Ebel es-Saqi, egentlig: Ebel el-Saqi, eller Ibl es-Saqi, (arabisk: إبل السقي) er en landsby i distriktet Marjayoun i guvernementet Nabatiye i Sør-Libanon. Navnet betyr «stedet hvor dyrene kommer for å drikke». Byen ligger 720 moh. på en åsrygg vest for elva Hasbani. Befolkninga er på ca. 2600 personer (2013), opp fra 2000 ved slutten av borgerkrigen i 1990. De er hovedsakelig kristne og drusere. Landsbyen har tre kirker, en greskortodoks, en katolsk og en protestantisk.
En del av druserne skilte seg ut med sin særegne klesdrakt og bodde samlet i de øvre delene av landsbyen, i det som nærmest utgjorde en landsby i landsbyen, mens andre bodde lenger ned i landsbyen og gikk iført moderne klær. Lenger ned bodde også de ulike kristne retningene om hverandre. Alle samhandlet som en felles gruppe, for eksempel deltok også druserne i påskens eggknekke-ritual. Her, i motsetning til i andre deler av landet, overlevde fellesskapet borgerkrigen. Svendsen, Rita Azar. 2013. "This is our land" : The good life in a Lebanese village - Nasjonalt vitenarkiv Masteroppgave, UiT.
Ebel es-Saqi var hovedkvarter for den norske infanteribataljonen Norbatt fra 1978. I 1991 ble de fleste forlegningene flyttet ut av Ebel es-Saqi til en ås nord for byen, Jabal Qalaat Jabbour, som i norsk oversettelse har fått navnet Falkehøyden. I nordre del av byen ligger Norbatts plass til ære for de norske styrkene som trakk seg ut i 1998. Landsbyen fikk i denne perioden et økonomisk oppsving med mange forretninger, restauranter, frisørsalonger og vaskerier. Etter at Norbatt trakk seg ut, falt bunnen ut av forretningslivet. Inderne som tok over etter nordmennene, hadde begrenset kjøpekraft, så mange av butikkene ble lagt ned. Senere har særlig indiske og spanske styrker opprettholdt kontakten med lokalbefolkningen, blant annet gjennom yoga- og spanskkurs. Inderne har rehabilitert og navngitt Mahatma Gandhi park i landsbyen. Hovedkvarter for UNIFIL sektor øst er etablert her. Et kinesisk feltsykehus finnes nær landsbyen, bygd i 2007.
Naturreservatet Hima finnes nær landsbyen. Opprinnelsen kan føres tilbake til jordbruksmyndighetenes skogplantingskampanje i landsbyallmenningen på 1970-tallet der hurtigvoksende furu, sypress og eukalyptus ble plantet, mens lokale arter som eik og hagtorn ble oversett. Ebel es-Saqis økologiske park-prosjekt ble igangsatt etter den israelske tilbaketrekningen fra Sør-Libanon i 2000. Skogområdet ble regulert til bevaring sammen med et blomsterrikt steinete område, den økologiske korridoren og våtmark langs Hasbanielva, olivenlund og en buffersone. Parken bidrar til vern av truede plante- og fuglearter, fremmer økoturisme og økologisk bevissthet blant lokalbefolkningen. Gårdsbygningen Bait Al Fallah er rekonstruert som kulturhistorisk museum.
Ordfører (valgt i mai 2004) var Ryad Abu Samra (død 28. november 2006).
Under krigen i 2024 ble en kvinne drept og mannen såret under et israelsk flyangrep mot tre hus i landsbyen i november.Israeli strikes kill one in Ebel El Saqi and five in Maarakeh and Qlaileh in South Lebanon - Lebanon News
Vennskapsbyer Kongsvinger
Referanser
Eksterne lenker Satellittfoto over Ebel es-Saqi med lokalisering av bygninger og posisjoner under Norbatt https://web.archive.org/web/20050609082601/http://radionorge.jankrogh.com/
Kategori:Bosetninger i Libanon Kategori:UNIFIL
Kategori:guvernementet Nabatiye