Vitenskapsåret 1664 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1664. miniatyr|Hookes akromatiske teleskop miniatyr|Isaac Barrow Astronomi 9. mai – Robert Hooke oppdager Jupiters røde flekk, og Gamma Arietis, det første triple stjernesystem, i stjernebildet Væren. Giovanni Alfonso Borelli observerer kometen C/1664 W1.Han observerer kometen C/165 F1 året etter, og publiserer observasjonene da: Steven N. Shore, « Borelli, Giovanni Francesco Antonio Alfonso », dans Thomas Hockey et al., Biographical encyclopedia of astronomers, Springer, 2007, s. 150. Adrien Auzout observerer kometene dette og følgende år, og bruker dette til å fastslå om banenen deres er elliptiske eller parabolske.
Matematikk Blaise Pascal får publisert posthumt en avhandling om trekanters egenskaper.
Fysikk René Descartes' avhandling «Traité du monde et de la lumière» (Om verden og lyset), der han forsvarer det heliosentriske verdensbildet blir utgitt posthumt. Opprinnelig skrevet i 1633, unnlot Descartes publisering pga. Galileo Galileis rettssak og straff. Nicolaus Mercator får publisert «Hypothesis astronomica nova» (Nye astronomiske hypoteser), der han diskuterer Keplers lover.
Biologi Francesco Redi får publisert «Osservazioni intorno alle vipere» (Observasjoner av hoggormen), der han tilbakeviser holdninger til slangegift.
Institusjoner 18. januar – Isaac Barrow blir utnevnt som førstemann til Lucasiansk professor i matematikk ved University of Cambridge.
Fødsler 24. februar – Thomas Newcomen (død 1729), engelsk oppfinner. 26. februar − Nicolas Fatio de Duillier (død 1753), sveitsisk astronom.
Dødsfall 11. juli (begr.) – Jan Janssonius (født 1588), netherlandsk kartograf. 22. august – Maria Cunitz (født 1610), astronom fra Schlesien.
Referanser