Noregs Mållag ble stiftet på et stevne 4.–5. februar 1906 i Kristiania (som Norigs Maallag) for å fremme landsmål (senere nynorsk), etter benkeforslag fra Johannes Lavik, og med Marius Hægstad som første formann. Dagens navn på laget er fra 1922. Hovedkravet fra stiftelsesmøtet var at «den eine skriftlege prøva til artium skal vera på nynorsk (landsmål)». Tidspunktet var ikke tilfeldig, for dagen etter åpnet landsmøtet til partiet Venstre, der forslaget fikk flertall.
Ett år senere fikk organisasjonen gjennomslag, og Stortinget vedtok ordningen med obligatorisk sidemålsstil til artium med over to tredels flertall. Selv om målsak tradisjonelt var en venstresak, stemte 13 av 31 Høyre-representanter i Odelstinget for forslaget.
I arbeidsprogrammet fra 1921 ble det slått fast at «Det norske målet skal verta atterreist til einaste riksmål i landet», noe som var offisielt standpunkt for målbevegelsen til innpå 1970-tallet.
Målloven vedtatt i 1930 sikret nynorskens juridiske grunnlag ved å vedta at alle statsansatte født etter 1. januar 1905, skulle beherske både bokmål og nynorsk.Ernst Håkon Jahr: «Språkutviklingen etter 1814», Vårt eget språk, bind 1 (s. 111), Aschehoug, ISBN 82-03-15108-6 Under krigen ble både mållaget og Riksmålsforbundet utsatt for press om nazifisering, men løste problemet ved å gå i dvale. I 1944 forsvant hele arkivet til Noregs mållag, som dermed stod nærmest på bakke da freden kom.Ernst Håkon Jahr: «Språkutviklingen etter 1814», Vårt eget språk, bind 1 (s. 124)
I 1975 startet aksjonene for dialekt under slagordet «Snakk dialekt, skriv nynorsk!»<ref>[https://nynorsk.no/nettutstillingar/ungt-sprakengasjement-2/ «Ungt språkengasjement», nynorsk.no]</ref>
Organisasjonen utgir medlemsbladet Norsk Tidend'' og deler ut Nynorsk litteraturpris, Nynorsk barnelitteraturpris, Nynorsk næringslivspris, Målprisen og målblomen.«Utmerkingar og stipend» Noregs Mållag hadde medlemmer i 2024.
Språkloven vedtatt i 2021 skulle styrke likestilling mellom bokmål og nynorsk, der offentlige organer særlig pålegges ansvar for å bruke begge språk. Men på en dugnad noen måneder våren 2023 fant mållaget 84 lovbrudd, slik som en stillingsutlysning fra Hordaland statsadvokatembete, avfattet på bokmål.
Organisasjonen Mållaget har 17 fylkeslag og omtrent 170 lokallag.
Ledere I 1982 ble «formann» endret til «leiar». Ettersom leder velges på alle ordinære landsmøter, har perioden fram til 2014 vært på ett år. Da ble styret og leder for første gang valgt for to år.
2020– Peder Lofnes Hauge 2016–2020 Magne Aasbrenn 2013–2016 Marit Aakre Tennø 2009–2013 Håvard B. Øvregård 2006–2009 Hege Myklebust 2005–2006 Nils T. Ulvund 2005–2005 Steinulf Tungesvik 2003–2005 Endre Otto Brunstad 2002–2003 Håvard Teigen 2002–2002 Vidar Lund 1999–2002 Oddmund Løkensgard Hoel 1997–1999 Liv Ingebrigtsen 1994–1997 Olav Randen 1993–1994 Jan Olav Fretland 1991–1993 Kristian Ihle Hanto 1989–1991 Marta Andrea Østerås Falch 1987–1989 Jon Låte 1984–1987 Ola E. Bø 1981–1984 Maria Høgetveit Berg 1979–1981 Dagfinn Hjellbrekke 1977–1979 Kjell Snerte 1975–1977 Ola Breivega 1973–1975 Johan Krogsæter 1971–1973 Steinar Lægreid 1970–1971 Bjarne Slapgard 1965–1970 Hans Olav Tungesvik 1963–1965 Trygve Bjørgo 1960–1963 Ivar Eskeland 1958–1960 Magne Skodvin 1957–1958 Hartvig Kiran 1952–1957 Knut Robberstad 1949–1952 Asbjørn Øverås 1946–1949 Hans Eidnes 1936–1946 Knut Markhus (virksomheten lå nede 1942–1945) 1932–1936 Anders Todal 1930–1932 Gustav Indrebø 1926–1930 Torleiv Hannaas 1925–1926 Knut Liestøl 1921–1925 Halvdan Koht 1917–1921 Olaus Islandsmoen 1915–1917 Fredrik Voss 1912–1915 Nikolaus Gjelsvik 1909–1912 Jørgen Løvland 1906–1909 Marius Hægstad
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Kategori:Etableringer i 1906