thumb|250px|Slalåm-padling i Augsburg i Tyskland Slalåm-padling er en idrett der målet er å navigere en kano eller kajakk gjennom en bane med porter hengende enten nedstrøms eller oppstrøms på den beste mulige tiden.
Idretten er en av to hovedgrener som det blir konkurrert i under OL, den andre er sprintpadling.
Historie Slalåm-padling startet i Europa i 1940-årene, da det internasjonale padleforbundet (ICF) ble stiftet. Det første verdensmesterskapet i slalåm-padling ble avholdt i 1949 i Genève i Sveits, og frem til 1999 ble mesterskapet avholdt annenhvert år, før det etter 2002 har blitt avholdt hvert år utenom OL-år. I starten ble det brukt sammenleggbare kanoer (engelsk: folded canoe) før båter lagd av glassfiber og nylon tok over i 1960-årene. Båter lagd av glassfiber var opp til 30 kilo tunge, og det ble en revulosjon i padling da det ble begynt å lage båter i kevlar og karbonfiber og ICF reduserte breddene på båtene, noe som gjorde at det ble mye enklere å manøvrere båtene gjennom portene. De senere år er båtene blitt enda smalere, lettere og raskere.
I starten av slalåm-historien ble alle mesterskap avholdt i naturlige elver, der det er blitt bygget porter. Til OL i 1972 ble det for første gang bygget en helt kunstig bane, med pumpehus for å lage motstrøm, og når Augsburg avholdt VM i 1985 var dette det første VM som brukte en kunstig bane. Det konkurreres fortsatt flittig i naturlige baner, men i alle OL utenom 1996 har de olympiske øvelsene funnet sted i en kunstig bane. Å bygge en kunstig bane er dyrt, og IOC ønsker i fremtiden at banene skal enten være allerede eksisterende eller bygges i naturlige elver.
Fra 1949 til 1977 var alle verdensmesterskap i Europa, før det i 1979 for første gang ble avholdt mesterskap i Nord-Amerika i Jonquière i Canada. Slalåm-padling debuterte på det olympiske programmet i 1972 i München (avholdt i Augsburg), men etter dette mesterskapet gikk det 20 år før det i 1992 ble fast på OL-programmet.
Regler Hver port består av to poler som henger fra en ledning som er spunnet over elven. Det er 18 til 25 nummererte porter i en bane, hvor 6 eller 7 er oppstrøms. Portene er farget enten grønne (nedstrøms) eller røde (oppstrøms), og fargene oppgir retningen de må padles i. Oppstrømsportene er alltid plassert i , der vannet er flatt eller som beveger seg litt oppstrømst, og padleren padler dermed oppstrøms gjennom porten. Nedstrømsportene kan også plasseres i eddier for å øke vanskelighetsgraden.
De fleste slalåm-baner tar 80 til 120 sekunder å gjennomføre for de raskeste utøverne.
I internasjonale konkurranser som verdenscupen, VM og OL har hver utøver to omganger i kvalifiseringen, der den raskeste runden blir kvalifiseringsresultatet. Avhenig av antall deltakere går 10 til 40 båter videre til semifinalen, der utøverne får ett forsøk på å nå finalen. Det er vanlig at stikkingen av portene blir gjort på nytt etter hver omgang, slik at det blir forskjellige baner i hver omgang.
Hvis båten eller utøverens kropp på noe tidspunkt berører portene legges det til en tidsfeil på to sekunder. Hvis utøveren misser en port helt, skyver bevisst på porten for å passere, passerer porten i feil retning eller i feil rekkefølge blir det gitt en straff på 50 sekunder. thumb|Slalåm C1 Det er per 2020 fem øvelser i OL: C1 (kano - singel) Menn C1 (kano - singel) Kvinner K1 (kajakk - singel) Menn K1 (kajakk - singel) Kvinner
C2 for menn ble tatt av programmet etter Sommer-OL 2016.
Sommer-OL Slalåm-padling gjorde sin olympiske debut i Augsburg i Vest-Tyskland under Sommer-OL 1972. Etter 20 års pause ble idretten tatt opp igjen i OL-programmet til Sommer-OL 1992 i Barcelona, og har vært på programmet siden i følgende arenaer: 1972: Eiskanal, Augsburg, Vest-Tyskland 1992: Parc Olímpic del Segre, La Seu d'Urgell, Spania 1996: Ocoee Whitewater Center, Ocoee River, USA 2000: Penrith Whitewater Stadium, Penrith, Australia 2004: Hellinikon, Athen, Hellas 2008: Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park, Shunyi, Kina 2012: Lee Valley White Water Centre, Lee Valley, Storbritannia 2016: Estádio de Canoagem Slalom, Rio de Janeiro, Brasil 2020: Tokyo, Japan
Slalåm-padling i Norge På 90-tallet var interessen for slalåm-padling i Norge moderat, og det var også norske utøvere som reiste for å delta i internasjonale konkurranser. Interessen dalte kraftig på slutten av 90-tallet og 2000-tallet før interessen igjen har tatt seg opp, og Norge sender nå utøvere til blant annet VM. For å øke interessen har også padleforbundet ansatt Mariann Sæther som landslagstrener i slalåm-padling. Det finnes ingen kunstige anlegg i Norge i dag, så all aktivitet foregår i naturlige elver gjerne uten pumper.
Referanser
Eksterne lenker International Slalom Rules ICF Latest ICF Slalom Results
Kategori:Padling Kategori:Olympiske sportsgrener