thumb|300px|En F-84 Thunderjet hengt opp under en FICON i trapes under et moderskip. Et parasittfly (engelsk: parasite aircraft) er en del av et sammensatt fly som fraktes opp og luftsettes fra et større fly, eller moderskip for å støtte dens primære oppgave. Moderskipet kan muligens senere hente parasittflyet tibake under flyvningen.

Det første parasittflyet fløy i 1916 da Storbritannia hengte opp en Bristol Scout under et Felixstowe Porte Baby sjøfly. Ideen utviklet seg til bombefly som fraktet fullt kapable parasittjagerfly. Med nye langdistanse jagerfly utstyrt med luft-til-luft-raketter og lufttanking, ble det slutt på parasittflyene.

Parasittjagerfly thumb|right|Bristol Scout på Porte Baby.

Frem til midten på det 20. århundre var det militær interesse for parasittjagerfly. Det var jagerfly ment å bli fraktet til kampsonen av større fly som bombefly. Hvis bombeflyet ble truet, kunne parasittflyet slippes og forsvare det. Parasittjagerflyene ble aldri virkelig vellykkede og ble sjelden brukt i kamp. Et stort minus var den økte vekten på moderflyet. Prosjekter av denne typen ble tilpasset den store forskjellen i rekkevidde mellom bombeflyene og deres eskortejagerfly. Utviklingen av lufttanking gjorde parasittjagerflyene utdaterte.

1910-tallet Det første parasittjagerflyet ble luftsatt og plukket opp i et trapes montert under et militært luftskip. Neville Usborne og andre britiske offiserer arbeidet med en plan om å feste et BE.2C jagerfly under et halvstivt luftskip. Dette ville tillate jagerne raskere å komme opp i en høyde hvor de kunne angripe en zeppeliner raskere, og også spare drivstoff. I den første eksperimentelle flyvningen 21. februar 1916 mistet luftskipet trykket og flyet ble sluppet for tidlig, på 4 000 fot. Begge offiserene omkom og det ble ikke mer eksperimentering med små luftskip.H. J. C Harper "Composite History" Flight 1. november 1937

I mai 1916 ble en Bristol Scout fløyet av løytnant M. J. Day montert over vingen på et Porte Baby sjøfly, fløyet av skvadronleder John Cyril Porte og ble med hell sluppet fra en høyde på 300 m. Testen var ment å gi informasjon om langdistanseforsvar mot zeppelinere, men ble ikke videreført. thumb|right|En Sopwith 2F.1 Camel festet under det britiske HM Airship 23r. I 1918 eksperimenterte Royal Air Force med luftsetting av et Sopwith Camel jagerfly fra ett HM Airship 23.

Tyskerne eksperimenterte med ideen. De hengte et Albatros D.III jagerfly under en zeppeliner og slapp det da de kom opp i høyden. Hensikten var at det skulle forsvare luftskipet fra britiske sjøfly som patruljerte over Nordsjøen. Selv om det var en enslig test den 25. januar 1918, var det et vellykket eksperiment, men ble ikke videreført.

Den 12. desember 1918 ble det gjort en test for å bestemme hvor enkelt det var å gjennomføre. Luftskip C-1 løftet en US Army Curtiss JN-4-fly til 2 500 fot over Fort Tilden i New York, og i den høyden ble det sluppet for å fly tilbake til basen. Luftskipet ble fløyet av George Crompton, luftskipsoffiser ved NAS Rockaway, og jagerflyet av løytnant A. W. Redfield, USA, kommandør av den 52. Aero Squadron ved Mineola (Long Island, NY).

1920-tallet British Imperial Airship Scheme så for seg i 1924 et kommersielt luftskip som også kunne bære fem jagerfly, men dette ble stoppet.Imperial Airship Service , The Airship Heritage Trust. Accessed 10 June 2009. I 1925 ble en DH.53 og en Gloster luftsatt fra luftskipet R.33.

1930-tallet thumb|right|En Curtiss F9C Sparrowhawk festet med «skyhook» til USS «Macon». I 1930 ble et US Navy luftskip USS «Los Angeles» brukt for å teste et tapessystem utviklet for å luftsette og fange inn et fly fra et stivt luftskip."Plane Hitched To Dirigible by Hook in Flight." Popular Mechanics, August 1930. Testene ble en suksess og luftskipene bygget for testen, USS «Akron» og USS «Macon», ble konstruert for å frakte parasittfly innvendig i en hangar i skroget. Luftskipet kunne frakte opp til fem en-seters Curtiss F9C Sparrowhawks for patruljering eller to to-seters Fleet N2Y-1s for opplæring. I 1934 ble to to-seters Waco UBF XJW-1 dobbeltdekkere utstyrt med kroker i USS «Macon».

Det midlertidige system ble fjernet fra «Los Angeles» som aldri fraktet noen operative fly."Big Changes Give Giants Of The Air Far Wider Range." Popular Science, September 1930; rare photos in article. I 1930 testet også «Los Angeles» luftsetting av et glidefly over Lakehurst i New Jersey."Dirigible Launches Glider." Popular Mechanics, April 1930.

Selv om operasjonene med disse parasittflyene var ganske vellykkede, ble det en endelig slutt etter tap av begge luftskipene «Akron» i 1933 og «Macon» i 1935.

De første moderflyene som fraktet parasittjagerfly var ikke en del av Zweno-eksperimentene i Sovjetunionen av Vladimir Vakhmistrov fra 1931. Opp til fem jagerfly av ulike typer ble fraktet av Tupolev TB-1 og Tupolev TB-3 bombefly.

1940-tallet I august 1941 var disse kombinasjonsflyene det eneste kampoppdraget noensinne utført med parasittjagere. Et sovjetsk TB-3 fraktet Polikarpov I-16 stupbombere som bombet Cernavodă bridge og Constantsa havn i Romania. Etter det utførte den skvadron som var basert på Krim, taktiske angrep mot en bro over elven Dneiper ved Zaporozhye, som hadde blitt tatt av fremskutte tyske tropper.Lesnitchenko, Vladimir Combat Composites: Soviet Use of 'Mother-Ships' to Carry Fighters, 1931-1941 Air Enthusiast No.84 November/December 1999 pp. 4-21

Senere under andre verdenskrig eksperimenterte Luftwaffe med Messerschmitt Me 328 som et parasittjagerfly, men problemet med dens pulsejetmotorer kunne ikke overvinnes. Andre senkrigs rakett-drevne prosjekter, slike som Arado E.381 og Sombold So 344, forlot aldri eksperimentstadiet. Som kontrast, var Keiserriket Japan istand til å få Yokosuka MXY7 Ohka kamikazerakettfly inn i aktiv tjeneste ved bruk av Mitsubishi G4M (Betty) bombefly til å frakte dem innen rekkevidde. Likevel var deres effektivitet minimal, delvis på grunn av at alliert marineforsvar tok fordel av moderslipets last og reduserte fart og gjorde dem sårbare før avskjæringsflyene kunne gripe inn.

1950-tallet Tidlig under den kalde krigen eksperimenterte United States Air Force med et variert utvalg av parasittjagere for å beskyttet dets Convair B-36 bombefly, inklusive den dedikerte XF-85 Goblin, og metoder for å frakte en Republic F-84 Thunderjet i bombeflyets bomberom (FICON prosjektet), eller festet til bombeflyets vingetipper (Project Tom-Tom). Disse prosjektene ble alle like etter avskaffet, delvis på grunn av at lufttanking viste seg å være en mer sikker løsning på jagernes rekkevidde.

Galleri

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Pre World War II Russian parasite fighters pictures of parasites Recent article advocating parasite aircraft Video including XF-85 Goblin in flight and FICON aircraft

Kategori:Fly