelig for å krysse vide havstrekninger, så den kunne ikke vandre inn nordfra før panamaeidet ble dannet. De eldste pollenfunnene er gamle.
Eikespett (Melanerpes formicivorus) er en fugleart som er avhengig av eiketrær. Den har sine sørligste forekomster i fjellskogene i Colombia og finnes ellers nordover til sørvestlige USA. Denne arten hakker hull i barken på trær for å drikke sevje. Okerhalekolibri (Boissonneaua flavescens) forsyner seg med sevje fra disse hullene. To rødlistede papegøyearter, ildmaskepapegøye (Hapalopsittaca amazonina) og olivenmaskepapegøye (Hapalopsittaca fuertesi), forekommer i disse skogene.
Quercus humboldtii ble formelt beskrevet av Aimé Bonpland i 1809. Artsnavnet hedrer Alexander von Humboldt som var Bonplands kompanjong på deres berømte ekspedisjon til Sør-Amerika 1799–1804.
Referanser
Eksterne lenker miniatyr|venstre|Bladverk og nøtter
Kategori:Eikeslekten