Rhinforbundet (tysk: Rheinbund; fransk: Confédération du Rhin)Også tysk: Rheinische Bundesstaaten; fransk: États confédérés du Rhin var et forbund av tyske fyrstedømmer som hadde trådt ut av det tusenårige tysk-romerske rike som ble oppløst i 1806. Rhinforbundet ble etablert i Paris i 1806 under påtrykk fra Frankrikes keiser Napoléon Bonaparte noen måneder etter at han beseiret Østerrike og Russland i slaget ved Austerlitz.Sigler, Jack (november 2011): «The Battle of Austerlitz and the Principles of War», Napoleon.org ,Det var i praksis vasallstater under Frankrike inntil slaget ved Waterloo og varte fra 1806 til 1813. Schmitt, Hans A. (1983): «Germany Without Prussia: A Closer Look at the Confederation of the Rhine», German Studies Review 6(4), s. 9–39.
Grunnleggerne av konføderasjonen var tyske fyrster av det tysk-romerske rike. De fikk senere selskap av 19 andre, som til sammen styrte over 15 millioner undersåtter. Dette ga en betydelig strategisk fordel til det franske imperiet på dets østgrense ved å gi en buffer mellom Frankrike og de to største tyske statene, kongeriket Preussen og keiserriket Østerrike (som også kontrollerte betydelige ikke-tyske land).«The Confederation of the Rhine», History of Western Civilization II
Bakgrunn Rivaliseringen mellom de tyske statene Østerrike og Preussen fortsatte på 1800-tallet, noe som vanskeliggjorde en samling av Tyskland. Begge stater kjempet først mot de franske revolusjonshærene, og deretter mot Napoleon. I 1803 ble 103 tyske stater strøket av kartet, og ca. 130 000 km² landområde delt på nytt etter Napoleons ordre. Russland, Storbritannia og Østerrike dannet i 1805 den tredje koalisjon, mens Preussen forholdt seg passiv. Etter Napoleons seier over Østerrike samme år ble Württemberg og Bayern, som hadde støttet Napoleon, opphøyet til kongeriker, og dannet kjernen i Rhinforbundet, som Napoleon kontrollerte.
Etablering thumb|left|Rhinforbundsmedaljen fra 1808 Med undertegningen av Rheinbundakten fra 12. juli 1806 løsrev opprinnelig 16 syd- og vesttyske riksstender seg fra riket og grunnla en konføderasjon under «beskyttelse» av Napoleon. Få dager senere la Franz II Josef ned kronen som tysk-romersk keiser; han hadde imidlertid i 1804 proklamert seg som keiser av Østerrike. Han fulgte dermed et ultimatum fra Napoleon.
I de følgende årene sluttet ytterligere 23 tyske stater seg til Rhinkonføderasjonen. Bare Østerrike, Preussen, dansk Holsten og svensk Pommern valgte å stå utenfor. Rhinforbundet var i det vesentlige et militærforbund, og dets medlemmer var forpliktet til å stille store militærkontingenter til Frankrikes rådighet.
De fikk som gjenytelse rangforhøyelser – Baden, Hessen-Darmstadt, det nye hertugdømmet Nassau, Kleve og Berg ble storhertugdømmer, Württemberg og Bayern ble kongeriker – og dessuten til dels betraktelige territorielle utvidelser gjennom såkalt mediatisering (Mediatisierung) av mindre Reichsstände.
I henhold til Rhinforbundsakten skulle Rhinforbundet også få felles forfatningsorganer, noe som imidlertid ble forhindret av de store fyrstene som ønsket ubegrenset suverenitet. Den av Karl Theodor von Dalberg foreslåtte Forbundsdagen (Bundestag) møttes aldri. Etter det prøyssiske nederlaget mot Frankrike i 1806 trådte også mange midt- og nordtyske småstater inn i forbundet. I 1808 hadde det sin største utstrekning, og omfattet fire kongeriker, fem storhertugdømmer, 13 hertugdømmer, 17 fyrstedømmer og hansabyene Hamburg, Lübeck og Bremen. I 1810 ble store deler av Nord-Tyskland med områdene hvor Ems, Weser og Elben munner ut okkupert av Frankrike for å kunne overvåke den såkalte kontinentalsperren mot England bedre. I 1813, etter Napoleons nederlag i folkeslaget ved Leipzig, falt Rhinforbundet fra hverandre.
Oppløsning Etter Napoleons nederlag, erklærte Paris-traktaten av 1814 de tyske statene som uavhengige. Etter Wienerkongressen året etter ble Europas grenser tegnet på nytt, og dette la grunnlaget for Det tyske forbund.
Virkninger Selv om Rhinforbundet primært kan karakteriseres som et system for undertrykkelse og utbytting, innebar det en viss sentralisering av Tyskland som varte også etter Frankrikes nederlag, blant annet sammenslutning av et stort antall ministater i flere større, innføringen av Code Civil og en gjennomgripende modernisering av næringsliv og forvaltning.
I 1814–1815 tegnet Wienerkongressen det europeiske kontinentets politiske kart på nytt. Napoleons kreasjoner som det enorme kongeriket Westfalen, storhertugdømmet Berg og hertugdømmet Würzburg ble avskaffet; undertrykte stater, inkludert Hannover, hertugdømmene Brunswick, Hessen-Kassel og Oldenburg, ble gjeninnsatt. På den annen side overlevde de fleste medlemmene av Rhinforbundet i det sentrale og sørlige Tyskland med mindre grenseendringer. De, sammen med de gjeninnsatte statene, Preussen og Østerrike, dannet det tyske forbund.«The First Treaty of Paris, 30 May 1814», History Home
Medlemmer Stiftere av Rhinforbundet: Medlem Tilsluttet Merknader 22px Storhertugdømmet Baden 12. juli 1806 Tidl. markgrevskap border|22px|Bayerns flagg Kongeriket Bayern 12. juli 1806 Tidl. hertugdømme 22px Storhertugdømmet Berg 12. juli 1806 Tidl. bl. a. Hertugdømmet Kleve 22px Storhertugdømmet Hessen 12. juli 1806 Tidl landgrevskap 22px Fyrstedømmet Regensburg 12. juli 1806 Fra 1810 Storhertugdømmet Frankfurt 22px Kongeriket Württemberg 12. juli 1806 Tidl. hertugdømme 22px Hertugdømmet Arenberg 12. juli 1806 22px Fyrstedømmet Hohenzollern-Hechingen 12. juli 1806 22px Fyrstedømmet Hohenzollern-Sigmaringen 12. juli 1806 22px Grevskapet Isenburg 12. juli 1806 22px Fyrstedømmet av Leyen 12. juli 1806 Tidl. grevskap 22px Fyrstedømmet Liechtenstein 12. juli 1806 Celletekst 22px Fyrstedømmet Salm 12. juli 1806 Annektert av Frankrike 13. desember 1810 22px|Hertugdømmet Nassaus flagg Hertugdømmet Nassau 12. juli 1806
Senere medlemmer: Medlem Tilsluttet Merknader 22px Storhertugdømmet Würzburg 23. september 1806 Etablert av Napoleon 22px Kongeriket Sachsen 11. desember 1806 Tidl. hertugdømme 22px Hertugdømmet Sachsen-Weimar-Eisenach 15. desember 1806 22px Hertugdømmet Sachsen-Gotha 22px Hertugdømmet Sachsen-Meiningen 22px Hertugdømmet Sachsen-Hildburghausen 22px Hertugdømmet Sachsen-Coburg 22px Fyrstedømmet Anhalt-Bernburg 18. april 1807 22px Fyrstedømmet Anhalt-Dessau 18. april 1807 22px Fyrstedømmet Anhalt-Köthen 18. april 1807 22px Fyrstedømmet Lippe 18. april 1807 22px Fyrstedømmet Schaumburg-Lippe 11. april 1807 22px Fyrstedømmet Reuss-Ebersdorf 18. april 1807 Reuss yngre linje 22px Fyrstedømmet Reuss-Greiz 18. april 1807 Reuss eldre linje 22px Fyrstedømmet Reuss-Lobenstein 18. april 1807 Reuss yngre linje 22px Fyrstedømmet Reuss-Schleiz 18. april 1807 Reuss yngre linje border|22px Fyrstedømmet Schwarzburg-Rudolstadt 18. april 1807 border|22px Fyrstedømmet Schwarzburg-Sondershausen 18. april 1807 Fyrstedømmet Waldeck-Pyrmont 18. april 1807 22px Kongeriket Westfalen 15. november 1807 Eksisterte fram til 1813 22px Hertugdømmet Mecklenburg-Strelitz 10. februar 1808 Storhertugdømmet fra 1815 22pxHertugdømmet Mecklenburg-Schwerin 22. mars 1808 Storhertugdømme fra 1815 22px Hertugdømmet Oldenburg 14. oktober 1808 Annektert av Frankrike 13. desember 1813
Referanser
Eksterne lenker
Rheinbund-Akte, tysk tekst Karte des Rheinbunds 1812, kart fra Institut für Europäische Geschichte - Mainz) Engelsk oversettelse av avtalen, som etablerte Rhintraktaten Fransk versjon traktaten som Rhintraktaten
Kategori:Tysklands historie Kategori:Franske klientstater under Napoleon Kategori:Stater og territorier etablert i 1806 Kategori:Stater og territorier opphørt i 1813 Kategori:Tidligere stater i Europa