Jair Messias Bolsonaro (født 1955) er en brasiliansk politiker. Han var Brasils 38. president fra 1. januar 2019 til 1. januar 2023. Han er en tidligere offiser som gikk seirende ut av landets presidentvalg 28. oktober 2018. Han har vært medlem av deputertkammeret, underhuset i landets parlament, siden 1991. I 2014 ble han valgt inn for Partido Progressista (PP), men meldte seg i januar 2018 inn i Partido Social Liberal (PSL), ett av flere partier han har tilhørt. Han har siden brutt med PSL og gått over til Partido Liberal (PL).

Han ble i 2023 fradømt retten til å stille til valg i åtte år. I begynnelsen av august 2025 avsa Brasils høyesterett en kjennelse om at Bolsonaros kan settes i husarrest, som en reaksjon på at han har brutt et forbud mot å publisere innhold på sosiale medier.

Bakgrunn Bolsonaro ble født nordøst i delstaten Sao Paulo. Foreldrene har italiensk og tysk opphav. Han var tidligere offiser i hæren og gjennomgikk militær utdanning og tjenestegjorde i fallskjermstyrkene under militærdiktaturet i Brasil. Han forlot hæren med kapteins rang i 1988. Bolsonaro ble på slutten av tjenestetiden varetektsfengslet for å ha planlagt bombeaksjon; han ble dømt av lavere militærdomstol og frikjent den øverste militære domstolen. Denne saken gjorde ham kjent i Brasil.

Bolsonaros tidligere kone er norsk statsborger.

Politisk ståsted Bolsonaro tilhører en populistisk, ytterliggående høyrefløy, og er kontroversiell i sitt hjemland, blant annet siden han har gitt uttrykk for sympati med landets tidligere militærdiktatur, som varte fra 1964 til 1985, og forsvart tortur og henrettelser av opposisjonelle i denne perioden. Han har uttalt seg negativt om homofili og gitt støtte til Donald Trump og autokratiske styreformer. Bolsonaro omtales til dels som ny-fascistisk. I 1999 satt han i kongressen og uttalte han seg positivt om militærdiktaturet og mente de burde ha likvidert mange flere. Før og under valgkampen i 2018 kom han med rasistiske og kvinnefiendtlige uttalelser; til et annet kongressmedlem sa han at han ikke ville voldta henne fordi hun var for stygg.

Bolsonaro har skiftet parti og til en viss grad politisk ståsted en rekke ganger, og har tilhørt ialt ni partier. Partitilhørighet Partido Democrata Cristão (1989 til 1993) Partido Progressista (1993) Partido Progressista Reformador (1993 til 1995) Partido Progressista Brasileiro (1995 til 2003) Partido Trabalhista Brasileiro (2003 til 2005) Partido da Frente Liberal (2005) Partido Progressista (2005 til 2016) Partido Social Cristão (Mars 2016 til januar 2018) Partido Social Liberal (Fra januar 2018 til 2019) Partido Liberal (Fra november 2021)

Presidentvalget i 2018 Bolsonaro stilte som PSLs presidentkandidat i valget i 2018, og benyttet sosiale media målrettet i sin kampanje.

Den 6. september 2018 ble Bolsonaro alvorlig skadet da han ble angrepet med kniv i byen Juiz de Fora. Såret var 12 cm. Han fikk massive indre blødninger, ble nødoperert, og legen oppga at flere organer hadde tatt skade. En meningsmåling som ble foretatt dagen efter attentatet ga Bolsonaro 22 prosent oppslutning, og han ble regnet som en av favorittene under presidentvalget.

I første valgomgang 7. oktober mottok Bolsonaro 46,03 % av stemmene, mens hans hovedmotstander, Fernando Haddad fra Lula da Silvas parti PT endte med 29,28 prosent.

Bolsonaro og Haddad, de to kandidatene med flest stemmer fra denne valgomgangen, gikk videre til hovedvalget den 28. oktober.

I siste og avgjørende valgomgang mottok Bolsonaro 55 % mot Haddads 45 %. Det er stemmeplikt i Brasil, slik at resultatet sammenlagt skal omfatte alle valgberettigede. Imidlertid kan andelen ugyldige stemmer være betydelig.

Han tiltrådte embedet 1. januar 2019.

Presidentperiode 2019–2022 Pandemien i 2020 og 2021 Før og under coronapandemien i 2019–2021 ga Bolsonaro uttrykk for at han forholdt seg skeptisk til faremomentene ved Sars-CoV-2-smitte, og han forsøkte å forhindre landets regionale regjeringer i å iverksette beskyttelsestiltak. I april 2020 kom han også i åpen konflikt med sin egen helseminister, , som var gått inn for strengere forholdsregler mot epidemien. Han sa opp ministeren til omfattende protester. Presidenten angrep også Verdens helseorganisasjon for å oppmuntre barn til homofil omgang og onani. Med bekreftede tilfeller gikk Brasil forbi Russland i antall smittede i løpet av siste uken av mai 2020, og med sine drøyt 211 millioner innbyggere (verdens sjette mest folkerike), ble landet nummer to i antall totale smittetilfeller, efter USA med rundt 329 millioner og 1,6 millioner smittede.

Bolsonaro selv brøt pålegget om å gå med maske før han ble pålagt det av en føderal dommer i juni 2020. I juli samme år ble det kjent at han selv var smittet av SARS-CoV-2.

På grunn av hva de mente var Bolsonaros katastrofale håndtering av pandemien, deltok titusenvis av brasilianere den 29. mai 2021 i demonstrasjoner i over 200 byer for å kreve at han blir stilt for riksrett. Med rundt omkomne hadde Brasil på dette tidspunktet det nest høyeste antallet dødsofre efter USA.

Til tross for at Bolsonaros håndtering av coronakrisen har bidratt til en betydelig nedgang i hans popularitet, er han fortsatt populær i enkelte segmenter i befolkningen, spesielt blant vekkelseskristne og populister i landlige strøk.

26. oktober 2021 godkjente en senatkomité en rapport som konkluderte med at Bolsonora hadde gjort seg skyldig i en rekke lovbrudd i forbindelse med sin håndtering av pandemien, deriblant forbrytelser mot menneskeligheten. Komiteen krevet at han ble fratatt adgang til sosiale media, siden han skal ha misbrukt dem til å spre misinformasjon omkring Covid-19 og vaksiner. Imidlertid er det ikke foirventet at rikssadvoktaen, som er alliert med Bolsonaro, vil ta ut tiltale.

Avskoging i Amazonas Bolsonaro lettet på en rekke forbud mot skog- og grubedrift i Brasils regnskog i Amazonas-område, som er svært viktig for å oppta og binde CO2 fra atmosfæren. Samtidig svekket han de innfødtes rettigheter til egne landområder. Han motarbeidet også bøteleggelse for miljøkriminalitet.

Presidentvalget i 2022 I 2019 brøt brøt Bolsonaro med Partido Social Liberal (PSL) på grunn av uoverensstemmelser over kontroll med partiets valgkampmidler. Brasiliansk lov krevet at presidentkandidater er tilknyttet et politisk parti, og da Bolsonaro ikke lyktes med å samle de nødvendige underskrifter til å stifte sitt eget, kunngjorde han 11. november 2021 at han ville melde seg inn i Partido Liberal (PL). På dette tidspunktet var hans popularitet sunket til 22 % oppslutning.

I valget møtte han den fortsatt svært populære eks-presidenten Lula da Silva og hans visepresidentkandidat. Geraldo Alckmin, da Silva var blitt satt fri fra fengsel i mars 2021.. Opptellingen av første valgomgang i presidentvalget 2. oktober 2022 viste at da Silva hadde oppnådd 48 % av stemmene mot Bolsonaros 43,56. Siden ingen av kandidatene oppnådde absolutt flertall, gikk valget inn i annen og avgjørende omgang den 30. oktober.

Under annen valgomgang seiret da Silva over Bolsonaro med stemmer (50,9 prosent) mot (49,1 %).

Protester Bolsonaro-kampanjens påfølgende forsøk på å få resultatet omstøtt ble avvist av landets valgkommisjon 23. november 2022. 8. januar 2023 brøt flere tusen tilhengere av Bolsonaro seg inn i departementsbygninger, Brasils kongress og høyesterett for å kreve at landets militærapparat grep inn for å omstøte valgresultatet og avsette president Lula. Siden Bolsonaros tap hadde flere hundre av hans tilhengere slått opp en leir utenfor forsvarets hovedkvarter i Brasilia, og tilsvarende leire var blitt etablert flere steder i landet.

Bolsonaro selv tilbragte de siste to dager, fra og med 30. desember 2022, av sin presidentperiode i Florida, hvor han forble i to måneder. Han tok avstand fra protestene i en korftmelding på Twitter den 9. januar, men fraskrev seg ethvert ansvar. Han vendte tilbake til Brasil i mars samme år. Efterspill 14. april 2023, beordret høyesterettsdommer Bolsonaro til å la seg avhøre av det føderale politiet Federal Police om rollen han spilte i stomingen av landets kongress.

30. juni fradømte Brasils øverste valgdomstol med fem mot to stemmer ham retten å stille til valg i de kommende åtte år – frem til 2030 – på grunn av forsøk på å undergrave det lovlige valget i 2022 samt misbruk av statlige instanser i valgkampen. Bolsonaro uttalte at han ville anke dommen.

Noter

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Brasilianske presidenter Kategori:Brasilianske offiserer Kategori:Personer fra regionen Aracatuba