Baumol-effekten eller Baumols kostnadssyke,NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi — Produktivitetskommisjonens andre rapportEbba Boye i Manifest om Kostnadssyken (2017)Økonomiske blikk om Baumoleffekten (2019) etter engelsk Baumol effect og Baumol's cost disease, er vekst i lønna selv om produktiviteten ikke øker. Baumol-effekten inngår i samfunnsøkonomisk teori. Normalt i den norske frontfagsmodellen skal reallønnsvekst følge av økt arbeidsproduktivitet.
Effekten er oppkalt etter den amerikanske økonomen William J. Baumol (1922–2017) som beskreiv fenomenet i 1960-åra.
Baumol-effekten skyldes stigende lønninger i «fremadskridende virksomheter» (the progressive sector), for eksempel i industri som kan produsere flere varer med færre ansatte enn før. Denne lønnsveksten påvirker arbeidsmarkedet og det generelle lønnsnivået i samfunnet, også «stillestående virksomheter» (the stagnant sector) der en ikke har samme mulighet til produktivitetsøkning ved å investere i ny teknologi.Høyrepolitiker Paul Chaffey 2013 om The Cost Disease og Baumoleffekten (2013)
Baumols teori om stigende lønnskostnader til tross for uforandra produktivitet, gjelder blant annet arbeidskrevende bransjer og sektorer innafor helse, utdanning og kultur. Baumoleffekten viser seg særlig i tjenesteytende næringer der det offentlige tar hovedansvaret for produksjon og finansiering.
Referanser
Kategori:Samfunnsøkonomi