Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, kronbesittelser og britiske oversjøiske territorium bruker ulike kjennemerker. miniatyr|Kjennemerke fra Storbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland
Storbritannia alt=|høyre|250x250pk De tre landene England, Skottland og Wales på øya Storbritannia bruker felles system for kjennemerker. Systemet ble innført den 1 september 2001 og kjennemerkene består av sju tegn i følgende format:
Fra venstre til høyre:
De første to bokstavene utgjør et lokalt "retningsnummer" (local memory tag, area code),som består av to bokstaver som indikerer det lokale registreringskontoret. Fra desember 2013 er alle lokale kontorer stengt, men bokstavene representerer fortsatt regionen. Bokstavene I, Q og Z blir ikke brukt som retningsnummer, men O behøves for Oxford; Z kan bli brukt som tilfeldig bokstav. De første to bokstavene er en huskeregel på navnet på regionen hvor registreringskontoret er lokalisert. For eksempel er A brukt osm første bokstav på alle registreringer utstedt av de tre kontorene i nærheten av East Anglia; De påfølgende to tallene er en aldersidentifikator (age identifier),som endres to ganger i året, i mars og september. Koden er enten de siste sifrene i året mellom mars og august (feks "10" for registreringer mellom 1. mars og 31. august 2010) eller har 50 lagt til verdien mellom September og februar (feks. "60" for registreringer mellom 1 September 2010 og 28 February 2011); En bokstavkombinasjon på tre tegn som gir en unik identifisering av kjøretøy som har samme retningsnummer og alders identifikator. I og Q benyttes ikke I bokstavkombinasjonen. Det gjør Heller ikke bokstavkombinasjoner som kan være støtende (inkludert i fremmedspråk).
Systemene har tre særlige fordeler:
En bruktbilkjøper kan i teorien vite hvilket år kjøretøyet først ble registrert ut i fra registreringsnummeret. Det er imidlertid lovlig at et kjøretøy har kjennemerker med alder identifikator som er eldre (men ikke nyere) enn kjøretøyet. I politietterforskninger husker vitner ofte retningsbokstavene som gjør det lettere å identifisere kjøretøyet. Systemet har nok numre til å vare frem til 31. august 2050.
I Storbritannia er det frivillig å ha nasjonalitetsmerke integrert på kjennemerket. Om man velger å ha det integrert kan man velge det britiske unionsflagget eller et av de nasjonale flaggene i Skottland, Wales og England med kodene GB, UK, SCO, CYM og ENG under (man kan også velge å ha navnet i stedet for koden, feks "England"). Skilt med koden "UK" er gyldige i land som har ratifisert Wienkonvensjonen. Alle andre flagg og landkode er kun gyldige innenlandshttps://www.legislation.gov.uk/uksi/2009/811/made, da de ikke tilfredsstiller kravene til verken Wienkonvensjonen eller Genèvekonvensjonen om veitrafikk.https://unece.org/fileadmin/DAM/trans/conventn/Conv_road_traffic_EN.pdf
Tidligere kunne man også velge "EU-skilt" med EU-stjerner og den internasjonale koden "GB" under. Disse var gyldige i samtlige medlemsland i unionen, samt i land som har ratifisert Wienkonvensjonen om veitrafikk. Etter overgangsperioden etter Brexit endte er de ikke gyldige som nasjonalitetsmerke i EU.https://ec.europa.eu/info/sites/info/files/travelling_en_2.pdf#page10 Den internasjonale koden "GB" ble endret til "UK" fra 28 september 2021.
Nord-Irland alt=|miniatyr|Kjennemerke fra Nord-Irland. Nasjonalitetsmerket er frivillig, men kun UK er offisielt. Mange benytter nasjonalitetsmerket NI eller IRL, men koden UK er den riktige koden for hele Storbritannia, inkludert Nord-Irland. Nord-Irland bruker et system, som er basert på systemet innført i hele Irland i 1903. Systemet ble brukt frem til 1987 i Irland.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Bilskilt