miniatyr|300px|San Giorgio in Velabro er en av de tidligste titteldiakoniene. Diaconia, klassisk gresk διακονία, «tjeneste», var i det tidligkristne Roma en særskilt institusjon som sørget for de fattige. Denne veldedighetsinnretning var knyttet til spesielle kirkebygninger. Systemet ble videreført inn i middelalderen.
Disse kirkene hadde hver sine distrikter, og slik at de hadde passende områder som tilsammen dekket alle de syn historiske kirkelige regiones i Roma.
Denne kirkelige inndeling fulgte den romerske byforvaltnings administrative sektorering. Diakoniens oppgave for fattigomsorgen. Det ble hvert sted etablert en bygning, en (diaconia) – normalt tett ved en kirke –, som tok seg av de fattige. Forstanderen for en slik diakoni fikk betegnelsen diakon. Med tidens løp ble de spesifisert som diaconi ecclesiae Romanae. Og de ble også med tiden kalt diaconi cardinales (kardinaldiakoner). Dette er da forhistorien til den klasse av kardinaler som kalles kardinaldiakoner.
Et lignende system hadde man tidlig i Napoli.
Geografisk og i en begrenset forstand funksjonelt bygget dysyemet på det eldre romerske system for korndistribusjon; de stedene som ble benyttet var gjerne på samme stedet som kornforsyningens stationes annonae.
Liste over de opprinnelige diakoniene NummerNavnKommentar1Sant'Adriano al Foroavskaffet i 19462Sant'Agata dei Goti3Sant'Angelo in Pescheria 4San Bonifacio 5Santi Cosma e Damiano 6Sant'Eustachio7San Giorgio in Velabro8Santa Lucia in Selciavskaffet i 15879Santa Lucia in Septisolioavskaffet i 158710Santa Maria in Adriano11Santa Maria Antiqua12Santa Maria in Aquiro13Santa Maria in Caput Portici14Santa Maria in Cosmedin15Santa Maria in Domnica16Santa Maria in Portico Octaviae17Santa Maria in Via Lata18Santi Nereo e Achilleo19Santi Sergio e Bacco al Foro Romanoavskaffet i 158720Santi Silvestro e Martino21San Silvestro prope Sanctum Petrum22San Teodoro23Santi Vito, Modesto e Crescenzia
Litteratur
Kategori:Greske ord og uttrykk