Vincenzo Gioberti (født 5. april 1801 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 26. oktober 1852 i Paris) var en italiensk prest, filosof og politiker.
Liv og virke Gioberti ble doktor i teologi i 1823, prest i 1825 og samme år teologiprofessor i Torino. Gioberti hadde en forening med andre unge menn der man diskuterte litteratur og filosofi, men den ble mistenkt av å være i ledtog med Giuseppe Mazzinis parti La Giovine Italia, og dermed ble han arrestert i 1833 og landsforvist. Han dro til Brussel, der han fikk arbeid i en undervisningsstilling.
Det var her han skrev sine store politiske verk, L'introduzione allo studio della filosofia og Il primato morale e civile degli Italiani (1843). I den sistnevnte skrev Gioberti om sin idé for et samlet Italia, liberalt og under en liberal pave.
Gioberti ble ønsket velkommen tilbake til Piemonte og Torino, og ble først president for deportertkammeret og til slutt utenriksminister og statsminister. Han hadde ambisjoner om å danne en liga mot Østerrike med Piemonte i spissen. Dette gikk imidlertid svært dårlig, og da paven selv trakk seg fra støtten i 1849, var Giobertis linje ikke gjennomførbar.
Gioberti tok posisjon som ambassadør til Paris, og ble der etter at han trakk seg. Han døde i 1852.
Referanser
Kategori:Personer fra Torino Kategori:Italienske politikere Kategori:Sardinia Kategori:Sardinske ambassadører Kategori:Ambassadører til Frankrike Kategori:Personer fra Italias samling Kategori:Italienske katolske prester Kategori:Ikkebelgiske katolske prester i Belgia Kategori:Ikkefranske katolske prester i Frankrike