194x194px|mini|Abdullah Öcalan var PKKs grunnlegger Kurdistans arbeiderparti – Partîya Karkerên Kurdîstan (PKK) er en militær og politisk organisasjon blant kurdere i Tyrkia med røtter i den marxist-leninistiske studentbevegelsen i Ankara i 1970-årene. Organisasjonen ble opprettet den 27. november 1978 under ledelse av Abdullah Öcalan (med kallenavnet Apo) i byen Diyarbakır. I mai 2025 erklærte PKK at organisasjonen oppløser sin væpnede virksomhet og at arbeidet for kurdernes sak etter dette skal foregå med demokratiske midler. I juli 2025 begynte geriljasoldatene å gi fra seg sine våpen for destruksjon. Det prokurdiske DEM-partiet i Tyrkia har spilt en sentral rolle i tilrettelegging for fredsløsningen og PKKs avvæpning. I oktober 2025 ble det meldte at de trakk seg ut av Tyrkia til nordlige Irak.
Lederen for organisasjonen er pr. 2013 fortsatt Abdullah Öcalan som sitter fengslet på øya Imrali utenfor Istanbul. PKK har først og fremst operert i Tyrkia, men hadde lenge baser i Libanon og Syria. PKK har også operert i andre land. Organisasjonen har i dag en stor base i Qandilfjellene i det kurdiske autonome området i Irak. PKK har fungert med ulike navn, deriblant Kadek og Kongra-Gel.
PKKs agenda bygger på revolusjonær kommunalisme og demokratisk føderalisme, med røtter i anarkistiske og kommunistiske bevegelser. PKKs opprinnelige mål var å skape en uavhengig, sosialistisk kurdisk stat - Kurdistan. Dette landet skulle omfatte deler av det sørøstlige Tyrkia, nordøstlige Irak, nordøstlige Syria og det nordvestlige Iran. Dette er steder der den kurdiske befolkningen er i flertall eller utgjør en betydelig minoritet. Dette målet ble senere endret til kulturelle og politiske rettigheter for den kurdiske befolkningen i Tyrkia og omfattende autonomi. Siden 1978 har PKK vært engasjert i væpnede konflikter med den tyrkiske staten og har angrepet sivile i og utenfor Tyrkia, også i Skandinavia, for å oppnå sine mål.
PKK blir ansett som en terrororganisasjon av en rekke stater og organisasjoner, deriblant, USA, NATO og EU med alle sine medlemsland. En EU-domstol slo riktignok i 2008 fast at PKK ikke kunne stå på denne lista,http://www.ekurd.net/mismas/articles/misc2008/4/turkeykurdistan1779.htm men pr i dag er PKK, Kongra-GEL og KADEK fortsatt regnet som terrorister av EU. Australia, Canada, Irak og Iran er blant flere land som offisielt har erklært PKK for en terrororganisasjon. Tyrkia, som nektet å anerkjenne eksistensen av en kurdisk minoritet etter statskuppet i 1980 og frem til Turgut Özal (som også er av kurdisk opprinnelse) kom til makta i begynnelsen av 90-tallet,Blau, Joyce (1996). “Kurdish Written Litterature”, Kurdish Culture and Identity. Zed Books Ltd. ISBN 1856493296 anser PKK som en etnisk separatistorganisasjon som bruker terrorisme og trussel om vold mot både sivile og militære mål for å nå sine politiske mål.
21. mars 2013 ble det offentliggjort en appell fra Abdullah Öcalan der han ber sine tilhengere legge ned våpnene og trekke seg ut av Tyrkia. Appellen er godt mottatt av den tyrkiske statsministeren Recep Tayyip Erdoğan, og mange håper utspillet kan åpne veien til en fredsavtale som får slutt på konflikten mellom PKK og Tyrkia. Forhandlinger pågår mellom representanter for den tyrkiske stat og PKK så vel som andre representanter for kurderne.http://www.nettavisen.no/nyheter/article3594003.ece
Oppstart I 1970-årene ble organisasjonens kjernegruppe grunnlagt. De besto hovedsakelig av studenter som var ledet av Abdullah Öcalan (kalt Apo) i Ankara. Gruppen satte fokuset sitt på den store kurdiske befolkningen i Sørøst-Tyrkia. 27. november 1978 forandret gruppen navnet sitt til Kurdistans arbeiderparti.
Den aller første treningsleiren til PKK ble etablert i 1982 i Syria. Denne hovedleiren ble flyttet til Nord-Irak i 1998.
I 1984 ble organisasjonen omgruppert til en mer paramilitær organisasjon som hadde flere treningsleirer rundt omkring i Syria. De lanserte flere paramilitære angrep samtidig som de fortsatte med bombeaksjoner mot statlige installasjoner. De hadde både militære og sivile mål.
Mål PKKs politikk og ambisjoner gikk opprinnelig ut på å løsrive de rundt 12-15 millioner kurderne fra Tyrkia og danne en egen uavhengig kurdisk stat. Organisasjonen har også ambisjoner om å bli den ledende organisasjonen i alle områder med kurdisk befolkning, og har til tider ligget i krig med andre kurdiske partier, i og utenfor Tyrkia. Fra omkring år 2000 har de omdefinert kravene til kun å gjelde regionalt selvstyre og anerkjennelse av kurdernes nasjonale rettigheter, men ideen om et selvstendig Kurdistan har neppe forsvunnet.Gunther, Michael M. The Kurds Ascending. New York 2008, Kapitel 4. ISBN 023060370X
I Tyrkia ble kurderne lenge nektet kulturelle og politiske rettigheter, herunder retten til å bruke sitt eget språk i offentlige sammenhenger.EU-Turkey Civic Commission : Third International Conference on the EU, Turkey and the Kurds. pp 94 ff. London 2007. ISBN 9781905592159 Det var forbudt å snakke kurdisk og å bruke ordet kurder etter statskuppet i 1980 og frem til 1991. Kenan Evren, som kom til makten etter statskuppet i 1980 og senere dømt av tyrkiske domstoler blant annet på grunn av statskuppet, har i et intervju karakterisert forbudet mot kurdisk som en stor feil.http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action?load=detay&newsId=246766&link=246766 Under press fra blant annet EU, har denne politikken blitt mildnet fra 90-tallet og spesielt etter at AKP kom til makten. Forbudet mot kurdisk språk ble opphevet i 1991 under Turgut Özal, og kassetter og CD-er med kurdisk musikk og lokale aviser på kurdisk har lenge vært tillatt. Det er også startet radiosendinger på kurdisk. Den statseide TV-kanalen TRT har opprettet en kanal, TRT-6, som sender på kurdisk 24 timer i døgnet.http://www.trt.net.tr/International/newsDetail.aspx?HaberKodu=30e6f5f2-47a7-4bfc-a950-996343148b00 Større seertall har antakelig de mange kurdiskspråklige TV-kanalene som er tilgjengelig via satellitt. Kanalen ROJ TV, som er nært knyttet til PKK, har sin redaksjon i Europa og er stadig blitt forsøkt stanset av tyrkiske myndigheter.Kerim Yildiz – Mark Muller: The European Union and Turkish Accession. Human Rights and the Kurds. London 2008, Pluto Press. kapitel 3-4. ISBN 9780745327846 Roj TV ble dømt av også det danske rettsvesenet i 2012 på grunn av støtte til terrorvirksomhet og bankkontoen har blitt sperret.
Kurdisk kan velges som valgfag i grunnskolen i Tyrkiahttp://english.sabah.com.tr/national/2013/02/07/state-schools-begin-offering-kurdish-as-an-elective-language-course og det er tillatt å gi undervisning i kurdisk privat. Flere universiteter har åpnet studier i kurdisk språk og historie, som det statlige universitetet i Mardin og det statlige Universitetet i Batman.http://www.ekurd.net/mismas/articles/misc2012/1/turkey3726.htm Kurdiske navn er tillatt så lenge de skrives med bokstaver som finnes i det tyrkisk-latinske alfabetet, noe som ikke strider mot menneskerettighetene ifølge Den europeiske menneskerettsdomstolen.
PKKs aktiviteter i Tyrkia PKK har siden 1984 drevet væpnet kamp mot den tyrkiske staten i tillegg til rivaliserende organisasjoner. Organisasjonen har hatt baser i Syria og Libanon, i seinere år også i Nord-Irak.Fra KKP til PKK
PKK har gjennomført en lang rekke væpnede aksjoner mot tyrkiske militæravdelinger og politi, hovedsakelig i østlige deler av Tyrkia,Kurdistan Workers Party (PKK) men også i de store byene i vest.
PKKs virksomhet har også rammet sivile, både kurdere og tyrkere, ikke minst konkurrerende kurdiske organisasjoner og medlemmer som vil forlate organisasjonen. PKK har også utført angrep rettet mot sivilbefolkningen i byene. PKKs ledelse har alltid sett på bruken av vold som legitimt, og organisasjonen har utført tallrike angrep på sivile i og utenfor Tyrkia siden 1980-tallet. PKK har også brukt flere selvmordsbombere rettet mål sivile mål.http://www.todayszaman.com/news-295418-pkk-leader-urges-terrorists-to-become-suicide-bombers.html
I 2007 ble det antatt at organisasjonen hadde flere leirer i fjellene på grensa mellom Tyrkia og Irak. I 1999 begynte organisasjonen å bruke improviserte sprenglegemer i stedet for å gå til direkte konfrontasjon. De områdene som gruppen opererer i er for det meste fjellrike og landlige områder eller tette urbane områder. Fjellterrenget er en fordel for PKKs geriljahær. De kan skjule seg i et stort nettverk av huler som gjør flyangrep lite effektive.
PKK har, både frivillig og gjennom trusler og tvang, rekruttert tusener av barn, både jenter og gutter, helt ned i 8-årsalderen til væpnet kamp.http://www.unhcr.org/refworld/topic,4565c2254a,4565c25f59f,3ae6aba674,0,,,TUR.html I en rapport fra UNCHR meldes det om at PKK hadde 3000 barn under våpen i 1998. Barn under 18 år utgjorde 40 % av alle PKK-militser ifølge tyrkiske myndigheter
I tillegg til tap av sivile og militære menneskeliv har tyrkiske myndigheter estimert at kampen mot PKK har kostet Tyrkia hundrevis av milliærder av amerikanske dollar.http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action?newsId=258611
Tyrkias kamp mot PKK thumb|Leyla ZanaDen tyrkiske staten har slått hardt ned på alle uttrykk for støtte til PKKs aksjoner og målsettinger. Demonstrasjoner og ytringer som hevdes å være til støtte for PKK kan medføre fengsling, og Tyrkia har spesielt på 1980- og 1990-årene blitt sterkt kritisert på grunn av forekomst av tortur av fanger. Fortsatt rapporteres det om systematisk tortur av mistenkte PKK-aktivister.http://www.hrw.org/world-report/2013/country-chapters/turkey?page=2
Partier som uttrykker støtte for PKKs aksjoner og målsettinger risikerer å bli forbudt, noe som har forekommet flere ganger. Parlamentarikere har ved flere anledninger blitt fengslet. Mest kjent er Leyla Zana som i 1994 ble dømt til 15 års fengsel for å ha talt på kurdisk i det tyrkiske parlamentet. PKK-vennlige grupperinger er i dag organisert under det lovlige politiske partiet BDP, og er representert på den tyrkiske nasjonalforsamlingen. BDP har til sammen 29 representanter av totalt 549 mulige i nasjonalsamlingen.http://www.hurriyetdailynews.com/turkish-parliament-to-convene-if-jailed-deputies-released.aspx?pageID=238&nID=24955&NewsCatID=338 Stemmeandelen til kurder-vennlige partier ligger gjerne mellom 3-6 % på landsbasis men er mye høyere sørøst i Tyrkia der det bor mange kurdere. Her utgjør BDP som oftest det største eller det nest største partiet. Flere kurdere er forøvrig representert på nasjonalsamlingen gjennom regjeringspartiet AKP og i de andre opposisjonspartiene, først og fremst CHP.
Konflikten mellom PKK og Tyrkia har siden 1984 kostet rundt liv, hvorav var PKK-aktivister ifølge BDP-representant Sebahat Tuncel.http://www.hurriyet.com.tr/gundem/18151157.asp?gid=381 Ifølge tyrkiske myndigheter ble derimot PKK-aktivister drept, mens antallet drepte fra tyrkiske side var på litt over og antallet sivile som omkom var på 5-6 000.http://www.hurriyet.com.tr/gundem/9914612.asp?gid=0&srid=0&oid=0&l=1 På 1980- og 90-tallet var Tyrkia blant de landene som fikk mest kritikk av EU og Amnesty International for behandling av politiske fanger. Tyrkia blir fortsatt kritisert av Human Rights Watch for urimelig fengsling, tortur og lange fengselsopphold.http://www.hrw.org/news/2013/01/31/turkey-terror-laws-undermine-progress-rights Det har også blitt rapportert om tortur de siste årene.Yildiz, Kerim & Mark Muller: The European Union and Turkish Accession. Human Rights and the Kurds. London 2008. Pluto Press. Human Rights Watch har også kritisert PKK for blant annet angrep på sivile.http://www.hrw.org/reports/1993/WR93/Hsw-08.htm
Fra 1992 til 2000 ble om lag kurdiske landsbyer brent ned og/eller bombet etter den brente jords taktikk, og to-tre millioner kurdere ble som følge av dette fordrevet til byene i det kurdiske området, til storbyer lenger vest i Tyrkia eller til Europa.Gunter, Michael M: The Kurds Ascending. New York 2008, Palgrave Macmillan. Side 6.