miniatyr|Johann Wadephul ble 6. mai 2025 utnevnt som utenriksminister. Listen over Tysklands utenriksministre omfatter embetsmenn og politikere som har vært ledere av tysk utenrikspolitikk på føderalt nivå.

Den første leder av føderal tysk utenrikspolitikk var medlem av den midlertidige sentralregjering, oppnevnt av det kortvarige Frankfurtparlamentet (1848–1849). Da Det nordtyske forbund overtok Preussens utenrikstjeneste, fikk kontoret for utenrikssaker dagens navn, Auswärtiges Amt. Lederen av Auswärtiges Amt fikk tittelen statssekretær, etter engelsk mønster. Han var ikke politiker, men embetsmann og sto ansvarlig overfor kansleren.

Den første politisk ansvarlige minister som leder av Tysklands utenriksdepartement, kom med Weimarrepublikkens første regjering. Gustav Stresemann var den politiker som under Weimarrepublikken hadde lengst tjenestetid som utenriksminister (1923–1929).

Tyskland fikk sin nye grunnlov i 1949, og var dermed igjen en selvstendig stat. Men utenrikspolitisk handleevne fikk landet ikke før i 1951. Det var i første omgang kansleren selv, Konrad Adenauer, som ledet departementet. Den første selvstendige utenriksminister i Vest-Tyskland ble utnevnt i 1955.

Hans-Dietrich Genscher var utenriksminister 1974–1992, med et kort avbrudd i 1982. Han er med det en av de lengstsittende utenriksministre i verden.

Historie Den første regjering for et samlet tysk språkområde var den midlertidige sentralregjering (Provizorische Zentralgewalt), utgått fra Frankfurtparlamentet i 1848–1849. Den ansvarlige i regjeringen for utenrikspolitikken, bar tittelen Reichsminister des auswärtigen Angelegenheiten, riksminister for utenlandssaker.

Tre år etter grunnleggelsen av Det nordtyske forbund i 1867, ble Preussens utenriksdepartement overført til forbundet, under navnet Auswärtiges Amt des Norddeutschen Bundes. Auswärtiges Amt er også senere, under samtlige tyske statsdannelser bortsett fra DDR, beholdt som navn på departementet. Navnet ble således brukt under Det tyske keiserriket, Weimarrepublikken, Det tredje rike og Forbundsrepublikken Tyskland.

I Det nordtyske forbund (1867–1870) hadde embetsmannen med ansvaret for utenrikssakene, tittelen understatssekretær. Den første som bar den høyere tittel Staatssecretär, var Hermann von Thile i 1870. Den nye tittel ble tatt i bruk som følge av kontaktene med det engelske diplomatiet, hvor denne var innarbeidet. Statssekretæren var ingen ansvarlig departementssjef i en kollegial regjering, men en embetsmann som sto ansvarlig overfor kansleren. Tittelen viste imidlertid at det dreide seg om sjefen for et forvaltningsområde på linje med utenlandske departementssjefer. Kansleren kunne dermed henvise utenlandske utenriksministre til statssekretæren som en likeverdig, og måtte ikke treffe dem selv.

Den første politisk ansvarlige leder av utenriksdepartementet som leder av Tysklands utenriksdepartement, kom med Weimarrepublikkens første regjering. Det var Reichsaussenminister (riksutenriksminister) Ulrich von Brockdorff-Rantzau som tiltrådte i 1919. Ministertittelen ble beholdt også under nasjonalsosialismen fra 1933 til 1945.

Under nasjonalsosialismen var utenriksdepartementet en del av regimet. Enkelte diplomater, som for eksempel Ulrich von Hassell og Adam von Trott zu Solz, gjorde imidlertid opprør mot diktaturet, og måtte bøte med livet for dette. Departementets deltakelse i Det tredje rikes forbrytelser og senere omgang med denne del av historien, ble undersøkt av en uavhengig historikerkommisjon som offentliggjorde sitt arbeid i oktober 2010.

I DDR het det tilsvarende departementet Ministerium für Auswärtige Angelegenheiten (departementet for utenrikssaker), mens lederens tittel var Minister für Auswärtige Angelegenheiten.

Forbundsrepublikken Tyskland ble grunnlagt i 1949, men fikk full utenrikspolitisk handleevne først i 1951. Den allierte høykommisjon godkjente at utenriksdepartementet ble gjenopprettet under sitt historiske navn Auswärtiges Amt. Navnet skiller seg fra de øvrige føderale departementene, som samtlige innleder sitt navn med ordet Bundesministerium, Det føderale departement. Utenriksministerens tyske tittel er Bundesminister des Auswärtigen - forbundsminister for utenriks.

Tysklands gjenforening skjedde i 1990, og dermed opphørte DDR å eksistere som stat. Tysklands utenriksdepartement, som da var plassert i Bonn, flyttet i 1999 tilbake til hovedstaden Berlin, hvor det hadde vært før andre verdenskrig. Departementet beholdt et kontor i Bonn.

Riksministre i den midlertidige sentralregjering (1848–1849) Reichsminister der auswärtigen Angelegenheiten (Riksminister for utenlandssaker)80x80pxNr.NavnBildeTiltredelseFratredelseRegjering/regjeringssjefRiksforstander1Anton von Schmerling(1805–1893)106x106px15. juli 18489. august 1848Karl zu Leiningens regjering fra 5. august 1848 til 6. september 1848 Erkehertug Johann av Østerrike2Johann Gustav Heckscher(1797–1865)118x118px9. august 18486. september 18483Anton von Schmerling(1805–1893)106x106px24. september 184815. desember 1848Anton von Schmerling fra 19. september 1848 til 15. desember 18484Heinrich von Gagern(1799–1880)104x104px17. desember 184816. mai 1849Heinrich von Gagern 5August Giacomo Jochmus(1804–1881)104x104px16. mai 184917. desember 1849Maximilian Karl Friedrich Wilhelm Grävell fra 16. mai 1849 til 3. juni 1849.August Ludwig zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg fra 3. juni 1849 til 17. desember 1849.

Statssekretær under Det nordtyske forbund (1867–1871) Staatssekretär des Auswärtiges Amtes (Statssekretær i utenriksdepartementet)80x80pxNr.NavnBildeTiltredelseFratredelseRegjeringBundespräsidium (Forbundspresidentskap)EnesteHermann von Thile(1812–1889)108x108px12. januar 187021. mars 1871BismarckVilhelm I

Statssekretærer for utenrikssaker under Det tyske keiserriket, 1871–1919 Staatssekretär des Auswärtigen Amtes (Statssekretær i utenriksdepartementet)100x100pxNr.NavnBildeTiltredelseFratredelseRegjeringStatsoverhode1Hermann von Thile(1812–1889) 108x108px21. mars 187130. september 1872BismarckVilhelm I2Hermann Ludwig von Balan(1812–1874) midlertidig108x108px3. oktober 18729. oktober 18733Bernhard Ernst von Bülow(1815–1879) 108x108px9. oktober 187320. oktober 18794Joseph Maria von Radowitz(1839–1912) midlertidig129x129px6. november 187917. april 18805Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst(1819–1901) midlertidig117x117px20. april 18801. september 18806Friedrich zu Limburg-Stirum(1835–1912) midlertidig 117x117px1. september 188025. juni 18817Clemens Busch(1834–1895) midlertidig 107x107px25. juni 188116. juli 18818Paul von Hatzfeld(1831–1901) midlertidig til 13. oktober 1882107x107px16. juli 188124. oktober 18859Herbert von Bismarck(1849–1904) statssekretær fra 1885110x110px24. oktober 188526. mars 1890Vilhelm I til 9. mars 1888 Fredrik III 9. mars til 15. juni 1888Vilhelm II fra 15. juni 188810Adolf Marschall von Bieberstein(1842–1912)123x123px31. mars 189019. oktober 1897Caprivi Hohenlohe-SchillingsfürstVilhelm II, til 9. november 1918.11Bernhard von Bülow(1849–1929)102x102px20. oktober 189723. oktober 1900Hohenlohe-Schillingsfürst12Oswald von Richthofen(1847–1906)110x110px23. oktober 190017. januar 1906Bülow13Heinrich Leonhard von Tschirschky und Bögendorff(1858–1916)111x111px24. januar 190625. oktober 190714Wilhelm von Schoen(1851–1933)99x99px26. oktober 190727. juni 1910Bülow Bettmann-Hollweg15Alfred von Kiderlen-Waechter(1852–1912)89x89px27. juni 191030. desember 1912Bettmann-Hollweg16Gottlieb von Jagow(1863–1935)111x111px11. januar 191322. november 191617Arthur Zimmermann(1864–1940)117x117px22. november 19166. august 1917Bettman-Hollweg Michaelis(1873–1948)18Richard von Kühlmann(1873–1948)102x102px6. august 19179. juli 1918Michaelis Hertling19Paul von Hintze(1864–1941)92x92px9. juli 19183. oktober 1918Hertling20Wilhelm Solf(1862–1936)115x115px3. oktober 191813. desember 1918Baden21Ulrich von Brockdorff-Rantzau(1869–1928)90x90px20. desember 191813. februar 1919Rat der VolksbeauftragtenLedig fra 9. november 1918, Ebert fra 11. februar 1919.

Utenriksministre under Weimarrepublikken, 1919–1933 Reichsminister des Auswärtigen (Utenriksminister)rammeløs|75x75pxNr.BildeTiltredelseFratredelsePartiRegjeringPresident1Ulrich von Brockdorff-Rantzau(1869–1928) tiltrådte embetet 2. januar 1919,

riksminister fra 13. februar 1919.90x90px13. februar 191921. juni 1919partiløsScheidemannFriedrich Ebert2Hermann Müller(1876–1931)109x109px21. juni 191926. mars 1920SPDBauer3Adolf Köster(1883–1930)109x109px10. april 19208. juni 1920Müller I4Walter Simons (1861–1937)115x115px25. juni 19204. mai 1921partiløsFehrenbach5Friedrich Rosen(1856–1935)114x114px10. mai 192122. oktober 1921Wirth I6Joseph Wirth(1879–1956)118x118px26. oktober 192131. januar 1922ZentrumWirth II7Walther Rathenau(1867–1922)89x89px1. februar 192221. juni 1922DDP(6)Joseph Wirth(1879–1956)118x118px21. juni 192214. november 1922Zentrum8Frederic von Rosenberg(1874–1937)107x107px22. november 192211. august 1923partiløsCuno9Gustav Stresemann(1878–1929)113x113px13. august 19233. oktober 1929DVPStresemann I, II

Marx I, II

Luther I, II

Marx III, IV

Müller IIFriedrich Ebert Paul von Hindenburg10Julius Curtius(1877–1948)113x113px4. oktober 19299. oktober 1931Müller II

Brüning IPaul von Hindenburg11Heinrich Brüning(1885–1970)115x115px9. oktober 193130. mai 1932ZentrumBrüning II12Konstantin von Neurath(1873–1956)131x131px1. juni 193230. januar 1933partiløsPapen Schleicher

Utenriksministre under Det tyske riket (nasjonalsosialismen) 1933–1945 Reichsminister des Auswärtigen (Utenriksminister)80x80pxNr.NavnBildeTiltredelseFratredelseRegjeringStatsoverhode1Konstantin von Neurath(1873–1956)131x131px20. januar 19334. februar 1938HitlerAdolf Hitler2Joachim von Ribbentrop(1893–1946) 118x118px4. februar 193830. april 19453Arthur Seyss-Inquart(1892–1946) 130x130px30. april 19451. mai 1945GoebbelsKarl Dönitz4Lutz Schwerin von Krosigk(1887–1977) 104x104px2. mai 194523. mai 1945Krosigk

Utenriksministre i Den tyske demokratiske republikk (DDR), 1949–1990 Minister für Auswärtige Angelegenheiten (Utenriksminister)77x77pxNr.NavnBildeTiltredelsesårFratredelsesårPartiRegjeringssjefPresident/ leder av Statsrådet/

Folkekammerets president1Georg Dertinger(1902–1968) 112x112px12. oktober 194915. januar 1953CDU (DDR)Ministerpresident:Otto GrotewohlPresident:Wilhelm Pieck.2Anton Ackermann(1905–1973) 92x92px15. januar 19531. juli 1953SED3Lothar Bolz(1903–1986) 96x96px1. juli 195324. juni 1965NDPDOtto Grotewohl Leder av ministerrådet:

Willi StophWilhelm Pieck. Leder av Statsrådet:

Walter Ulbricht4Otto Winzer(1902–1975) 104x104pk24. juni 196520. januar 1975SEDWilli Stoph

Horst Sindermann Walter Ulbricht

Willi Stoph

Erich Honecker5Oskar Fischer(1923–) 111x111px3. mars 197512. april 1990Horst Sindermann Willi StophErich Honecker

Egon Krenz

Manfred GerlachEtter Murens fall, ble det 18. mars 1990, avholdt et demokratisk valg til DDRs parlament, kalt Folkekammeret. Valget medførte dannelsen av regjeringen de Maizière. Senere i 1990 vedtok Folkekammeret at DDR skulle gjenforenes med Forbundsrepublikken Tyskland.6Markus Meckel(1952–) 115x115px12. april 199020. august 1990SPDMinisterpresident: Lothar de Maizière.

Regjeringen de MaizièreFolkekammerets president: Sabine Bergmann-Pohl.Ifølge Artikkel 75 a i DDRs grunnlov tilføyd 5. april 1990 skulle presidenten av Folkekammeret overta oppgavene til statsoverhodet inntil det ble vedtatt en ny lov om DDRs president.(bis zur Verabschiedung eines Gesetzes über die Stellung, die Aufgaben und die Befugnisse des Präsidenten der Republik und bis zu seiner Wahl […] der Präsident der Volkskammer die Befugnisse des Vorsitzenden des Staatsrates der Deutschen Demokratischen Republik wahr.) Ettersom Folkekammeret siden bestemte seg å gjenforene DDR med Forbundsrepublikken Tyskland, ble det aldri avholdt noe presidentvalg i DDR.7Lothar de Maizière(1940–) 120x120px20. august 19902. oktober 1990CDURegjeringen de Maizière.Sabine Bergmann-Pohl

Utenriksministre i Forbundsrepublikken Tyskland