DS «Scientist» var et engelsk dampdrevet lasteskip. Skipet ble kapret og senket av den tyske raideren «Atlantis».
DS «Scientist» var på 6 199 tonn bygget i 1938 av Lithgows, Port Glasgow, Yard No 911 for Charente S.S Co Ltd (T. J. Harrison & Co) i Liverpool. Som fremdrift hadde hun 3-sylindret dampmaskin med trippel ekspansjon og en Bauer-Wach eksosturbin som produserte 867 Hk som ga 14,5 knop fart, motoren var produsert av David Rowan & Co. Ltd.
Historie 1937 Kjølstrekking på Lithgows, Port Glasgow, Yard No 911
1938
30. mai: Sjøsetting 12. aug.: Overtaking av DS «Scientist» til T. J. Harrison & Co til den nette sum av 192 330 pund. 18. aug.: Seiler i ballast til Liverpool. 26. aug.: Etter å ha tatt om bord en generell last seiler hun med kaptein George R. Windsor OBE til Kingstown, Colon, Belize, Havana og Newport . 1. nov.: Returnerte til Liverpool og etter å ha losset seilte hun rundt på den engelske kysten til hun returnerer til Liverpool. 17. des.: Seiler til Cape Town.
1939
5. jan.: Ankommer Cape Town og resten av reisen tar henne til Mossel Bay, Port Elizabeth, East London og Durban. 20. feb.: Returnerer til Hull i England. 29. feb.: Seilte fra Tees til Antwerpen, London, Durban, Lourenco Marques, Beira, Mombasa tilbake til Lourenco Marques. 9. jun.: Returnerer til Liverpool. 26. jun.: Seiler fra Middlesbrough til Cape Town. 7. aug.: På grunn av urolighetene i Europa må «Scientist» vente på en konvoi i Freetown før hjemreisen. 10. aug.: Avreise fra Freetown. Konvoien holder bare 7–9 knop og hjemreisen tar 20 døgn. 4. okt.: Ankommer Liverpool 1. nov.: Avreise London til Durban, Lourenco Marques og tilbake til Durban før de seilte til Freetown for å følge en konvoi derfra.
1940
27. jan.: Ankomst Liverpool 13. feb.: Får montert 4'' antiubåtkanon på akterdekk. 20. feb.: Følger en konvoi til London. 23. feb.: Laster om bord varer hos South West India Dock i ti dager. 6. mar.: Ankrer opp utenfor Southend for å følge en konvoi neste dag. 14. mar.: Rett vest av Gibraltar vinker mannskapet farvel til konvoien og fortsetter til Cape Town alene. Skipet reiser så rundt på forskjellige havner i Sør-Afrika. 10. apr.: Seiler fra Durban til Lourenco Marques, Beira og tilbake til Lourenco Marques og Durban. 27. apr.: Seiler fra Durban uten eskorte. 30. apr.: Passerer Kapp det gode håp på vei til Freetown for å bli med i en konvoi.
Kapringen
3. mai 1940 Kl 14.00 500 nautiske mil utenfor Portugisiske Vest-Afrika og Cape Frio. DS «Scientist» tar igjen et annet skip.
Kapringen sett fra engelskmennenes side
Kl. 14.15: Broen på DS «Scientist» har lenge vært klar over det store lasteskipet de tar igjen, noe de synes er merkelig ettersom det ser ut som om det har kraftigere maskiner og normalt ville klare å holde unna. 2. offiser Mr. Anderson på broen gir kadett Grame Cubbin ordre om å observere det andre skipet og gi en tilbakemelding på hva han kunne se og med spesielt fokus på om hun hadde noen kanoner. Sekunder etter å ha ytret «Ingen kanoner, Sir», forandret det merkelige lasteskipet kurs og krysser baugen til DS «Scientist» og heiste to sett med signalflagg, et med tre og et med to. Etter at kadetten hadde lest bokstavene ut til 2. offiseren gikk han til kartrommet for å hente kodeboken, mens han slo opp koden som virket meningsløs, hørte han tydelig lyden av et kanonskudd straks fulgt av det neste. Etter ordre fra 2. offiseren løp han til signalmasten og heiste svaret umiddelbart. Mannskapet våknet opp fra ettermiddagssiestaen og løp til stasjonene sine. Kapteinen Windsor trodde det var noen som lekte med deres egen kanon og løp ut fra lugaren brølende «Hvem er det som leker med den forbannede kanonen», men etter å ha lagt øynene på japaneren som nå førte tysk flagg akter, tok han situasjonen inn over seg og ga ordre «Hardt Styrbord» «Full fart forover». Så ga han beskjed om å sende ut meldingen «QQQ-GNGR» og posisjonen «19 20' S - 04 15' E». Så snart meldingen var sendt ble radiorommet truffet og radiooffiser Mr. Compton ble alvorlig skadd. Etter det innså kaptein Windsor at det var nytteløst å unnslippe og ga ordre om å stoppe maskinen og forlate skipet. Kapteinen samlet så sammen papirene og kodeboken og slapp dem over bord. Radiooperatøren gjorde det samme med admiralitets kodebok. Raideren la seg på styrbord side. «Scientist» brant fryktelig. Flere salver hadde satt fyr på lasterom 4 og 5. Flere lascars (indiske, arabiske eller afrikanske sjøfolk) som hadde lugar akter, var skadet og laskar-utkikken akter var dødelig skadet i magen og døde senere om bord på raideren. I alt avfyrte raideren 19 salver med 4 skudd, men traff med bare 15 skudd. Mannskapet og offiserer gikk i båtene og ble plukket opp av «Atlantis». De satt på dekk mens én og én ble intervjuet og registrert, siden ble de ført til cellene. De hadde forestilt seg rottebefengte fuktige små celler, men ble møtt med store rom, et oppholdsrom og to soverom. Oppholdsrommet hadde tre store bord og seks flettede stoler. Langs den ene veggen var det garderobeskap og gulvene var dekket med matter. Soverommene hadde senger med madrasser og rent sengetøy. Det engelske mannskapet var svært overrasket over behandlingen de hadde fått som stod i sterk kontrast til tidens propaganda. Som første måltid om bord fikk de mørkt brød med skinke eller svart pølse, det falt ikke i smak. Etter hvert installerte tyskerne en høyttaler i oppholdsrommet og spilte variert musikk til dem fra wiener-valser til tyske marsjsanger, men også populære engelske og amerikansk låter. Tyske nyhetsendinger fikk de på engelsk, og høyttaleren ble og brukt til vekking og med det ble den meget upopulær blant mannskapet. Det ble delt ut kortstokker og først etter kapringen av MS «Tirranna» fikk de mengder av lesestoff, mest magasiner fra Australia. Det mest bisarre mannskapet følte var at de kunne kjøpe varer fra slappen, og en prisliste ble hengt opp i oppholdsrommet. For eksempel: 100 g tobakk 0,70 mark, en flaske øl 0,15 mark, en flaske whisky 4 mark, barberhøvel med blad 1,75 mark. Hver fange fikk bruke 0,40 mark per dag. Vekslingskursen før krigen hadde vært 10 mark = 1 engelsk pund. De første fire ukene fikk fangene en øl og en brus hver tredje dag og etter det hver 8. dag. Bestillingene til slappen ble gjort hver lørdag. Maten fangene fikk var den samme som den mannskapet fikk. Det verste var mangelen på skikkelig te. Teen de fikk var angivelig laget av tørkede jordbærløv. Hver dag kl. 11–12 og 16.30–17.30 fikk de komme opp på dekk der et cricketbanestort område var inngjerdet av tau. Hver gang det var action ble mannskapet låst inne på «cellen». Den 10. mai ble døren låst. De spekulerte i hva som var i gjære og kaptein Windsor var skråsikker på at de var like i nærheten av Kapp det gode håp. Den ledende teorien var at «Atlantis» sådde en dødelig last miner. Plutselig hørte de tre støt i fløyten. Hadde de blitt oppdaget? Men det var bare «Atlantis» som på dristig vis advarte andre skip om at den var der til andre skip i tåken. Senere fikk fangene høre om mineleggingen utenfor Kapp Agulhas. 10. juni ble døren låst på ny. «Atlantis økte farten og spekulasjonene gikk på om de var oppdaget av engelske skip. Så ble det stille om bord, og de hørte bare bølger som skvulpet late langs skutesiden. Så smalt det som om noen hadde slått en gigantisk slegge i skutesiden i det våpen ble avmaskert og åpnet ild. I 12 minutter var fangerommet et inferno av lyd etter som salve etter salve gikk av, bevegelsene i dekk var så store at maling flasset av taket over dem og en kvelende kordittrøyk fant veien ned gjennom ventilene. Etter tre timer med full fart og salve etter salve ble det stille på ny. En smilende løytnant Streeker låste opp og meddelte at de hadde tatt det norske handelskipet MS «Tirranna». Senere når noen av mannskapet fra «Scientist» skulle hente middag, kunne de se motorbåten til «Atlantis» krysse frem og tilbake med plyndringsgods. Øl, post, margarin og kasser med proviant ble profesjonelt svingt opp fra båten og ned i lastelukene. Kaptein Bernhard Rogge samlet alle – også mannskapet som ikke var på vakt – og advarte dem alle som en om straff for dårlig behandlingen av fanger og samlingen av suvenirer fra skipene, og det ville ikke være noen unntak.
Kapringen sett fra tyskernes side
Kl. 14.55: På en avstand av 10 kilometer droppet «Atlantis» de falske veggene og kamuflasjen, samtidig med at det den tyske marinens flagg ble heist og signaliserte til skipet med signalflagg XL «Stopp eller vi vil åpne ild» og «Bruk ikke radio». Omforandringen tok to sekunder. Til det tyske befalets store overraskelse fortsatte DS «Scientist» seilasen uforandret, så det tyske skipet åpnet ild og skjøt to 75 mm granater foran baugen på DS «Scientist» som sendte opp signalflaggene «Jeg forstår dine signalflagg» eller som ifølge Mohr sendte de opp det forvirrende signalet «Halv». Kapteinen på det tyske skipet ga ordre om å skyte to granater med 150 mm hovedbeskytning foran baugen på lasteskipet DS«Scientist», som så slapp ut en dampsky som var klar indikasjon på at de holdt på å slippe ut damp på kjelen, og at de reduserte hastigheten. Men det var en skinnmanøver før de la om til styrbord og økte farten og sendte ut nødmelding på radio Q.Q.Q. – Q.Q.Q – internasjonalt signal for «Stoppet av raidere». Ledende sjømann og radiomann Helmle (kallenavn Frosken) forsøkte å jamme signalene fra engelskmannen ved å sende på samme frekvens. Og varslet Rogge om forsøket på list. Rogge snudde seg til Kasch og ga ordren 'Feuerlaubnis' (tillatelse til å åpne lid.) Det tyske skipet åpnet ild med 150 mm-kanonene. Den første salven bommet, og de observerte fire søyler av vann rundt «Scientist». Neste salve traff to skudd og hele skipet ristet av seg støv som om man slår på et teppe. De to skuddene traff akterskipet og skapte stor ødeleggelse og startet en brann. En av de neste salvene traff DS «Scientist» midtskips og skapte mer ødeleggelse, blant annet dampkjelen og en større brann. Rogge ga ordre 'Halt batterie. Halt' «Ild opphør» for å gi mannskapet mulighet til å gå i livbåtene, men radiooperatøren på DS «Scientist» startet umiddelbart å sende ut QQQ-signaler. Det tyske skipet åpnet på ny ild, samtidig begynte det tyske skipet sine radiooperatører å sende ut gibberish på samme frekvens. Til sist etter fire fulle salver med fulltreffere ble det stille på radio og DS «Scientist» kom til en full stopp. Kl. 15.26 bordet Mohr, Fehler og ni mann i krigsmarinens uniformer og væpnet med granater og maskinpistoler, noe de fant unødvendig og sluttet med på senere bordinger. To mann om bord på «Scientist» var døde, 76 ble tatt som krigsfanger og overført til «Atlantis». Sprengstoffet bordings-teamet hadde installert var en 40 pund dynamittladning plassert på skottet mellom maskinrommet og lasterommet som beskrevet i demoleringsboken, men klarte ikke å senke skipet som nå brant fryktelig fra lasterommet, og røyken var som et signal til engelske krigsskip hvor «Atlantis» var – og DS «Scientist» ble senket med en torpedo.
DS «Scientist», et Harrison dampskip, hadde vært på vei fra Dubai til Liverpool via Freetown med en last bestående av 2 606 tonn korn, 2 500 tonn mais, 1 156 tonn krom, 150 tonn kopper barer, ssbestfiber, zinkkonsentrat, huder og garvebark (jute).