Heike Kamerlingh Onnes (født 21. september 1853, død 21. februar 1926) var en nederlandsk fysiker.
Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1913 for sin forskning på ekstremt lave temperaturer (nær det absolutte nullpunkt), en forskning som blant annet førte til produksjonen av flytende helium. Han oppdaget i denne sammenheng også superledning i 1911.
8. april 1911 oppdaget Kamerlingh Onnes at ved 4.2 grader Kelvin opphørte motstanden i kvikksølv som befant seg i flytende helium. Dette kalte han først supraledning, senere superledning.
Krateret Kamerlingh Onnes på månen er oppkalt etter ham.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Nederlandske fysikere Kategori:Nederlandske nobelprisvinnere Kategori:Nobelprisvinnere (fysikk) Kategori:Personer fra byen Groningen Kategori:Fødsler i 1853 Kategori:Dødsfall i 1926