Ferjefri E39 er et veiprosjekt under utredning på Vestlandet i Norge. Planen ble lansert av Jens Stoltenbergs andre regjering våren 2013. Planen innebærer å fjerne alle de syv eksisterende ferjestrekningene på europavei 39 mellom Trondheim og Kristiansand. Dette skal gjøre det mulig å kjøre hele strekningen uten bruk av bilferje.
Fjerning av ferjer, kombinert med noen veiutbedringer, kan redusere reisetiden fra rundt 20 til 15 timer, og en utbygging av hele E39 til fartsgrense 90–110 km/t kan gi en reisetid ned mot 11 timer. E39 vil bli om lag 50 kilometer kortere, ifølge planene. I Nasjonal transportplan 2018–2029 sier regjeringen at den har som langsiktig mål å gjennomføre hele prosjektet.
Den totale kostnaden for hele utbyggingen ble i 2016 anslått til 340 milliarder kroner (382 milliarder kroner i 2020). Kostnader, samfunnsøkonomisk lønnsomhet, usikkert trafikkgrunnlag, miljøspørsmål, sikkerhet og usikker teknisk gjennomføring gjør prosjektet politisk omstridt. Transportnæringen er skeptisk til lange og dype tunneler. Gevinsten av ferjeavløsning for hele strekningen samlet er uklar. De tekniske løsningene for noen av fjordkryssingene er per 2022 ikke ferdig utviklet. Statens vegvesen hadde til 2020 brukt 2 milliarder i planlegging av ferjefri E39. Deler av den innsparte reisetiden er venting på ferjekaien, og etater som SINTEF og Transportøkonomisk institutt har fremholdt at denne innsparingen langt på vei kan oppnås med hyppigere ferjeavganger.
I 2018 uttalte Statens vegvesen at det er realistisk å fullføre planene til år 2050, mot opprinnelig år 2033. I september 2019 uttalte veivesenet at de ikke lenger arbeider med mål om en fullstendig ferjefri E39. Dette innebærer å beholde noen ferjer og fokusere på enkeltstrekninger. Bakgrunnen er blant annet en instruks fra Samferdselsdepartementet om gjennomgang av nytte og kostnader i alle prosjekter, og forventet mindre handlingsrom i norsk økonomi.
Bakgrunn thumb|Utredningen av Ferjefri E39 ble igangsatt av statsråd Magnhild Meltveit Kleppa i 2010. Dagens E39 i Norge har en lengde på rundt 1100 kilometer. Fra Klettkrysset utenfor Trondheim og sørover mot Kristiansand krysser E39 en rekke fjorder. Det er i alt syv ferjestrekninger: over Halsafjorden, Romsdalsfjorden, Storfjorden, Nordfjorden, Sognefjorden, Bjørnafjorden og Boknafjorden. Det er ingen ferjer på E39 i Trøndelag og Agder. Vestlandsfylkene har til sammen om lag 1,3 millioner innbyggere, av disse bor omkring 0,5 millioner i området Bergen–Haugesund, der folketallet er ventet å øke til 0,67 millioner innen år 2040.
Tidligere har andre fjorder hatt ferjer men fått faste forbindelser: Freifjordtunnelen, Gjemnessundbrua, Kvivstunnelen, Nordhordlandsbrua og Bømlafjordtunnelen.
Sivilingeniør Gabriel Frøholm skisserte i 1970 en stamvei sør-nord på Vestlandet til Trøndelag med minst mulig fjordkryssinger. Han så for seg en vei via Fjærland eller Gaupne med tunnel Jostedalsbreen, via Stryn-Hellesylt-Stranda-Stordal-Åndalsnes-Sunndalsøra-Oppdal. Ifølge Frøholm ville det da bli behov bare for å krysse Sognefjorden og Storfjorden mellom Bergen og Trondheim. Hovedveien Bergen-Oslo via Dale-Voss-Gudvangen (E16) ville gi tilknytning til en slik indre stamvei nordover. Argumentet mot en indre stamvei var at det folkerike Nordhordland i liten grad fikk nytte. På 1970-tallet sto valget for daværende riksvei 14 mellom Knarvik-Romarheimsdalen-Masfjorden og langs Austfjorden om Masfjordnes; dette siste alternativet ville være vanskelig å gjøre helt ferjefritt og ble nedstemt i Stortinget. I 1981 bestemt Stortinget at Salhusfjorden skulle krysses med flytebro. Blant annet ved hjelp av Eikefettunnelen ble strekningen Knarvik-Sognefjorden ferjefri i 1980. Lars Sørgard gjorde i 1988 samfunnsøkonomiske analyser av en ferjefri kyststamvei.
Kyststamvegutvalget anslo i 1991 kostnaden for en helt ferjefri vei til 12-17 milliarder kroner, med seks gjenværende ferjer ville kostnaden bli 4 til 7 milliarder (på den tiden var det 9 ferjer mellom Egersund og Trondheim). Utvalget mente at å fjerne tre ferjer ville gi stor gevinst i reisetid. Utvalget anslo at økt frekvens på ferjene fra 30 minutter til 15 minutters frekvens ville øke drifstkostnadene med 30 % samtidig de reisendes tidskostnader ville gå ned med omtrent det samme. Utvalget skisserte traseer som gikk gjennom Stavanger, Haugesund, Leirvik, Bergen, Førde, Ålesund, Molde og Orkanger og med gren til Kristiansund.
På oppdrag fra samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa innledet Statens vegvesen i 2010 utredning som så hele strekningen under ett. Målet med utredningen var å se på muligheten for å gjøre E39 mellom Kristiansand og Trondheim ferjefri og dermed redusere reisetiden langs Vestlandet. Prosjektet ble inkludert i Nasjonal transportplan 2014–2023, og regjeringen Stoltenberg II satte som mål å gjøre hele strekningen ferjefri i løpet av 20 år. Samlet kostnad ble da anslått til 150 milliarder kroner. Med Nasjonal transportplan 2018–2029 endret regjeringen sin utbyggingsambisjon fra «20 år» til et «langsiktig mål». I 2013 anslo Statens vegvesen at en investering på «på rundt 100 milliarder» kroner kunne redusere kjøretiden fra 20 til 13 timer.
Parallelt med utredningen av ferjefri E39 arbeider Statens vegvesen med å erstatte dagens ferjer langs E39 med batteridrevne ferjer eller ferjer med annen lavutslippsteknologi. Dette gjelder blant annet Lote–Anda og Mortavika–Arsvågen. Tidligere fikk Lavik–Oppedal verdens første batteridrevne bilferje. I Nasjonal transportplan 2010–2019 ble det satt nye langsiktige mål om å heve standarden i ferjesambandene med hensyn til hyppighet, åpningstid og forutsigbarhet.
Eksisterende E39 Veistrekningen går hovedsakelig langs Vestlandet mellom Klettkrysset utenfor Trondheim i nord og Kristiansand. E39 har omkring 90 tunneler, og over 6 prosent av veiens samlede lengde er i tunnel. I E39 inngår nå syv fjordkryssinger med ferje. Etter åpningen av Kvivsvegen i 2012 har E39 syv ferjesamband. Billettprisene for liten personbil for strekningen samlet var i 2012 på 700 kroner, og 5000 kroner for tunge kjøretøyer.
I 1990 var det 12 ferjer langs veien. Flere ferjesamband har tidligere blitt erstattet av bruer og tunneler. Rennfast ga i 1992 fastlandsforbindelse til øyene i Boknafjorden og inngår i E39. Nordhordlandsbrua fra 1994 og fjordkryssingene i forbindelse med Krifast fra 1992 inngår blant annet i E39. Begge disse tidligere prosjektene omfatter flytebruer, de eneste i Norge. Nordhordlandsbrua er landets nest lengste. Bømlafjordtunnelen fra 2000 var verdens nest dypeste undersjøiske tunnel da den ble åpnet. Regjeringen Solberg gikk inn for å legge E39 om Hareid (dagens fylkesvei 653 og fylkesvei 61) der Eiksundtunnelen i 2008 erstattet en ferge.
Veistandard Vegvesenet beskriver eksisterende standard som «partimessig svært dårlig», hastigheten som «lav» og kostnadene på grunn av bompenger og ferjer som «ekstremt høy». Veibanen er stort sett uten skulder og noen strekninger er for smale til at det er gul midtstripe. Flere av tunnelene mellom Bergen og Sognefjorden oppfyller ikke Vegvesenets egne krav. Gjennomsnittshastigheten er ifølge Vegvesenet 64 km/t Stavanger–Bergen–Ålesund og 53 km/t Ålesund–Trondheim. På E6 Oslo–Trondheim er gjennomsnittet 82 km/t, på E16 Sandvika–Bergen 69 km/t.
Trafikk på ferjene Mortavika–Arsvågen med 5000 kjøretøyer daglig, og Halhjem–Sandvikvåg med 3500 kjøretøyer, er landets nest mest og tredje mest trafikkerte samband. Halhjem–Sandvikvåg har størst transportarbeid målt i personbilenhetkilometer (alle kjøretøyer omregnet til personbilstørrelse og tatt hensyn til lengde på ferjestrekningen).Ferjestatistikk Statens vegvesen I perioden 1990–2011 ble trafikken på Mortavika–Arsvågen tredoblet, tilsvarende 5,8 prosent årlig. For de øvrige sambandene var økningen på 2,5 til 5 prosent årlig. Tabellen viser hovedtall for de syv ferjesambandene. +Ferjesambandene på E39 Vei Ferjesamband Fylke Lengde (meter) ÅDT (2025) % tunge kjøretøyTrafikkregistreringer, rapporter for de enkelte fylker, lest 6. juli 2017Ferjestatistikk , % tunge for 2012 Overfartstid (min) Antall ferjer Mortavika–Arsvågen Rogaland 16 25 4 + 1 reserve Halhjem–Sandvikvåg Vestland 17 45 5 + 1 reserve Lavik–Oppedal Vestland 1620 4 Lote–Andab) Vestland 16 10 2 Festøya–Solavågena) Møre og Romsdal 16 20 3 Hareid–Sulasundeta) Møre og Romsdal 11 25 3 Molde–Vestnes Møre og Romsdal 17 35 4 Halsa–Kanestraum Møre og Romsdal 1620 3 a) E39 går over Festøya–Solavågen. Regjeringen Solberg gikk inn for å legge fjordkryssingen over Hareid–Sulesund.
b)Eksisterende ferjefritt alternativ er fylkesvei 60 om Stryn over Utvikfjellet.
Trafikk på vei Omkring 60 personbiler og 30 lastebiler kjører hele strekning Bergen–Trondheim på en gjennomsnittlig dag.
Mellom Stavanger og Bergen går 40 prosent av persontrafikken med fly, resten går med bil eller buss langs E39. I 2012 pendlet 2100 personer fra Sunnhordland til Haugesund og Haugalandet (1500 motsatt vei til Bergen), 1800 fra Haugesund og Karmøy til Stavanger og Jæren.
De mest trafikkerte strekningene på E39 (ved Bergen og ved Stavanger) hadde i 2012 over kjøretøyer i døgnet i gjennomsnitt, mens de minst trafikkerte strekningene (Nordmøre, Sogn og Fjordane) hadde 1000 til 1500 kjøretøyer. Trafikken på E39 anslås i 2018 å ligge på 6000– kjøretøyer i døgnet på strekningen Stavanger–Haugesund. Trafikken ventes å ligge på 4000–6000 kjøretøyer mellom Haugesund og Bergen, og inntil 4000 på strekningen Bergen–Ålesund–Orkanger. Det er mer trafikk på noen kortere strekninger rundt Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund og Trondheim. På E39 går det omkring 2000 kjøretøyer over den tidligere fylkesgrensa fra Hordaland mot Sognefjorden.
Tabellen viser trafikktelling på flere punkter langs E39, ferjene ikke medregnet.
+Trafikk på E39 utenom ferjene Sted/strekning Fylke ÅDT punktmålinger i 2016 % tunge kjøretøy Lundevatnet (sør for fylkesgrensa) Vest-Agder 19 % Forus Rogaland 10 % Aksdal (sør for samløp med E134) Rogaland 14 % Bømlafjordtunnelen Hordaland 13 % Stordabrua Hordaland 11 % Ådland ved Leirvik (Stord) Hordaland 14 % Mehammar (Leirvik–Sandvikvåg) Hordaland 17 % Halhjemsvegen ved Moberg (Os) Hordaland 11 % Tøsdalskrysset på Ulven (Os) Hordaland 11 % Vallaheiane (Bergen–Os) Hordaland 9 % Fløyfjelltunnelen (sum for to løp) Hordaland 8 % Nordhordlandsbrua Hordaland 9 %Romarheimsdalen Hordaland 16 % Kringla (Jernfjelltunnelen) Vestland 18 % Økslandstunnelen Vestland 17 % Førde Vestland 10 % Byrkjelo Vestland 18 % Reed (Sandane)Trafikkdata, Statens vegvesen Vestland Utvikfjelleta) (fylkesvei 60)Vestland140012 % Kvivsvegen Vestland 15 % Ørsta/Volda ved flyplassen Møre og Romsdal 7,8 %Eiksundsambandetb) (i 2022)Møre og Romsdal3300 Blindheimstunnelen (Ålesund) Møre og Romsdal 7,4 %Brusdalen (2022); tall for 2022; tunge kjøretøy beregnet som alt over 7,6 meter.Møre og Romsdal 7 %Sjøholt (ved Tysse i 2022); målepunkt ved Martinusneset; tall for 2022; tunge kjøretøy beregnet som alt over 7,6 meter.Møre og Romsdal 10 %Ørskogfjelletc) Møre og Romsdal 20 %Lønset (Molde) Møre og Romsdal 14 %Valsøyfjord Møre og Romsdal 20 %VinjeøraTrafikkdata Ev39 Vinjeøra Statens vegvesenTrøndelag 13 % a)Fylkesvei 60 via Utvik/Innvik er foreslått indre trase i Nordfjord. b)Fylkesvei 653 del av foreslått trase om Hareid-Sulesund (fylkesvei 61) c)Felles trase med E136 til krysset ved Tresfjordbrua. ÅDT over Tresfjordbrua på E136 er rundt 2000 kjøretøy, av dette var 24 % tungtrafikk.
Annen utbygging av E39