Rakel Harbitz (født Hall 22. desember 1887 i Cardiff, død 27. januar 1944) var en norsk lærer, forfatter og oversetter.
Familie Rakel Harbitz var datter av presten Birger Anneus Hall (1858-1927) og Ellen Falk (1861–1910), og niese av språkprofessor Hjalmar Falk. Hun ble 20. juli 1918 gift i Kristiania med forfatter Alf Harbitz (1880–1964), sønn av presten Georg Prahl Harbitz (1837–1911) og forfatter Nikoline Dahl (1841-1898).
Liv og virke Rakel Harbitz tok middelskoleeksamen ved Berles pikeskole og examen artium ved Aars og Voss skole. Deretter hadde hun poster i England og Tyskland et par år. I årene 1913-1918 var hun lærer ved frøknene Liedbeck-Hansens pensjonatskole i Asker.
Hun bokdebuterte i 1919 med Blændverk, med «en rekke poesifylte italienske 'eventyr'». Boken innledet et variert forfatterskap, med bøker for både barn og voksne. Hennes ungpikebok Jomfru Snurp fra pensjonatskolen (1920) ble populær, og utkom i utgivelsesåret i over fem tusen eksemplarer.
Harbitz var redaktør for Bryllupsboken – skikk og bruk ved brylluper, som utkom i 1931. Her skrev hun dessuten et par av kapitlene.
Sammen med ektemannen Alf Harbitz arbeidet hun også som oversetter.
Bibliografi 1919: Blændverk, eventyr, Steenske, Kristiania 1920: Jomfru Snurp fra pensjonatskolen, en bok for unge piker, Steenske, Kristiania 1921: Lille ven, roman for unge piker, Steenske, Kristiania 1927: Bella på pensjonatskolen, Some & Co.s Forlag, Oslo 1928: Himmelporten, en historie for barn, Aschehoug, Oslo 1929: Kalle – historien om en gutt, Aschehoug, Oslo 1931: Bryllupsboken – skikk og bruk ved brylluper (red.), Mortensen, Oslo 1931: Jerikoroser – en slektshistorie, Aschehoug, Oslo 1937: Heks og helgen, roman fra hekseprosessenes tid, Aschehoug, Oslo
Referanser
Kilder
Kategori:Norske forfattere Kategori:Norske pedagoger Kategori:Norske oversettere Kategori:Personer fra Cardiff