thumb|upright|Den allegoriske merkurstaven i en moderne utforming. Også benyttet som som symbolet på logistikk thumb|upright|Hermes bærer en bevinget stav oppreist i venstre hånd. En romersk kopi etter en gresk original fra 500-tallet f.Kr. (Museo Pio-Clementino, Roma).
Merkurstav (☤; latin: caduceus, fra gresk: κηρύκειον, kērukeion; «herolds stav»)Det latinske ordet cādūceus er en tilpasning av det greske ordet κηρύκειον, kērū́keion, i seg selv avledet fra κῆρυξ, kêrux, «budbringer, herold, utsending». Liddell & Scott: Greek–English Lexicon; Tyson (1932), s. 493. er en stav som ble båret av Hermes, gudenes sendebud i gresk mytologi, Hermes Trismegistos i synkretistisk gresk-egyptisk mytologi, og Merkur (latin Mercurius) i romersk mytologi. Det er fra sistnevnte at den norske betegnelsen er avledet fra. Den samme stav ble båret av andre sendebud, herolder, som Iris, sendebud for Hera. Staven identifiserte sendebudet og var utformet som sammenflettet av to slanger, noen ganger anbringet oppå vinger. I romersk ikonografi ble det avbildet å bli båret i Merkurs venstre hånd. Staven, som opprinnelig var en olivengren, representerte et tegn på en fredelig ambassadør hvor staven var en identifikasjon og den som holdt den var fredet. Staven representerer kraft og slangene representerer visdom. Den har tidvis blitt feilaktig forvekslet som et symbol for medisin ved at den er forvekslet med Asklepiosstaven, symbolet til Asklepios, den greske guden for medisin, men sistnevnte er omslynget av kun én slange.
Noen kilder antyder at den eldste framstillingen av merkurstaven er forankret i Mesopotamia med den sumeriske guden Ningishzida; symbolet hans, en stav med to slanger flettet rundt seg, dateres tilbake til mellom f.Kr. og f.Kr. Lachman, Gary (2016): The Quest for Hermes Trismigestus, Floris Books, ISBN 9780863158490; kapittel 3, s. x. Denne ikonografien kan ha vært en representasjon av to slanger som kopulerer. Lisman (2013), s. 34.
Som et symbol representerer staven Hermes / Merkur, og i forlengelsen av handelsnæringen, yrker eller foretak knyttet til guden som også representerte handelen. I senere antikken ga merkurstaven grunnlaget for det astronomiske symbolet for planeten Merkur. Gjennom bruken i astrologi, alkymi og astronomi har den også kommet til å betegne planeten Merkur og i forlengelsen av det eponyme planetariske metallet kvikksølv (mercury på engelsk). Det ble hevdet at staven ville vekke de sovende og sende de våkne til å sove. Hvis de ble brukt på døende, var deres død mild; hvis de ble brukt på de døde, vendte de tilbake til livet. Godwin, William (1876): Lives of the Necromancers, Harvard University; s. 37.
I forlengelsen av sin tilknytning til kvikksølv og Hermes / Merkur, er merkursteven også et symbol på handel og forhandling, to riker der utveksling balansert av gjensidighet er anerkjent som et ideal.«Miscellaneous Symbols», Unicode Consortium. Sitat: «U+269A ⚚ STAFF OF HERMES signifies a commercial term or commerce» Friedlander (1992), s. 83. Howey, M. Oldfield (1955): The Encircled Serpent: A Study of Serpent Symbolism in All Countries and Ages. New York: Arthur Richmond Co.; s. 77. Sitat: «In modern times the caduceus figures as a symbol of commerce, since Mercury is the god of commerce» Denne assosiasjonen er eldgammel, og konsistent fra den klassiske antikken til modernitet.Bonnefoy, Yves, red. (1992): Roman and European Mythologies. Overs. Wendy Doniger. University of Chicago Press. s. 135. Sitat: «The name of the god Mercury cannot be disassociated from the word merx, which means merchandise. Such was the sentiment of the ancients.» Bakich, Michael E. (2000): The Cambridge Planetary Handbook. Cambridge University Press. s. 85. Sitat: «Mercury was the Roman name for the Greek god Hermes. His Latin name was apparently derived from merx or mercator, a merchant.» Merkursteven er også et symbol på trykking, i forlengelse av Merkurs attributter knyttet til skrift og veltalenhet.
En grafisk stilisering av den allegoriske figuren, brukt som symbol i våpenskjold og andre kjennetegn, mens en ren strekfigur som øverst har en sirkel og en halvsirkel, brukt blant annet på mynter i antikken. Som en strekfigur som likner et firetall, brukt i bumerker, astrologi, er benyttet som metallsymbol, som runetegn og på primstaver.
Antikken Mytologi thumb|left|upright|Den bevingede Iris med merkurstav, fra en detalj fra attisk rødfigur pelike, midten 400-tallet f.Kr. (Agrigento, Sicilia). thumb|upright|Freske fra Pompeii av straffen til Ixion, som viser guden Merkur som holder en merkurstav. thumb|upright|Antikk mynt fra Sardis i greske Anatolia med merkurstav (ca. 140–144 e.Kr.)
Den homeriske hymnen til Hermes forteller hvordan hans halvbror Apollon ble trollbundet av musikken til Hermes fra lyren hans laget av et skilpaddeskall, som Hermes i vennskapelighet ga ham. Til gjengjeld ga Apollon en kērukeion, merkurstav, til Hermes som en gest av vennskap.Tyson (1932), s. 494. Assosiasjonen med slangen knytter dermed Hermes til Apollon, ettersom slangen senere ble assosiert med Asklepios, «Apollons sønn».Deldon, Anne McNeely (1996): Mercury rising: women, evil, and the trickster gods. Spring Publications. ISBN 978-0-88214-366-8; s. 90. Sitat: «Homer tell us that Hermes' caduceus, the golden wand, was acquired by Hermes from Apollo in exchange for the tortoise-lyre; later the caduceus changed hands again from Hermes to Apollo's son, Asclepius.»
Assosiasjonen mellom Apollon og slangen er en fortsettelse av det eldre indoeuropeiske motivet dragedreper. Den tyske filologen Wilhelm Heinrich Roscher (1913) påpekte at slangen som attributt for både Hermes og Asklepios er en variant av den «forhistoriske semi-ktoniske slangehelten kjent i Delfi som Python», som i antikkens greske mytologi blir drept av Apollon.Davis, S (1953): «Argeiphontes in Homer – The Dragon-Slayer», Greece & Rome. 22 (64), s. 33–38. doi:10.1017/S0017383500011712. JSTOR 640827. S2CID 163106261. (som siterer Roscher, W.H. (1913): Omphalos, OpenLibrary
En gresk opphavsmyte til merkurstaven er en del av historien om den blinde profeten Teiresias,Blayney, Keith (september 2002): The Caduceus of Mercury (Roman) and the Karykeion of Hermes (Greek), Drblayney som fant to slanger som kopulerte og drepte hunnen med staven sin. Teiresias ble umiddelbart forvandlet til en kvinne, og slik ble det til han var i stand til å gjenta handlingen med den mannlige slangen syv år senere. Denne staven kom senere i guden Hermes’ besittelse, sammen med dens transformative krefter.
En annen myte antyder at Hermes så to slanger flettet inn i dødelig kamp. Ved å skille dem fra hverandre med staven sin skapte han fred mellom dem, og som et resultat ble staven med to slanger sett på som et tegn på fred. Tyson (1932), s. 495.
I Roma refererer romerske Titus Livius til den som forhandlet fram fredsordninger under diplomatisk beskyttelse av den merkurstaven han bar.Titus Livius: Ab Urbe Condita Libri, 31,38,9–10
Ikonografi I noen vasemalerier er antikke skildringer av den greske kērukeion noe forskjellig fra den som ofte sett moderne representasjonen. Disse representasjonene viser de to slangene på toppen av staven, krysset for å lage en sirkel med hodene til slangene som ligner horn. Denne antikke grafiske formen, med en ekstra tverrstang til staven, ser ut til å ha gitt grunnlaget for det grafiske tegnet for planeten Merkur (☿) brukt i gresk astrologi fra senantikken. «Signs and Symbols Used In Writing and Printing», s. 269, i Webster's New Twentieth Century Dictionary of the English Language, unabridged, New York, 1953. Her er symbolet på planeten Merkur indikert som «the caduceus of Mercury, or his head and winged cap».
Opprinnelse og komparativ mytologi thumb|left|upright|Hermes som bærer sin kerukeion, på et attisk lekythos, {ca. 475 f.Kr., tilskrevet Tithonos-maleren. thumb|upright|Merkurstaven, symbolet til goden Ningishzida, på drikkoffervase til sumeriske hersker Gudea, ca. 2100 f.Kr. thumb|upright|Merkurstav-lignende symbol på en mynt fra kong Ashoka i India, 3. eller 2. århundre f.Kr.
Det greske begrepet kērukeion betegnet enhver budbringer og herolds stav, ikke nødvendigvis særskilt knyttet til Hermes.Oxford Classical Dictionary, 3. utg. Hornblower and Spawforth, oppslagsord «Hermes».
I sin studie av Hermes-kulten antok den engelske akademikeren Lewis Richard Farnell (1909) at de to slangene ganske enkelt hadde utviklet seg av ornamenter av hyrdestav som ble brukt av herolder som deres stav.Farnell, Lewis Richard (1909): The Cults of the Greek States, bind 5, s. 20, sitert av Tyson (1932), s. 494. Denne spekulasjonen har blitt avvist av senere forskere som peker på parallell ikonografi i oldtidens kulturer i Det nære østen. Det har blitt hevdet at staven sammenflettet med to slanger i seg selv representerte en gud i den før-antropomorfe epoken. I likhet med hermen eller priapisme, ville den dermed være en forgjenger for den antropomorfe Hermes fra den antikke tidsalder. Frothingham, Arthur Lincoln (1916): Babylonian Origin of Hermes the Snake-God, and of the Caduceus I», American Journal of Archaeology. 20(2), s. 175–211. doi:10.2307/497115. JSTOR 497115. Frothingham karakteriserer Farnells forenklede syn på opprinnelsen til symbolet som en «frivol og nytteløs teori».
Oldtidens nære østen Orientalisten William Hayes Ward (1910) oppdaget at symboler som lignet på den antikke merkurstaven noen ganger dukket opp på mesopotamiske sylinderforseglinger. Han antydet at symbolet oppsto i tiden mellom og f.Kr., og at det kan ha vært kilden til den greske kērukeion.Ward, William Hayes (1910): The Seal Cylinders of Western Asia, Washington. Arthur Frothingham inkorporerte Wards forskning i sitt eget arbeid, publisert i 1916, der han antydet at prototypen til Hermes var en «orientalsk guddom av babylonsk opphav» representert i sin eldste form som en slangegud. Fra dette perspektivet var merkurstav opprinnelig representativ for Hermes selv, i sin eldste form som underverdensguden Ningishzida, «budbringer» for «jordmoderen».Frothingham, (1916), s. 175–211 Merkurstaven nevnes forbigående av Walter Burkert som «egentlig bildet av kopulerende slanger overtatt fra tradisjonen i oldtidens nære østen».Burkert, Walter (1985): Greek Religion, II.2.8, s. 158; Burkert referer til H. Frankfort, i Iraq, 1 (1934:10) og E.D. van Buren, i Archiv für Orientforschung, 10 (1935/36:53-65).
I egyptisk ikonografi er Djed-søylen, som representerer stabilitet i egyptisk hieroglyfer,«Djed-Pillar Amulet Bird», Brooklyn Museum framstilt som å inneholde en slange i en frise av Dendera tempelkomplekset.
India Merkurstaven vises også som et symbol på de utstansede myntene til Mauryariket i oldtidens India, i det tredje eller andre århundre f.Kr. Numismatisk forskning tyder på at dette symbolet var symbolet til den buddhistiske kongen Ashoka, hans personlige mudrā, merke.Kosambi, Damodar Dharmanand (1981): Indian Numismatics, Orient Longman, New Delhi , s. 73. Dette symbolet ble ikke brukt på de før-mauryanske myntene, men kun på myntene fra Maurya-perioden, sammen med symbolet med tre buede høyder, «påfuglen på bakken», triskeler og Taxila-merket.Jain, Kailash Chand (1972): Malwa Through the Ages. From the Earliest Time to 1305 A.D., Motilal Banarsidass, Delhi et al., s. 134. Det vises også hugget i basaltstein i noen få templer i ghater (trappetrinn som leder ned til vann) i vestlige India.«ghat», Cambridge Dictionary.
Tidlig moderne bruk I tidlig moderne tid ble merkurstaven brukt som et symbol på retorikk grunnet at veltalenhet var assosiert med Merkur.Noldus, Badeloch; Roding, Juliette, red. (2007): Pieter Isaacsz (1569-1625): Court Painter, Art Trader and Spy. Brepol. ISBN 9782503524665; s. 280, 288.
Moderne bruk Symbol for handel