Betarmon er en slekt av biller som hører til familien smellere (Elateridae).
Utseende En nokså liten (ca. 5 millimeter), avlang, halvblank, gulbrun og brunsvart smeller. Oversiden er fint hårete. Antennene er tynne, omtrent så lange som hode + pronotum. Hodet er rundet. Pronotum er firkantet, lengre enn bredt, bakhjørnene forlenget rett bakover. Dekkvingene er litt rundede med kraftige punktstriper, gulbrune med en mørk, korsformet tegning.
Larvene er sylindriske, glatte med en voksaktige overflate og spredte hår, gjerne rød- eller gulaktige. Hodet er noe flatt med fremoverstrakte kjever. Det bakerste leddet har vanligvis et par kraftige utvekster av varierende form. Beina er ganske korte.
Levevis Storsmellernes larver lever for det meste i morken, død ved. Hva de spiser kan variere – noen arter synes å være hovedsakelig planteetere, andre er rovdyr. Mange arter bruker flere år på larveutviklingen. De voksne billene flyr godt og treffes ofte flygende, på blomster eller i vegetasjonen. I likhet med mange andre arter knyttet til død ved er mange av storsmellerne sjeldne og truede arter. Denne arten finnes gjerne i vegetasjonen ved elver, men den er stort sett sjelden.
Utbredelse Arten er vidt utbredt i Mellom- og Sør-Europa Fauna Europaea Web Service - Betarmon bisbimaculatus, og østover i alle fall til Iran.
Systematisk inndeling
Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien smellere, Elateroidea Familien smellere, Elateridae Underfamilien storsmellere, Elaterinae Leach, 1815 Stammen Pomachiliini Candéze, 1859 Slekten Betarmon Kiesenwetter, 1858 Betarmon bisbimaculatus (, 1803) Betarmon californicus Schaeffer - usikkert om denne hører til her. kan plasseres i slekten Idolus.
Referanser
Eksterne lenker Bilde av arten
Kategori:Smellere Kategori:Biller formelt beskrevet i 1858 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Ernst August Hellmuth von Kiesenwetter