Vitenskapsåret 1634 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1634. miniatyr|«Insectorum sive Minimorum Animalium Theatrum» miniatyr|Wilhelm Fabry Geografi Willem Janszoon Blaeu får publisert første utgave av læreboken «Usage des globes et sphères célestes et terrestres» (Bruk av globuser).
Navigasjon Jean-Baptiste Morin de Villefranche får publisert avhandlingen «Longitudinum terrestrium et caelestium nova et hactenus optata scientia» (Lengdegrader på jorden og på himmelen, ny og nå anbefalt vitenskap), med forslag om å måle breddegrad ved å sammenligne relativ tid og absolutt tid, og studere månens endrede posisjon mot stjernene. Paris.
Fysikk René Descartes unnlater å publisere det ferdigskreven verket «Traité du monde et de la lumière» (Traktat om verden og lyset), etter å ha mottatt Galileo Galileis traktat om lignede tema. Descartes verk blir ikke utgitt før i 1664.
Matematikk Gilles de Roberval viser at arealet under en sykloide er tre ganger arealet av den genererende sirkelen.
Zoologi Thomas Muffet og Théodore de Mayerne får utgitt katalogen «Insectorum sive Minimorum Animalium Theatrum» i London, satt sammen posthumt fra arbeider av Edward Wotton, Conrad Gesner og Thomas Penny.
Publikasjoner Pierre Hérigone får publisert det første bindet av seks i lærebokserien «Cursus mathematicus, nova, brevi, et clara methodo demonstratus, per notas reales et universales, citra usum cujuscunque idiomatis intellectu faciles»''. Verket spenner fra matematikk til fysikk og gepgrafi, og er nyskapende i sin bruk av notasjon. Paris.
Fødsler 6. januar − Antonio Hugo de Omerique (død 1705), spansk matematiker.
Dødsfall 15. februar – Wilhelm Fabry (født 1560), tyskfødt lege. 7. november – Cornelius Drebbel (født 1572), nederlandsk oppfinner.
Referanser