mini|Første vesper til søndag i Liber Usualis, med antifonen Dixit Dominus Vesper (latin for «aften», «kveld», fra gresk ἑσπέρα - hespera) er en tidebønn som holdes omtrent ved solnedgangen eller 18.00. Den hører både i Østkirken og i Vestkirken til de viktigste tidebønnene. Vesperen blir ofte fremført syngende (i stedet for som tale), iblant til en melodi komponert som et selvstendig kunstverk.
Høydepunktet utgjøres i Vestkirken av Magnificat, Marias lovsang.
I Danmark og Norge er aftensang en forkortet høymesse som feires om ettermiddagen på søndager og høytider. Aftensang ble påbudt i kjøpstedene gjennom Ribe-artiklene av 1542. Fra 1800-tallet ble antallet gudtjenester av denne typen redusert, men fortsatt feires det slike gudstjenester, særlig i store kirker i byene. Historisk var det vanlig at gudstjenesten ble forrettet av en aftensangprest som hadde sin hovedbeskjeftigelse i skolevesenet, gjerne som rektor for en latinskole eller lignende.
Referanser
Litteratur Paul Graff: Die Auflösung der alten gottesdienstlichen Formen in der evangelischen Kirche Deutschlands, Band 1: Bis zum Eintritt der Aufklärung und des Rationalismus; Waltrop 1994 (= 19372); S. 208–212. Klaus Gamber: Sacrificium vespertinum. Lucernarium und eucharistisches Opfer am Abend und ihre Abhängigkeit von den Riten der Juden. Pustet, Regensburg 1983. ISBN 3-7917-0855-4. Anton Bauer, Werner Gross: Dich rufen wir am Abend an: Betrachtungen und Bilder zu Hymnen aus dem Abendlob dem Stundenbuches. Rba, Stuttgart 1985. ISBN 3-921005-91-4. Ralph Regensburger: Die Feier der Vesper in Gemeinschaft, Hohenpeißenberg 2011. Handreichung zur Feier der Vesper (Liturgie) (PDF-Datei; 197 kB).
Kategori:Tidebønner Kategori:Latinske ord og uttrykk