Josip Juraj Strossmayer (født 4. februar 1815 i Osijek, død 8. mai 1905 i Đakovo) var en kroatisk katolsk biskop, teolog, velgjører, kroatisk politiker i Østerrike-Ungarn og forfatter.

Strossmayer bedrev sitt arbeide med største iver og flid og anses å være den største og mest innflytelserike personligheten på 1800-tallet for Kroatias kulturliv. Han var en ivrig talsmann for utvidet autonomi for kroatene og retten til å bruke det kroatiske språk innen den alminnelige forvaltning og i skolevesenet. miniatyr|Statue i Đakovo av biskop Strossmayer. Liv og virke Bakgrunn Strossmayers familie på farssiden stammet flere generasjoner tidligere fra Steiermark i Østerrike, på morssiden fra Slavonia, en landsdel av Kroatia.

Han fullførte gymnasiet i Osijek, fullførte teologistudiene ved det katolske presteseminar i Đakovo, og fok doktorgrad i filosofi i Budapest, i en alder av tyve år.

Prest Han ble presteviet i 1838. Fra 1838 var han kapellan i Petrovaradin, til han flyttet til Wien i 1840 til Augustineum og Universitetet i Wien, der han fikk nok et doktorat i filosofi og i kirkerett i 1842. I 1847 ble han palasskapellan hos habsburgerne (en stilling han innehadde til 1859), og ble utnevnt til en av rektorene ved Augustineum.

Biskop av Bosnia og Srijem I 1849 ble han utnevnt av keiser Franz Josef I til katolsk biskop over Bosnia og Srijem, et bispedømme med sete i Đakovo, og dette ble approbert i av pave Pius IX. Han ble bispeviet den 8. september 1850 av titulærerkebiskop Michele Viale-Prelà; medkonsekrerende var biskop Vasile Erdély av Oradea Mare, og titulærbiskop Rudolf von Thysebaert.

I 1851 ble han apostolisk administrator for Serbia. I 1857 opprettet han et presteseminar i Đakovo, hvor han også opprettet en lærerskole.

Han lot oppføre og var personlig med på å finansiere katedralen i Đakovo og den store kirken i Osijek. I 1859 støttet han opp under reoveringen av St. Hieronymus-instituttet i Roma.

Dertil var han partileder for Det kroatiske folkeparti og gjenopprettet universitetet i Zagreb.

Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Luigi Emmanuele Nicolo Lambruschini (1776-1854) *1819 Erkebiskop Michele Viale-Prelà (1798-1860) *1841 Biskop Josip Juraj Strossmayer (1815-1905) *1850atros, lest 27. desember 2021

Referanser

Eksterne lenker

Catholic Hierarchy – Biskop Josip Juraj Strossmayer

Kategori:Kroatiske politikere Kategori:Kroatiske forfattere Kategori:Katolske teologer Kategori:Kanonister Kategori:Kroatiske katolske biskoper Kategori:Linjen Rebiba Kategori:Personer fra Osijek