Jevgenij Petrovitsj Balabin (eller på fransk: Eugene Balabin, også Evgenii; russisk: Евгений Петрович Балабин, født 17. august 1815 i St. Petersburg i Russland, død 30. januar 1895 i Kairo) var en russisk katolsk prest og et medlem av Jesu selskap (jesuittene). Han var en prominent russisk katolikk på 1800-tallet.The Catholic Encyclopedia, Vol.1, Moscow: 2002. p. 438-439: "Balabin, Eugene P."
Liv og virke Bakgrunn Jevgenij Balabins far var generalløytnanten Pjotr Ivanovitsj Balabin.Anna Alekseevna Olenina, Dnevnik: Vospominaniia, Академический проект, 1999, p. 274. Hans franske mor, Barbara (Varvara Osipovna), var høyt utdannet og dvært opptatt av litteratur. Hennes salong ble oppsøkt av mange fremstående forfattere i den russiske hovedstaden. Diplomaten Victor Balabin var hans bror.Bulletin of Moscow University: History, Изд-во Московского университета, 1997.
Jevgenij Balabin fikk en fremragende utdannelse. Han ble uttdannet ved Nobilitens kostskole tilknyttet St. Petersburgs Universitet.Nicholas Karlovich Giers, Charles Jelavich, and Barbara Jelavich, The Education of a Russian Statesman: The Memoirs of Nicholas Karlovich Giers, University of California Press, 1962, p. 27, p. 37. Etter utdannelsen gikk han inn i embedsverket.
Konversjon, jesuitt I 1852, under et opphold i Frankrike, sluttet han seg til den katolske kirke, etter at hans venn og medstudent fra universitetsdagene Julian Astromov hadde konvertert. Den 27. juni samme år begynte han i jesuittenes novisiat. I 1853 ble han i Russland kjent skyldig i «spostasi fra ortodoksien». Dommen for dette var «tap av alle rettigheter som fulgte av hans [adelige] status, og som til evig tid landsforvist utenfor den russiske stats grenser, og i tilfelle han ble funnet på uautorisert residens i Russland å bli evig forvist til Sibir».Catherine Evtuhov and Stephen Kotkin, The Cultural Gradient: The Transmission of Ideas in Europe, 1789-1991, Rowman & Littlefield, 2003, , p. 36.
Etter novisiatet fortsatte den unge jesuitt studiene fra 1854 til 1859 på seminaret i Vals nær Le Puy-en-Velay i Frankrike. Fra 1855 var han assistent for Ivan Sergejevitsj Gagarin og Ivan Mikhailovitsj Martynov med å organiserer det parisiske selskap av Kyrill og Metodius og med utviklingen av det «slaviske bibliotek» i Meudon, nær Paris.Evtuhov and Kotkin, p. 51.
I 1861 besøkte Balabin Konstantinopel som del av bestrebelsene for å etablere et bulgarsk jesuittkolleg.Jeffrey Bruce Beshoner, Ivan Sergeevich Gagarin: The Search for Orthodox and Catholic Union, University of Notre Dame Press, 2002, p. 135. Men Balabin hadde mindre ambisiøse planer enn for et jesuittisk nærvær i Det nære Østen; han skrev at «i sin iver etter å vinne frelse for våre brødre i Orienten har Gagarin uttenkt mange prosjekter for seminarets etablering i Jerusalem, i Syria, og vi samtaler ofte. Men disse prosjekter forekommer meg som ikke gjennomførbare».
I 1863 grunnla Gagarin, Martynov og Balabin en tidsskrift, Kirillo-Mefodievskij Sbornik, med siktemålet å forene den russisk-ortodokse og den katolske kirke. Men publikasjonen opphørte i 1867. Balabin og andre jesuitters bestrebelser for å konvertere russere til katolisismen, influerte den unge Andrej Sheptytskij, som senere ble metropolitt av Lviv.
I 1880 ble jesuittene utvist fra Frankrike. Fra 1888 virket Balabin ved Collège de la Sainte Famille i Kairo i Egypt. Ham døde i Kairo 30. januar 1895.
Referanser
Eksterne lenker VA Alimov. Russian Catholicism II half of the nineteenth century.
Kategori:Adelige personer Kategori:Russiske jesuitter Kategori:Russiske katolske prester Kategori:Russiske katolske prester utenfor hjemlandet Kategori:Ikkefranske katolske prester i Frankrike Kategori:Ikkeegyptiske katolske prester i Egypt Kategori:Personer fra St. Petersburg