Karl (Károly) Mannheim (1893–1947) var en ungarskfødt britisk sosiolog. Mannheim studerte i Budapest og hørte til kretsen rundt Georg Lukács. I 1920 flyttet Mannheim til Heidelberg og ble påvirket av Emil Lederer og Max Weber. I årene 1930–33 var han professor i sosiologi i Frankfurt am Main. Etter Hitlers maktovertakelse ble han presset ut av sin stilling i Frankfurt, emigrerte til Storbritannia og ble professor i sosiologi ved London School of Economics. I 1943 ble han professor i utdanningssosiologi ved University of London.
Mannheim regnes som en sentral skikkelse innen kunnskapssosiologien. Hans viktigste verker er Ideologie und Utopie (1929), Wissenssoziologie (1931) og Diagnosis of Our Time (1943).
I 1945 ble han professor i utdanningssosiologi ved University of London som Fred Clarkes etterfølger. Mannheims arbeider ble fulgt opp og drøftet av blant andre Karl Popper, Theodor Adorno og T.S. Eliot.Loader, C. (1985). The intellectual development of Karl Mannheim.Cambridge University Press.
Mannheim ble født i Budapest og hørte til det intellektuelle miljøet rundt Georg Lukács (Galilei-klubben, som inkluderte brødrene Michael Polanyi og Karl Polanyi). Lukács hadde en betydelig innflytelse på Mannheims intellektuelle utvikling særlig den teoretisk marxismen. Foreldrene var jødiske og av middelklassen. Den unge liberale og endringsorienterte intelligensiaen i Budapest besto tidlig på 1900-tallet for det meste av jøder fra middelklassefamilier. Det var et tydelig skille mellom miljøet i Budapest og det tradisjonsbundne miljøet på landsbygda. Arbeiderbevegelsen var i stor grad anti-intellektuell og antisemittisk.
Lukács inspirerte Mannheim til å reise til Tyskland i 1912 for å studere. I Tyskland ble Mannheim påvirket av blant andre Georg Simmel. Da han kom tilbake i 1917 ble Mannheim en ledende figur i Lukács-miljøet. I 1918 tok Mannheim doktorgraden i Budapest. Da Miklós Horthy kom til makten forlot Mannheim, sammen med mange andre intellektuelle, landet og han reiste første til Wien i desember 1919. Fra Wien reiste Mannheim til Freiburg i Tyskland og slo seg etter en tid ned i Heidelberg der han i 1925 ble Privatdozent (lærer). I Heidelberg ble han del av kretsen rundt Max Weber som fortsatte å møtes etter at Weber døde i 1920. I 1930 ble Mannheim professor ved Universitetet i Frankfurt. I 1933 fjernet nazistene ham fra professorstillingen og via Amsterdam reiste han til London.
Michael Polányi, Mannheims jevnaldrende flyktning fra Budapest, korresponderte og diskuterte med mange ledende vitenskapsfolk i samtiden. De to møttes London ved flere anledninger. Trolig hadde de to møtt hverandre som studenter i 1915 da de begge var til stede ved søndagsdiskusjoner hjemme hos filmteoretikeren Béla Balázs i Budapest.Mullins, P., & Jacobs, S. (2005). Michael Polanyi and Karl Mannheim. Tradition and Discovery: The Polanyi Society Periodical, 32(1), 20-43.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Britiske sosiologer Kategori:Personer fra Budapest