Sviknott blir vanligvis bare kalt knott og må ikke forveksles med knott (simuliidae).
Ceratopogoninae Forcipomyiinae
Sviknott (Ceratopogonidae), vanligvis bare kalt knott (alternativt smekke eller smikke), er en ganske artsrik familie av veldig små mygg. Noen arter er blodsugere, men ikke alle artene suger blod, noen er også aktive rovdyr som driver jakt på andre små insekter. Sviknottene klekkes i fuktig jord og er særlig tallrike i myrområder.
Sviknott-familien omfatter omtrent 6 000 beskrevne arter i verden. I Norge er den dårlig undersøkt, men det ser ut til at vi har en god del arter. En enkelt undersøkelse av faunaen i trekroner i furuskog, ble det funnet 56 arter av sviknott. Til nå er det registrert ca. 75 arter i Norge, men det finnes sikkert mange flere.
Noen er blodsugere Det er særlig slekten Culicoides man legger merke til, da flere av disse artene biter mennesker og kan være meget plagsomme.
Ikke alle sviknott suger blod. Hunnene av artene i underfamilien Ceratopogoninae, bortsett fra slekten Culicoides, er alle rovdyr som fanger ulike små, flyvende insekter. I denne gruppen er det vanlig at hunnen spiser hannen under paringen. Noen sviknott, for eksempel Forcipomyia eques, er så små at det kan leve av å suge «blod» (kroppsvæske) fra andre insekter.
Utseende Sviknottene er veldig små til små mygg, mellom 1 og 5 mm lange. De ligner fjærmygg, men er vanligvis mer tettvokste og kan skilles fra fjærmyggene på detaljer i vingeårenettet.
Kroppen er vanligvis nokså kraftig. Hodet er stort, litt kortere enn bredt, med store, nyreformede fasettøyne, men uten punktøyne (ocelli). Antennene er ganske lange og tynne med kranser av lange hår på hvert ledd. De innerste leddene er vanligvis forstørret. Munndelene er ikke forlenget til en sugesnabel, men omfatter skarpe stikkeredskaper. Beina er vanligvis slanke, men noen arter har fortykkede baklår. Vingene er forholdsvis korte og brede, ofte tydelig hårete, og har gjerne mørke flekker eller tverrbånd.
Larvene kan variere mye i utseende, men har alltid en tydelig hodekapsel. Noen grupper, for eksempel slektene Bezzia og Culicoides, er svært lange og tynne, mens andre, som slekten Atrichopogon, er kraftige med fingeraktige utvekster på ryggen.
Levevis Larvene til sviknotten lever i ulike slags fuktige miljøer, særlig i fuktig jord eller mudder. Noen arter kan finnes under barken på døde trær. Larvestadiet kan vare bare noen få dager hos enkelte arter, men kan også vare flere måneder.
De voksne myggene flyr helst fra sent på ettermiddagen og utover kvelden og natten, men på overskyede og fuktige dager kan de være i aktivitet hele dagen.
De blodsugende artene finner trolig offeret sitt ved å gå etter karbondioksid i utåndingsluften. Som hos alle mygg er det bare hunnene som stikker. De trenger proteinene fra blod for å utvikle eggene.
Sviknottene er så små at man lett overser dem, noen er så små at de kan krype gjennom myggnett. Bittene er meget irriterende og forårsaker kløe. Der hvor sviknottene i slekten Culicoides er tallrike utgjør de et stort trivselsproblem. I Skottland regner man disse myggene som det største problemet for turistnæringen, ettersom folk som har blitt kraftig angrepet, ofte ikke kommer tilbake. I Norge er problemene særlig store der det finnes mye myrlendte områder. Sviknottene flyr ikke der det er vind, så leplantinger kan i noen tilfelle øke sviknott-plagen kraftig.
Noen sviknott-arter kan spre sykdommer som virus og ulike parasitter, men problemene med dette er relativt små i Nord-Europa.
Systematisk inndeling / norske arter Inndeling og artstall følger Art Borkent (2017) Ceratopogonidae (Biting midges). Side 733-812 i: A.H. Kirk-Spriggs og B. J. Sinclair (red): Manual of Afrotropical Diptera. Volume 2. Nematocerous Diptera and lower Brachycera. Suricata 5. South African National Biodiversity Institute, Pretoria
Orden Tovinger, Diptera Underorden Mygg, Nematocera Overfamilie Chironomoidea Familie sviknott Ceratopogonidae Underfamilie Austroconopinae - ikke i Europa, noen ganger slått sammen med Leptoconopinae Slekten Austroconops Wirth & Lee, 1959- to arter, Australia Underfamilie Leptoconopinae - ikke i Europa Slekten Leptoconops Skuse, 1889 - 150 arter Underfamilie Forcipomyiinae Stamme Forcipomyiini Slekten Atrichopogon Kieffer, 1906- 527 arter, i Norge: Atrichopogon griseolus (Zetterstedt, 1855) Atrichopogon lucorum (Meigen, 1818) Atrichopogon minutus (Meigen, 1830) Slekten Forcipomyia Meigen, 1818- 1154 arter, i Norge: Forcipomyia acidicola (Tokunaga, 1937) Forcipomyia albostyla Remm, 1979 Forcipomyia bipunctata (Linnaeus, 1767) Forcipomyia brevipennis (Macquart, 1826) Forcipomyia ciliata (Winnertz, 1852) Forcipomyia eques (Johannsen, 1908) Forcipomyia fuliginosa (Meigen, 1818) Forcipomyia hygrophila Kieffer, 1925 Forcipomyia kaltenbachi (Winnertz, 1852) Forcipomyia monilicornis (Coquillett, 1905) Forcipomyia nigra (Winnertz, 1852) Forcipomyia nigrans Remm, 1962 Forcipomyia palustris (Meigen, 1804) Forcipomyia titillans (Winnertz, 1852) Underfamilie Dasyheleinae Stamme Dasyheleini Slekten Dasyhelea Kieffer, 1911 - 622 arter, i Norge: Dasyhelea bensoni Edwards, 1933 Dasyhelea biunguis Kieffer, 1925 Dasyhelea europaea Remm, 1962 Dasyhelea flavoscutellata (Zetterstedt, 1850) Dasyhelea ledi Remm, 1993 Dasyhelea luteiventris Goetghebuer, 1934 Dasyhelea modesta (Winnertz, 1852) Dasyhelea norvegica Szadziewski og Hagan, 2000 Dasyhelea parallela Remm, 1962 Underfamilie Ceratopogoninae - 106 slekter og 3800 arter Stamme Culicoidini Slekten Culicoides Latreille, 1809 - 1368 arter, i Norge: Culicoides alatavicus Smatov og Isimbekov, 1971 – kjent fra Sigdal i Buskerud Culicoides albicans (Winnertz, 1852) – kjent fra Buskerud og Hordaland Culicoides chiopterus (Meigen, 1830) – spredt over hele Norge Culicoides circumscriptus Kieffer, 1918 Culicoides clintoni Boorman, 1984 – kjent fra Buskerud og Hordaland Culicoides comosioculatus Tokunaga, 1956 – kjent fra Sigdal i Buskerud Culicoides dewulfi Goetghebuer, 1936 – spredt over hele Norge, vanligst på Vestlandet Culicoides fascipennis (Stæger, 1829) -kjent fra Oppland og Nord-Norge Culicoides grisescens Edwards, 1939 – ser ut til å mangle på Vestlandet Culicoides heliophilus Edwards, 1921 – kjent fra Telemark og Aust-Agder i Norge Culicoides impunctatus Goetghebuer, 1920 – spredt over hele landet, den vanligste arten på Vestlandet. I Storbritannia kjent som "the Highland midge", skaper store problemer i Skottland. Culicoides kibunensis Tokunaga, 1937 – kjent fra Buskerud og Hordaland Culicoides newsteadi Austen, 1921 Culicoides obsoletus (Meigen, 1818) – spredt over hele Norge Culicoides pulicaris (Linnaeus, 1758) – spredt over hele Norge Culicoides punctatus (Meigen, 1804) – kjent fra Østlandet og Møre og Romsdal Culicoides reconditus Campbell og Pelham-Clinton, 1959 – kjent fra Østfold, Telemark og Møre og Romsdal Culicoides riethi Kieffer, 1914 – bare kjent fra Østfold i Norge Culicoides salinarius Kieffer, 1914 – bare kjent fra Østfold i Norge Culicoides scoticus Downes og Kettle, 1952 – spredt over hele landet, vanlig mange steder på Sør-og Østlandet Culicoides sphagnumensis Williams, 1955 – funnet på Østlandet, suger blod fra fugler Culicoides stigma (Meigen, 1818) – kjent fra Akershus, Buskerud og Hordaland Culicoides vexans (Stæger, 1839) – kjent fra Sigdal i Buskerud Slekten Paradasyhelea Macfie, 1940 Slekten Washingtonhelea Wirth & Grogan Stamme Ceratopogonini Slekten Afrohelea Wirth, 1965 - bare én art, Afrika Slekten Afrostilobezzia Szadziewski & Dominiak, 2015 - 2 arter, Afrika Slekten Agilihelea Slekten Allohelea Kieffer, - 59 arter Slekten Alluaudomyia Kieffer, 1913- 206 arter, i Norge: Alluaudomyia quadripunctata (Goetghebuer, 1934) – kjent fra Sigdal i Buskerud Slekten Ankylohelea de Meillon & Wirth, 1987 - én art, Afrika Slekten Atyphohelea Slekten Austrohelea Wirth & Grogan, 1988 Slekten Baeodasymyia Slekten Baeohelea Slekten Bahiahelea Slekten Borkenthelea Slekten Bothahelea Grogan & Wirth, 1983 - 3 arter, Afrika Slekten Bothamia Meiswinckel, 1987 - én art, Afrika Slekten Brachypogon Kieffer- 201 arter, i Norge: Brachypogon bialoviesicus Krzywinski, 1994 Brachypogon borealis (Kieffer, 1919) Brachypogon hyperboreus (Clastrier, 1961) Brachypogon incompletus (Kieffer, 1925) Brachypogon nitidulus (Edwards, 1921) Brachypogon norvegicus Szadziewski og Hagan, 2000 Brachypogon perpusillus (Edwards, 1921) Brachypogon sociabilis (Goetghebuer, 1920) Brachypogon vitiosus (Winnertz, 1852) Slekten Cacaohelea Wirth & Grogan, 1988 Slekten Calcarhelea Wirth & Grogan, 1988 - én art, Afrika Slekten Camptopterohelea Slekten Capehelea de Meillon & Wirth, 1987 - én art, Afrika Slekten Ceratoculicoides Slekten Ceratohelea Wirth & Grogan - én art, Afrika Slekten Ceratopogon Meigen, 1803 - i Norge Ceratopogon crassinervis (Goetghebuer, 1920) Ceratopogon lacteipennis Zetterstedt, 1838 Slekten Chairopogon Slekten Congohelea With & Grogan, 1988 - én art, Afrika Slekten Diaphanobezzia Slekten Downeshelea Wirth & Grogan - 35 arter Slekten Echinohelea Macfie Slekten Fanthamia de Meillon - 14 arter, Afrika Slekten Fittkauhelea Slekten Heteroceratopogon Slekten Heterohelea Slekten Hypsimyia Slekten Isohelea Kieffer Slekten Isthmohelea Slekten Kolenohelea de Meillon & Wirth - 19 arter Leptohelea Slekten Luciamyia de Meillon, 1937 - én art Slekten Macrurohelea Slekten Metacanthohelea Wirth & Grogan, 1988 - én art Slekten Meunierohelea Szadziewski, 1988 Slekten Monohelea Kieffer, 1917 - 88 arter Slekten Nannohelea Slekten Neohelea Clastrier, 1988 - én art Slekten Neurobezzia Wirth & Ratanaworabhan - 3 arter Slekten Notiohelea Grogan & Wirth Slekten Notoceratopgon de Meillon & Downes, 1986 - 4 arter, Afrika Slekten Oxyria Slekten Parabezzia Malloch - 44 arter Slekten Paralluaudomyia Clastrier, 1960 - én art Slekten Parastilobezzia Slekten Pseudostilobezzia Slekten Rhynchohelea Wirth & Blanton Slekten Schizohelea - i Norge: Schizohelea leucopeza (Meigen, 1804) Slekten Schizonyxhelea Clastrier - 15 arter Slekten Serromyia Meigen - 37 arter, i Norge: Serromyia femorata (Meigen, 1804) Slekten Sinhalohelea Slekten Spinellihelea Slekten Stilobezzia Kieffer, 1911 - 344 arter Slekten Stiloculicoides Wirth & Grogan - 6 arter Slekten Yungahelea Fossile slekter Slekten †Brachycretacea Slekten †Ceratopalpomyia Slekten †Eohelea Slekten †Fossihelea Slekten †Gedanohelea Slekten †Mantohelea Szadziewski, 1988 Slekten †Nelohelea Slekten †Palaeobrachypogon Slekten †Peronehelea Slekten †Wirthohelea Stamme Hebetulini - én slekt Slekten Hebetula Wirth & Debenham - 22 arter Stamme Heteromyiini - 7 slekter Slekten Clinohelea Kieffer - 40 arter Slekten Heteromyia Slekten Metahelea Slekten Neurohelea Kieffer Slekten Pellucidomyia Macfie - 9 arter Slekten Physohelea Slekten Tetrabezzia Kieffer - 6 arter Stamme Johannsenomyiini - 17 slekter Slekten Anebomyia Borkent, 2014 - 9 arter Slekten Calyptopogon Slekten Crispomyia Slekten Dibezzia Kieffer - 5 arter Slekten Groganhelea Slekten Guihelea Slekten Indobezzia Slekten Jenkinshelea Macfie - 20 arter Slekten Johannsenomyia Malloch - 27 arter Slekten Lanatomyia Slekten Macropeza Meigen - 22 arter Slekten Mallochohelea Wirth - 45 arter, i Norge: Mallochohelea scandinaviae (Clastrier, 1962) Slekten Neobezzia Slekten Neosphaeromias Dasgupta & Wirth - 4 arter Slekten Nilobezzia Kieffer - 74 arter, i Norge: Nilobezzia posticata (Zetterstedt, 1850) Slekten Niphanohelea Slekten Probezzia Kieffer, 1906 Stamme Palpomyiini - 6 slekter Slekten Amerohelea Grogan & Wirth, 1981 Slekten Bezzia Kieffer, 1899- 324 arter, i Norge: Bezzia affinis (Stæger, 1839) Bezzia bicolor (Meigen, 1804) Bezzia nigrita Clastrier, 1962 Bezzia nigritula (Zetterstedt, 1850) Bezzia rhynchostylata Remm, 1974 Bezzia solstitialis (Winnertz, 1852)