Slaget ved Fitjar på Stord var det siste slaget i en krig mellom Eirikssønnene som etterfulgte faren Eirik Blodøks og deres onkel Håkon Adalsteinsfostre, også kalt Håkon den gode, om makten over Norge.
Bakgrunnen og slagets gang Etter Slaget på Rastarkalv ved Frei i Kristiansund omkring 952-955 forlot de gjenværende Eirikssønnene Norge. I dette slaget falt Gamla. Det kan være danskekongen Gorm den gamle, eller en Gamla Eiriksson som ikke dukker opp i kildene før på slutten av 1100-tallet. Det er også foreslått at Gamla var et tilnavn på Guttorm Eiriksson. Etter dette slaget ønsket Eirikssønnene å hevne Gamla.Glum Geirason forteller i ei lausvise om Harald Gråfell at Harald har hevnet Gamla godt. Se detaljer nedenfor.
Eirikssønnene fikk støtte fra morbroren Harald Blåtann, konge av Danmark til å angripe Håkon. En stor flåte under Eirikssønnenes ledelse, dro fra Danmark til Vestlandet. Håkon kalte inn både håløygene og holmrygene (folk fra Ryfylke og Trøndelag).Øyvind Skaldespillers kvad Håkonarmål - se nedenfor. Eirikssønnene angrep en langt mindre kongehær. Før slaget framførte Håkon trolig en krigsdans. Kong Håkon hadde tatt på seg ringbrynje, men ettersom han så at motstanderne var mange tok han av seg ringbrynjen for å oppildne og sette mot i sine menn, vise mot og villighet til å seire eller dø. Ved å bruke hirden i tillegg til bondehæren håpet han å kunne rette et overraskende angrep mot motstanderne og slå deres slagorden i stykker. Idet signalet kom, angrep den kongelige hæren med stor kraft inn i hæren til Eirikssønnene. Håkons hær jaget vekk angiperne, men Håkon ble dødelig såret og døde like etter. Etter noen av kongesagaene forblødde Håkon og døde i Håkonshella.Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn) Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norrøne bokverk, 1973, side 29 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=blod%C3%B8ks Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 37 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33 Hákonarmál fra 960-tallet gir ingen indikasjon på at Håkon ble fraktet bort fra Stord før han døde. Tvert imot antyder overgangsstrofen at han døde der, på slagmarken ved stranden, sammen med de andre falne krigerne.
Den islandske annalen Annales regii (fra ca. 1300–1328) mente at Håkon falt i 960.Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 102f - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=193&searchText=928 Claus Krag regnet seg fram til 961.Claus Krag: Håkon 1. Adalsteinsfostre i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 11. juli 2023 fra https://nbl.snl.no/H%C3%A5kon_1._Adalsteinsfostre
Slaget som omtalt i skaldekvadene fra 960-tallet Slaget er omtalt i uvanlig mange skaldkvad, som viser at dette ble betraktet som en svært viktig hendelse.
Øyvind Skaldespillers kvad Håkonarmål Skalden Øyvind Skaldespillers diktet kvadet Håkonarmål. Kvadet lyder:Bokmålsoversettelsen er laget fra den norrøne teksten i Hákonarmál (Eyvindr Finnsson skáldaspillir) (B1) - https://www.heimskringla.no/wiki/H%C3%A1konarm%C3%A1l_(Eyvindr_Finnsson_sk%C3%A1ldaspillir)_(B1) Den danske oversettelsen er laget av Finnur Jónsson: Den norsk-islandske skjaldedigtning, 1912-1915. Se - https://www.heimskringla.no/wiki/H%C3%A1konarm%C3%A1l_(Eyvindr_Finnsson_sk%C3%A1ldaspillir)_(B1) med støtte i den engelske oversettelsen er fra: R. D. Fulk 2012, ‘ Eyvindr skáldaspillir Finnsson, Hákonarmál’ in Diana Whaley (ed.), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, p. 171. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1187> (accessed 13 October 2025)
Vers 2: De fant Bjarnes bror som tok på seg brynjen, den beundringsverdige kongen som stod under sitt kampbanner. Kampens spyd senket seg og banneret skalv – da var striden løftet i gang.Bróður fundu Bjarnar í brynju fara, konung enn kostsama, kominn und gunnfana, drúpðu dolgráar, en darraðr hristisk, upp vas þá hildr of hafin. De fandt Björns broder iføre sig brynjen, kongen med de herlige egenskaber, stående under banneret; spydene sænkede sig, og de rystede; da blev kampen begyndt. They [the valkyries] found Bjǫrn’s brother [= Hákon] putting on a mail-shirt, that admirable king, stationed under his battle-standard. Enmity-yard-arms [SPEARS] drooped, and the banner shook; the battle was then begun.’ Håkon hadde da en bror som het Bjarne eller Bjørn. Han omtales som Bjørn Farmann i sagaer, men tilnavnet kan være oppdiktet. Vers 3: Jarlenes beseirer! Kalte sammen både håløygene og holmrygene! Han dro til kamp! Den ærerike skremmer av øyboerne! Hadde nordmennenes gode støtte! Han sto under sin metallhjelm!Hét á Háleygi sems á Holmrygi jarla einbani, fór til orrostu; gótt hafði enn gǫfgi gengi Norðmanna œgir Eydana, stóð und árhjalmi. Jarlers enebane havde opfordret Håløger som Holmryger; han drog til kamp; Ødanernes ætstore truer nød Nordmændenes gode følge; han stod under metalhjælmen. The sole slayer of jarls [= Hákon] called on the Háleygir just as on the Hólmrygir; he went into battle. The munificent terrifier of Island-Danes [= Hákon] had the good support of the Norwegians; he stood under a helmet of metal.’ Jarlene viser trolig til sønnene til Eirik Blodøks og til danske jarler. Håløygene er folk fra Hålogaland. Men kan også vise til Håløygslekta. Holmrygene er trolig folk fra Ryfylke - se Magnus Olsen: Norrøne studier, Oslo, 1938 side 224 - https://www.nb.no/items/a621bec5015ebbbcb1dce99834e2f7c8?page=237&searchText=holmryge. Den ærerike skremmer av øyboerne er Håkon. Øyboerne kan være de som bodde på Stord. Vers 4: Hirdens leder! Kastet av seg krigsklærne! Kastet brynjen på marken! Før han begynte kampen! Den muntre herskeren spøkte! Med sine menn! Han måtte beskytte landet! Han sto under en gullhjelm!Hrauzk ór hervǫ́ðum, hratt á vǫll brynju, vísi verðungar, áðr til vígs tœki; lék við ljóðmǫgu, skyldi land verja gramr enn glaðværi, stóð und gollhjalmi. Mændenes fyrste kastede hærklæderne, kastede brynjen på marken, för han begyndte kampen; han spøgte med mændene, han skulde værge sit land, den muntre konge; han stod med guldhjælmen på ‘The leader of the retinue [Hákon] threw off his war-garments [ARMOUR], cast his mail-shirt to the ground, before beginning the battle. The cheerful ruler joked with his men; he had to protect the land; he stood under a golden helmet.’ "Han sto under en gullhjelm" kan være en ukjent kjenning. Vers 5: Da bet sverdet i kongens hånd! Inn i Odins klær (brynjer?)! Som om det skar gjennom vann! Spissene klang! skjold brast! sverd skranglet i menneskenes hodeskaller!Svá beit þá sverð ór siklings hendi váðir Váfaðar, sem í vatn brygði; brǫkuðu broddar, brotnuðu skildir, glumruðu gylfringar í gotna hausum. Således bed da sværdet i fyrstens hånd på hærklæderne som om det var vand det blev stukket i; broddene bragede, skjolde brast, sværdene rungede i mændenes hoveder. Then the sword in the sovereign’s hand bit the garments of Váfuðr <= Óðinn> [ARMOUR], as if it were cutting through water. Points clanged, shields burst, swords clattered in men’s skulls.’ Váfaðar er tolket som et navn på Odin, men det er usikkert. Odins klær kan være brynjer. Vers 6: Skjold og hodeskaller knustes under sverdenes egg! Kampen raste på øya! Krigerne rødfarget de blinkende skjoldborgene! I mennenes blod!Trǫddusk tǫrgur fyr Týs ok bauga hjalta harðfótum hausar Norðmanna; róma varð í eyju, ruðu konungar skírar skjaldborgir í skatna blóði. Skjolde så vel som hoveder trådtes under krigerens (Hakons) og Nordmændenes hårde hjaltefødder (klingerne); der blev kamp på øen; kongerne rødfarvede de skinnende skjoldborge i mændenes blod. ‘Shields [and] Norwegians’ skulls were trampled under the hard feet of hilts [SWORDS] of the Týr <god> of rings [MAN]. Battle arose on the island; kings reddened gleaming shield-fortresses in the blood of men.’ "Týs ok bauga hjalta harðfótum" er vanskelig å oversette. Týs ser ut som genitiv entall av guden Týr. Det kan være en ukjent kjenning. Den engelske oversettelsen tolker dette som et kjenning for 'mann' eller 'kriger', men den presise betydningen er uklar. Skjoldborg er når krigere stiller seg tett sammen med skjoldene overlappende, som en mur eller borg av skjold. Det er en defensiv kampformasjon. Vers 7: Sverdene brant i blodige sår! Sverdene svingte ned! Mot mennenes liv! Blodet brølte der sverdene traff! Blodet falt på Stords strand!Brunnu beneldar í blóðgum undum, lutu langbarðar at lýða fjǫrvi; svarraði sárgymir á sverða nesi, fell flóð fleina í fjǫru Storðar. Sværdene flammede i de blodige vunder; sværdene sneg sig ind til mændenes liv; blodströmmen bruste på skjoldene; blodet fyldte Stords strandbred. Wound-fires [SWORDS] burned in bloody wounds; swords swung down on men's lives. The wound-sea [BLOOD] roared on the headland of swords [SHIELD]; the flood of barbs [BLOOD] fell on the shore of Stord. Verset er fylt av kjenningar (poetiske omskrivninger): "beneldar" (bein-ildene) = sverd, "sárgymir" (sår-havet) = blod, "sverða nes" (sverdenes nes) = uklar betydning, muligens der sverdene møtes eller skjoldet, "flóð fleina" (flom av spyd og pilespisser) = blod. Kjenningene skaper dramatiske bilder av kampen der blod og sverd dominerer. Vers 8: Røde farger blandet seg! Under skjoldkantens himmel! Skoguls stormer spilte! Mot skjoldringenes skyer! Spissenes bølger bruste i Odins storm! Mange mennesker sank ned for sverdets tidevann (blodet)!Blendusk við roðnum und randar himni, Skǫglar veðr léku við ský of bauga, umðu oddláar í Óðins veðri, hné mart manna fyr mækis straumi. Skoguls storme (de gensidige angreb) blandedes med hinanden under de røde skjolde og spillede mod dem; blodbølgerne bruste i kampen; mange segnede i slaget. ‘Red colours mingled beneath the sky of the shield-rim [SHIELD]; the storms of Skǫgul <valkyrie> [BATTLE] played against the clouds of shield-rings [SHIELDS]. Point-waves [BLOOD] roared in the storm of Óðinn [BATTLE]; many people sank down before the tide of the sword [BLOOD]. "Skǫglar veðr" (Skoguls storm eller vær) tolkes her som Skoguls storm. "ský of bauga" har en usikker tolkning. Spissenes bølger - "oddláar" er tolket som blod som renner i bølger fra spydspissene. Odins storm = kampen. Skjoldringenes skyer har en ukjent betydning. Vers 9: Da satt krigerne med dragne sverd! Hogde skjold! Gjennomborede brynjer! Hæren var ikke i godt humør! De var på vei til Valhall!Sǫ́tu þá dǫglingar með sverð of togin, með skarða skjǫldu ok skotnar brynjur, vasa sá herr í hugum ok átti til Valhallar vega. Fyrsterne sad da med dragne sværd, med skårede skjolde og sønderskudte brynjer; den hær var ikke vel tilfreds og skulde nu drage til Valhal. ‘Then kings were sitting with swords drawn, with hacked shields and pierced mail-shirt. That army was not in good spirits and was on its way to Valhǫll.’ "Kongene" (dǫglingar) er en poetisk betegnelse for de falne krigerne, trolig både på Håkons side og fiendenes side. I norrøn skaldepoesi brukes ofte opphøyede titler som "konger" eller "fyrster" om fremstående krigere og ledere generelt, ikke bare om den ene regjerende kongen. Vers 10: Gondel sa dette - lent mot et spydskaft: Gudenes styrke vokser nå, siden gudene har innbudt Håkon hjem med en stor hær. Gǫndul þat mælti, studdisk geirskapti: vex nú gengi goða, es Hǫ́koni hafa með her mikinn heim bǫnd of boðit. Gondul talte, hun støttede sig til spydskaftet: "nu vokser gudernes følge, eftersom guderne har indbudt Hakon med en stor hær. Gǫndul said that [this], leaned on a spear-shaft: ‘The gods’ force grows now, since the gods have invited Hákon home with a great army.’’