Mary Somerville (1780–1872) var en britisk vitenskapsforfatter med bred kompetanse innen mange vitenskapelige grener. Hun startet med å studere matematikk, men med tiden fikk hun også oversikt over andre vitenskaper, slik som astronomi, fysikk, geologi og botanikk. Hun skrev flere populærvitenskapelige bøker som gikk på tvers av ulike felt, alle basert på datidens nylige oppdagelser og utvikling. Hun ble i sin samtid særlig kjent for sin evne til å formidle andres forskning og til å se sammenhenger mellom ulike vitenskapelige grener.
Somerville fikk lite formell utdannelse som barn. Senere fikk hun opplæring i det som ble ansett som passende for en ung kvinne, slik som kunstmaling og musikk. Fra ung alder viste hun også interesse for matematikk og astronomi. Dette studerte hun på egenhånd, tildels imot familiens ønsker. Hun ble gift første gang da hun var 24 år gammel, med Samuel Greig, som døde tre år senere. Etter dette oppnådde hun en viss sosial og økonomisk frihet. Hun benyttet denne til å studere videre med veiledning fra blant annet forskere ved University of Edinburgh. Hennes andre ektemann, William Somerville, oppmuntret og støttet henne i videre studier og forskning. Igjennom deres sosiale nettverk traff hun mange ledende europeiske forskere, og hun holdt kontakten med en rekke av dem ved hjelp av jevnlig brevveksling. Familien bodde i mange år i Chelsea i England. Senere flyttet de til Italia, hvor de ble boende livet ut.
Tilsammen skrev Somerville fire vitenskapelige bøker, samt startet på en selvbiografi, som ble utgitt etter hennes død. Hennes første bok, The Mechanisms of the Heavens, var tildels en oversettelse av Laplaces Traité de mécanique céleste, inkludert et omfattende forord med egne forklaringer og figurer. De tre andre bøkene – On the Connection of the Physical Sciences, Physical Geography og Molecular and Microscopic Science – var mer selvstendige. Hver av disse omhandlet og knyttet sammen nylige oppdagelser fra flere ulike vitenskapelige grener, og spilte en viktig rolle i sin samtid med å formidle forskning utført av andre. Hun var også med på å publisere tre vitenskapelige artikler.
Da Somerville døde i 1872 ble hun beskrevet som «dronningen av vitenskapen i det 19. århundre» i en nekrolog i Londons The Morning Post. Hun var den første som i tekst ble omtalt på engelsk som «scientist» – som en ekspert på mange vitenskapelige felt. Somerville var ingen radikal feminist, men uttrykte frustrasjon over begrensninger innen studier og vitenskap knyttet til sitt kjønn.
Oppvekst Barndom miniatyr|«Utsikt over Burntisland» («A View of Burntisland») av Andrew Wilson, fra rundt 1823. Her tilbrakte Mary Somerville barndommen, og kom ofte tilbake på besøk etter å ha flyttet til Edinburgh. Mary Somerville ble født Mary Fairfax den 26. desember 1780 i Jedburgh i Skottland. Foreldrene var Margaret og William George Fairfax, og hun var den femte av deres syv barn. Faren var viseadmiral i Royal Navy (Den britiske marinen). Stillingen medførte at han var bortreist i lengre perioder, ofte mange år av gangen. Mary ble født i hjemmet til sin onkel og tante, Thomas og Martha Somerville. Moren hadde akkurat vært i London for å følge ektemannen dit, som da skulle reise ut til Nord-Amerika. På veien tilbake rakk hun akkurat å komme til Manse of Jedburgh, til sin søster og hennes ektemann, før fødselen. Fødselen var vanskelig, og moren ble sengeliggende etter forløsningen. Mary ble derfor først tatt vare på av sin tante, Marta Somerville.Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, s. 1. Thomas Somerville skulle senere spille en større rolle for hennes utdannelse, og deres sønn William en enda større rolle som Marys ektemann.
Familien var ikke rik, men godt respektert i samfunnet. Moren var født Charters, og var William Fairfax' andre kone. Begge var bevisste sine slektsbånd og den klassetilhørigheten dette medførte.Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, s. 1. Mary selv var én av syv søsken fra dette ekteskapet. Fra farens første ekteskap hadde hun også én halvsøster og muligens også ett eller to søsken som døde som spedbarn. De nærmeste i alder var broren Samuel, som var fire år eldre, og broren William George, fire år yngre. Lite er kjent om Marys søskens liv og virke.
thumb|upright|left|Mary Somervilles far, viseadmiral William George Fairfax. Maleri fra 1800 (ca.). Da Margaret ble bedre, dro hun med datteren tilbake til familiens hjem i Burntisland ved fjorden Firth of Forth, hvor Mary vokste opp. Hun tilbrakte mye av barndommen alene. Hun hadde ingen venner, hennes eldre bror ble sendt på kostskole i Edinburgh og hennes yngre søsken var for små til å leke med. Familien hadde ikke råd til guvernante til henne. Faren reiste mye, og moren ga Mary stor frihet til å gjøre som hun ville. Hun tilbrakte mye tid utendørs, og satte selv pris på dette. Spesielt likte hun å observere naturen rundt seg.Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, s. 3. Som barn fikk hun, som vanlig var for jenter i Skottland på denne tiden, lite formell utdannelse. Moren lærte henne opp i å drive en husholdning, samt sørget for at hun fikk kjennskap til grunnleggende katekisme, kunne lese Bibelen og fremsi bønnene sine. Utover dette anså hun det ikke som nødvendig at Mary skulle få videre utdannelse.Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, s. 2.
Da hun var 9 år gammel kom faren hjem fra sitt arbeid i marinen. Da han fant ut hvor lite utdannelse hun hadde fått, besluttet han å sende henne på kostskole i Musselburgh. Etter å ha tilbrakt mesteparten av tiden sin utendørs, med stor frihet, var det vanskelig for henne å tilpasse seg et liv innendørs med konvensjonelle undervisningsmetoder. Hun mistrivdes på skolen, og etter ett år fikk hun lov til å reise hjem igjen. Hjemme fortsatte hun å leve fritt, og tilbrakte fortsatt mye tid i naturen. Som 11-åring tok hun turer lenger hjemmefra, tilbrakte mye tid på heiene og i strandområdene, og tilegnet seg stadig mer kunnskap om naturen rundt seg.Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, s. 4.
I løpet av sitt eneste skoleår hadde hun nå lært å skrive, enkel aritmetikk, samt grunnleggende fransk og grammatikk. Hun hadde også utviklet en sans for litteratur, og begynte å lese bøker fra farens bibliotek. Hun lærte seg selv nok latin til å forstå bøkene som var skrevet på dette språket.Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, s. 2. Marys tante Janet observerte lesingen og snakket med moren om at dette var helt uakseptabelt for en jente. Isteden ble hun sendt til landsbyskolen for å lære seg å sy. Selv om hun deltok i undervisningen og utførte arbeidet sitt som hun skulle, likte hun det ikke. I et motsvar på at hun ikke fikk lese, brukte hun nettene på studere stjernehimmelen istedenfor å sove. Mary nektet også, i likhet med flere søsken og søskenbarn, å bruke sukker i teen – som en protest mot datidens slaveri.Somerville: Personal recollections, from early life to old age, of Mary Somerville, s. 121.
thumb|left|upright|Mary Somerville som ung, portrett av John Jackson. Akkurat årstall er ukjent. Portrettet henger i dag på Somerville College.
Utdannelse i Edinburgh thumb|«Utsikt over Edinburgh by» («View of the City of Edinburgh») av Alexander Nasmyth. Mary tilbrakte vintrene i Edinburgh, hvor hun blant annet hadde Nasmyth som kunstlærer. Da Mary fylte 13 år, begynte hun på en formell utdannelse i Edinburgh. Edinburgh lå tvers over fjorden for hjembyen hennes. Her leide moren hennes en leilighet der hun kunne bo, og hun ble innskrevet på en skriveskole der hun lærte skriving og grunnleggende aritmetikk. Samtidig fikk hun undervisning i pianospill, musikk, dans, matlaging, tegning og kunstmaling – de to siste med Alexander Nasmyth som veileder. På sommerstid reiste hun tilbake til Burntisland, der hun hadde fri fra den formelle undervisningen, men fortsatte å lese og spille på egenhånd.Neeley: Mary Somerville – Science, illumination, and the female mind, s. 24 Flere i familien merket seg Marys interesser, og var delaktige i utdannelsen hennes. Hun fikk pianotimer av William Henry Charters og undervisning i litteratur av Thomas Somerville.
Mary oppholdt seg i Edinburgh under den skotske opplysningstiden, og Skottlands hovedstad var på mange måter både et kulturelt og intellektuelt senter. Her tok hun i stor grad og med stor glede del i byens sosiale liv. Her var hun med på fester, ball, besøk, teaterforestillinger, konserter og lignende. Disse aktivitetene ble også ansett som passende og nødvendig for en god utdannelse for å bli en ekte «lady», og derfor forenelig med familiens ønsker.Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, s. 5. Dette selskapslivet skulle også med tiden bidra til Marys karriere. I Storbritannia var det på denne tiden vanlig med en mer uformell tilnærming til vitenskap enn i resten av Europa, der man diskuterte og delte idéer i uformelle sammenhenger fremfor systematisk på universiteter og forskningsinstitusjoner.Chapman: Mary Somerville and the World of Science, s. vii–viii Mary trivdes godt med dette livet, og ble selv ansett som sjarmerende, sjenert og pen – og fikk kallenavnet «Jedwoods rose» (eller «Jedburghs rose»).Somerville: Personal recollections, from early life to old age, of Mary Somerville, s. 61.Chapman: Mary Somerville and the World of Science, s. 15
thumb|upright|left|Forsiden av den første utgaven av Euklids Elementer på engelsk. Etter en tilfeldig bemerkning om at denne kunne være til hjelp for henne, fikk Mary tak i en utgave og begynte å lese den. Da hun senere ble nektet å lese matematikk videre, husket hun fortsatt på problemene og tenkte over dem mens hun gjorde andre ting.
En begynnende interesse for matematikk Under et teselskap på et besøk i hjembyen viste vertinnen et moteblad til Mary. På en av sidene så hun noen merkelige linjer blandet med bokstaver, for det meste x-er og y-er. Hun spurte vertinnen om disse, som svarte at det var algebra, men ikke kunne forklare noe mer om det. Denne hendelsen vekket Marys interesse for matematikk, og hun forsøkte å finne ut mer.Strickland: The Ascent of Mary Somerville in 19th Century Society, s. 6.Somerville: Personal recollections, from early life to old age, of Mary Somerville, s. 46–47.
I en annen forbindelse, i undervisningen i kunstmaling, nevnte Nashmyth for elevene at de burde lese Euklids Elementer for å forstå konseptet perspektiv bedre. Mary merket seg dette, og gikk til sin yngre brors huslærer for å få hjelp. Han gikk med på å kjøpe denne, samt matematikkboken Bonnycastle til henne. Dette måtte hun be ham om å gjøre, ettersom det på denne tiden ville være utenkelig for en ung kvinne å kjøpe disse bøkene fra en bokhandler. På nattestid, mens familien sov, studerte hun i hemmelighet Euklids skrifter. Hun kom seg igjennom samtlige seks bind på denne måten før det ble oppdaget og stoppet av moren. Da faren, som igjen hadde vært til sjøs, kom hjem, uttrykte han bekymring for at datterens interesse for matematikk skulle gå ut over hennes mentale helse. Dette synspunktet delte han med mange andre på denne tiden, inkludert mesteparten av familien. Det var bare onkelen Thomas Somerville som oppmuntret henne til å studere videre.Patterson: Mary Somerville and the Cultivation of Science, s. 3. Hun besøkte ofte onkelen og tanten i deres hjem. Han underviste henne også videre i latin, og anså hennes interesse og tørst for kunnskap som spesiell og som en gave.