Tadej Pogačar (født 1998) er en slovensk syklist som representerer UAE Team Emirates-XRG.
Han regnes som en av de beste syklistene i sin generasjon, og blant de største gjennom alle tider. Hans meritter inkluderer fem sammenlagtseiere i Tour de France, én i Giro d’Italia, ni monumentseire og verdensmestertittelen på landevei. Han er én av kun fire syklister som har vunnet syklingens trippelkrone. I Grand Tour-rittene har hans dueller med Jonas Vingegaard blitt ansett som en av sykkelsportens mest ikoniske rivaliseringer.
Blant Pogačars styrker er hans allsidighet. Han er en sterk klassikerrytter, samtidig som han regnes blant verdens fremste klatrere og temposyklister. Analyser har pekt på at han har en enestående restitusjonsevne, høy terskelwatt og overlegen motstand mot tretthet. Dette gjør ham i stand til å hevde seg både i krevende endagsritt og lange Grand Tours.
Pogačar har fått anerkjennelse for sin offensive kjørestil, og angriper ofte på tidspunkter hvor andre ryttere vanligvis velger en mer konservativ tilnærming for å spare krefter. Han har uttalt at han ønsker å ha det gøy, og at han blir rastløs av å sitte passivt i hovedfeltet. Ofte improviserer han taktikken underveis i rittet, noe som gjør ham uforutsigbar for konkurrentene. Pogačar har en uformell og karismatisk personlighet, som sammen med den uforutsigbare kjørestilen har gjort ham populær hos sykkelfansen. Samtidig har hans dominans blitt kritisert av enkelte, da de mener den gjør sykkelsporten kjedeligere.
Karriere
Tidlig karriere Pogačar startet med klubbsykling da han var 9 år gammel, sammen med sin eldre bror Tilen. I 2011 ble han oppdaget av tidligere proffsyklist Andrej Hauptman, som la merke til ham under et sykkelritt. Pogačar så ut til å slite med å holde følge med de eldre syklistene, og Hauptman ba arrangørene hjelpe Pogačar med å jevne ut forskjellen. Det viste seg imidlertid at Pogačar hadde tatt igjen de eldre syklistene med én runde. Hauptman ble deretter Pogačars trener.
Pogačar tok sin første seier i 2016, da han vant etappe 2b av Course de la Paix Junior. Én måned senere ble han slovensk juniormester på tempo. I EM endte han på tredjeplass i landeveisrittet for junior. Pogačar vant sin første sammenlagtseier i Giro della Lunigiana. I 2017 deltok han i flere profesjonelle ritt og U23-ritt. Til tross for at han fremdeles var å regne som en juniorrytter, fikk han en rekke gode plasseringer.
I 2018 ble det kunngjort at Pogačar hadde signert for WorldTour-laget UAE Team Emirates. Andrej Hauptman fortsatte som Pogačars trener etter overgangen. I etterkant av signeringen vant han Tour de l’Avenir, som den første slovener i rittets historie.
UAE Team Emirates (2019–) 2019: Første år som proffsyklist Pogačar startet sitt første WorldTour-ritt i Tour Down Under, der han endte på en 13. plass sammenlagt. Han fikk umiddelbart tillit, og delte kapteinsrolle med Diego Ulissi. Han tok sin første proffseier på andre etappe av Volta ao Algarve, der han også vant sammenlagt. I Baskerland rundt vant han ungdomskonkurransen, før han ble tidenes yngste vinner av et WorldTour-ritt da han vant Tour of California.
I juni ble han slovensk mester på tempo.
Pogačar gjorde sin Grand Tour-debut i Vuelta a España. Før den avgjørende 20. etappen hadde han tatt to etappeseiere, og lå på femteplass i sammendraget. På den 20. etappen angrep ham konkurrentene med 40 kilometer igjen til mål, og vant etappen. Han ble med det den tredje rytteren i historien under 21 år til å vinne tre etapper i én Grand Tour. Seieren førte han til tredjeplass i sammendraget, som også ble hans endelige plassering. Pogačar vant også ungdomskonkurransen.
2020: Første sammenlagtseier i Tour de France I forkant av sesongen annonserte Pogačar at han ville gjøre sin Tour de France-debut senere samme år. Han innledet sesongen med å vinne to etapper og sammendraget i Volta a la Comunitat Valenciana, og kom på andreplass i UAE Tour, der han vant den avsluttende etappen. Store deler av vårsesongen ble deretter utsatt eller avlyst på grunn av Covid-19-pandemien. I juni syklet han landeveisrittet i det slovenske mesterskapet, der han ble slått av Primož Roglič. I temporittet slo han Roglič med ni sekunder, og forsvarte sin tittel fra fjoråret. miniatyr|307x307pk|Pogačar under den siste og avgjørende tempoetappen i Tour de France 2020. Etter å ha deltatt i de utsatte klassikerrittene Strade Bianche og Milano–Sanremo i august, sto Pogačar på startstreken i Critérium du Dauphiné, der han endte på fjerdeplass sammenlagt.
I forkant av Tour de France var Pogačar ansett som en podiumskandidat og en outsider til sammenlagtseieren. På etappe fire, den første med målgang på et fjell, endte han på annenplass – også denne gang bak Primož Roglič. Pogačar tok sin første etappeseier på den niende etappen, da han spurtslo Roglič og Marc Hirschi inn til Laruns. På den 13. etappen var han den eneste som klarte å holde følge med Roglič, og klatret med det til en annenplass i sammendraget. På den 15. etappen, med målgang på Grand Colombier, spurtslo han Roglič, Richie Porte og Miguel Ángel López. Han tok med det sin andre etappeseier i Tour de France.
Pogačar tapte tid til Roglič på etappe 17. Før det avgjørende temporittet på 20. etappe lå han på annenplass, 57 sekunder bak sin landsmann. Roglič ble ansett som en klar favoritt før etappen, mens Pogačar ble sett på som en outsider. Tempoetappen startet med 30,3 kilometer flatt terreng, og avsluttet med 5,9 kilometer opp til Planche des Belles Filles. Roglič og Pogačar syklet omtrent like fort til bunnen av bakken, men Pogačar syklet adskillig raskere oppover, og slo til slutt Roglič med 1 minutt og 56 sekunder. Pogačar ble med den første slovener til å vinne Tour de France, og den yngste sammenlagtvinneren av rittet siden Henri Cornet i 1904.
2021: Ny Tour de France-suksess og første monumentseier Pogačar startet sesongen med å vinne UAE Tour og Tirreno–Adriatico. I april vant han Liège–Bastogne–Liège. Det var hans første seier i et endagsritt, og også hans første seier i et monument. Som en del av forberedelsene til Tour de France deltok Pogačar i Slovenia rundt, hvor han sikret sammenlagtseieren på hjemmebane. Som regjerende mester i Tour de France ble Pogačar ansett som en av forhåndsfavorittene, sammen med Primož Roglič, Geraint Thomas og Richard Carapaz. Han tok sin første seier for året på den femte etappen, en tempoetappe, 18 sekunder foran Stefan Küng. Dette førte han til en annenplass i sammendraget, best plassert av sammenlagtkandidatene. Den åttende etappen ble hektisk og kaotisk, noe som førte til at både Roglič og Thomas falt ut av sammendraget. Pogačar utnyttet muligheten og angrep på etappens nest siste stigning. Han hentet inn fem minutter på bruddet, og fullførte på fjerdeplass. Han tok med det over sammenlagtledelsen, med over fire minutter ned til nærmeste utfordrer.
På etappe 11 ble Pogačar utfordret av Jonas Vingegaard. Pogačar tapte 30 sekunder til Vingegaard på vei opp Mont Ventoux, men hentet forspranget inn i utforkjøringen. Dette ble starten på et rivaleri som ville definere Tour de France de neste årene. Pogačar vant både etappe 17 og 18, men tapte igjen tid til Vingegaard på etappe 20 – rittets siste tempoetappe. Forspranget var imidlertid stort nok til at Pogačar kunne feire sin andre Tour de France-seier sammenlagt, med over fem minutter til Vingegaard på andreplass. Den dominerende prestasjonen fikk mange til å stille spørsmål om dopingbruk, noe Pogačar uttrykte forståelse for – særlig med tanke på sykkelsportens historie med dopingproblematikk.
I etterkant av Tour de France deltok Pogačar i landeveisrittet under OL i Tokyo, der han endte på tredjeplass. I etterkant ble han og UAE Team Emirates enige om å forlenge kontrakten hans ut 2027. Pogačar avsluttet sesongen med å vinne Il Lombardia, og tok dermed sin andre seier i et monument.
2022: Annenplass i Tour de France Pogačar startet sesongen med å forsvare fjorårets seier i UAE Tour. Han deltok deretter i Strade Bianche, som han vant med et 50 kilometer langt soloangrep. Han forsvarte sin seier også i Tirreno–Adriatico, der han slo annenplasserte Jonas Vingegaard med nesten to minutter. miniatyr|234x234pk|Pogačar (til høyre) i duell med Jonas Vingegaard under Tour de France i 2022 Han deltok deretter i en rekke klassikere. I Milano–Sanremo fullførte han på femteplass, etter flere forsøk å kvitte seg med konkurrentene på rittets siste stigning. Han gjorde sin første opptreden i et brosteinsritt i Dwars door Vlaanderen, der han endte på 10. plass. I Flandern rundt sto seieren lenge mellom han og Mathieu van der Poel, men Pogačar endte på fjerdeplass etter et taktisk spill i finalen.
Pogačar forsvarte sin tittel i Slovenia rundt, som han også denne sesongen brukte som oppkjøringsritt til Tour de France. I Tour de France vant han etappe 6 og 7, og ledet i sammendraget frem til etappe 11. På den 11. etappen ble han satt under press av Primož Roglič og Vingegaard, og tapte nesten tre minutter til sistnevnte. På de etterfølgende etappene forsøkte Pogačar gjentatte ganger å angripe Vingegaard og vinne tilbake tid, uten å lykkes. Pogačar vant deretter etappe 17, etter å ha slått Vingegaard i en tomannsspurt. På etappe 18 falt Pogačar i en utforkjøring, men Vingegaard stoppet opp og ventet på ham. Han måtte senere slippe Vingegaard i siste stigning, og tapte ytterligere et minutt i sammendraget. Før den avsluttende tempoetappen var forspranget i praksis for stort til å ta igjen, og Pogačar fullførte Touren med en annenplass i sammendraget.
Etter en måneds pause deltok han i flere endagsritt, og tok seieren i Grand Prix Cycliste de Montréal. Han deltok deretter i VM i landeveissykling, der han endte på sjetteplass i temporittet og 19. plass i landeveisrittet. Pogačar sto deretter på startstreken i de italienske høstklassikerne, og vant Tre Valli Varesine og Il Lombardia, sistnevnte for andre år på rad.
2023: Annenplass i Tour de France og seier i Flandern rundt Pogačar sesongdebuterte i Jaén Paraiso Interior, som han vant. Deretter vant han sammenlagt og tre av fem etapper i Ruta del Sol, før han vant tre etapper og sammenlagtseieren i Paris–Nice. I Milano–Sanremo forsøkte han igjen å kvitte seg med konkurrentene opp Poggio-stigningen, men endte på fjerdeplass etter et motangrep fra Mathieu van der Poel. I forkant av Flandern rundt, var han ansett som en av favorittene, sammen med van der Poel og Wout van Aert. Etter et tøft utskillelsesritt hadde Pogačar og van der Poel fått en luke til resten av konkurrentene, og van der Poel klarte ikke å holde følge med Pogačar opp rittets nest siste stigning. Han ble med det den andre syklisten i historien til å vinne tre ulike monumenter før fylte 25 år.
Etter å ha vunnet både Amstel Gold Race og La Flèche Wallonne, sto Pogačar på startstreken i Liège–Bastogne–Liège. Omtrent 85 kilometer inn i rittet falt han, og pådro seg et brudd i håndleddet som måtte opereres. Selv om uhellet skjedde kun to måneder før Tour de France uttalte Pogačar at det var et heldig tidspunkt å bli skadet på, fordi han trengte hvile etter et tøft rittprogram.
På grunn av håndleddsbruddet ble oppkjøringen til Tour de France avkortet, og Pogačars eneste ritt før åpningsetappen var landeveis- og temporittene i det slovenske mesterskapet. Han vant temporittet, og ble også slovensk mester på landevei for første gang. I Tour de France vant han etappe 6, og lå lenge på annenplass i sammendraget, bak sin rival Jonas Vingegaard. På den 16. etappen, en tempoetappe, fullførte han halvannet minutt bak Vingegaard. På neste etappe tapte Pogačar nesten seks minutter til sistnevnte, etter å ha gått tom for krefter i etappens siste stigning. Han vant deretter etappe 20, men endte rittet på annenplass – over syv minutter bak Vingegaard. I etterkant uttalte Pogačar at han hadde undervurdert betydningen av håndleddsbruddet, og at han ikke hadde nok treningsgrunnlag til å prestere jevnt i tre uker.