Ruggiero Bonghi (født 21. mars 1826 i Napoli, død 22. oktober 1895 i Torre del Greco) var en italiensk filolog.
Liv Han var sønn av en advokat. Etter farens død i 1836 giftet moren seg på nytt med dikteren Saverio Baldacchini. Bongi deltok i det liberale, neoguelfiske miljøet i Napoli. I revolusjonsåret 1848 oppholdt han seg i Roma og Firenze, men i 1850 ble han utvist fra Toscana etter oppfordring av regjeringen i Napoli. I de neste årene oppholdt han seg som landflyktig i Torino, Stresa, Paris og London. I 1859 ble han utevnt til professor i logikk ved Universitetet i Pavia. Etter Frans IIs amnesti i 1860 vendte han tilbake til Napoli, hvor han ble redaktør for avisen Il Nazionale.
Etter Garibaldis inntog i Napoli ble Bonghi utnevnt til professor i filsofi ved Universitetet i Napoli. Samtidig ble han valgt til representant i det nye deputertkammeret i det samlede kongeriket Italia. I 1865 ble han utnevnt til professor i latinsk litteratur ved Istituto di Studi Superiori Pratici e di Perfezionamento i Firenze, den nye hovedstaden. Men alt i 1866 flyttet han til Milano, hvor han var redaktør for avisen La Perseveranza til 1874. I årene 1874–1876 var han italiensk undervisningsminister. I 1881 grunnla han tidsskriftet La Cultura.
Verk Bonghi utga flere lærebøker i historie. Han skrev lenge på en stor Storia di Roma («Romas historie»), men rakk bare å utga de to første bindene. Fragmenter av det tredje bindet utkom posthumt i 1896.
Referanser
Litteratur Pietro Scoppola: «BONGHI, Ruggiero», i Dizionario Biografico degli Italiani, bind 12 (1971)
Kategori:Italienske historikere Kategori:Italienske politikere Kategori:Fødsler i 1826 Kategori:Dødsfall i 1895