thumb|Birger Annæus Hall fotografert sammen med moren Paulina Irgens Holmboe Hall, ca. 1863–1865. Bildet tilhører Oslo Museum.
Den norske Broderkretsen på Havet er en kristen organisasjon stiftet i 1885. Organisasjonen kalles også Broderkretsen på Havet eller bare Broderkretsen.
Bakgrunn og stiftelse
Sjømannsprest Birger Hall Organisasjonen ble stiftet av presten Birger Hall (født 10. desember 1858 i Vefsn, død i 1927), som i 1881 ble ansatt som «teologisk medarbeider» ved Sjømannsmisjonens kontor i London på Johann Cordt Harmens Storjohanns anbefaling. Etter to og et halvt år i London ble Hall sjømannsprest i Cardiff, og han virket som prest i Cardiff fra 1884 til 1890. Nærkontakten med norske sjøfolk i disse årene motiverte ham til å starte Broderkretsen på Havet i 1885. Han observerte hvordan blant annet Frelsesarmeen brukte sang og musikk til å nå ut til sjøfolk med det kristne budskapet, og siden han selv var meget musikalsk utarbeidet han sangboken Sømænds Harpe som ble utgitt i tre opplag i årene 1887–1890. Salmene var samlet inn fra ulike kilder.
Stiftelsesmøtet og statuttene Stiftelsesmøtet for Den norske Broderkretsen på Havet ble holdt den 15. februar 1885 i hjemmet til sjømannspresten og hans kone. Det var syv skipsførere til stede på stiftelsesmøtet. Få uker senere hadde foreningen 32 skipsførere som medlemmer.
To år etter stiftelsen av foreningen vedtok årsmøtet statutter for foreningen. Statuttene innledes med å fastslå at Broderkretsen bestod av «troende skipsførere som hadde erfart velsignelsen av ordet: "Det er godt og lifligt når brødre bor tilsammen"».
Tidsskriftet Brevduen Broderkretsen startet tidlig å utgi publikasjonen Brevduen, som er omtalt i statuttenes punkt 7 som «foreningens organ». Det første nummeret av Brevduen ble utgitt i januar 1888.
«Dueflagg» til skutene Birger Halls hustru Ellen hadde startet en kvinneforening i Cardiff, og dagen etter stiftelsen av Broderkretsen begynte denne kvinneforeningen å sy såkalte «dueflagg» som skulle heises i masten på skutene som ble ført av medlemmer av Broderkretsen. Skipsførerne måtte betale for flaggene, men inntektene gikk til den såkalte «hedningemisjonen».
Da foreningens årsmøte i 1887 vedtok foreningens statutter, fikk dueflagget følgende beskrivelse i statuttenes punkt 4:«Hvert foreningsmedlem anskaffer sig Broderkredsens flag, der er 6 fod 9 tm. langt, 4 fod 9 tm. bredt og firkantet. Udseende: Blaa duk med hvid due med oljeblad, samt en 9 tm. bred rød kant rundt flaget. Flaget heises ved ankomst til fremmed havn / i løbet av to dage / samt ved gjenhilsen, hvor saadant flag sees vaie fra nyankommet skib, og ellers kun naar andagt eller opbyggelse holdes.»
Organisasjonsdrift Broderkretsen er ifølge vedtektene en selvstendig organisasjon, men den samarbeider tett med Sjømannsmisjonen, og to av de syv medlemmene i Broderkretsens fellesstyre oppnevnes av Sjømannsmisjonen. Det ble etter hvert opprettet flere kvinneforeninger og også noen barneforeninger med Broderkretsen som paraplyorganisasjon. Broderkretsen har opp gjennom årene hatt nær kontakt med tilsvarende danske og svenske organisasjoner.
Skoledrift Broderkretsen tok initiativet til opprettelse av to skoler for sjømenn; nåværende Risøy Folkehøyskole på Sørlandet og nåværende Hadsel Folkehøyskole i Nord-Norge.
Tidsskriftsutgivelse Broderkretsen på Havet utgir bladet Bud fra Havet.
Litteratur
Knudsen, Fredrik (red.): Broderkretsen på havet 1885–1935 : festskrift, Bergen 1935
Referanser
Eksterne lenker Broderkretsen på havet 1885–1985 : et jubileumsskrift (Broderkretsen, 1985) – redaktør Kaare Helle
Kategori:Kristne organisasjoner Kategori:Religiøse organisasjoner etablert i 1885 Kategori:1885 i Norge