Rhinolophus
thumb| thumb|Dramatisk tegning Hesteskonesefamilien (Rhinolophidae), også kalt hesteskoneser, er en gruppe flaggermus (Chiroptera) som inngår i overfamilien Rhinolophoidea. Sammen med Pteropodoidea utgjør Rhinolophoidea underordenen Yinpterochiroptera. Familien består i dag kun av slekten Rhinolophus, som teller cirka 118 arter.
Artene er små og karakteriseres av en hesteskoformet hudfold fremme på hodet, og brede og relativt korte vinger. Flygingen er flakkende og ikke særlig rask.
Beskrivelse Hesteskonesene er små til mellomstore, med en lengde på mellom 3,5 og 11 cm og en vekt på 5 til 50 ghästskonäsor, Nationalencyklopedin, CD-upplagan (2000), Bokförlaget Bra Böcker. . De kjennetegnes av bladlike, salformede hudfliker rundt nesen. Til forslag fra andre flaggermus som benytter seg av overlydsnavigering, produseres ikke tonene via munnen, men gjennom nesen. Hudflikene tjener til å forsterke og retningsstyre overlydstonene, noe som gjør at de kan lokalisere ting på lengre hold enn andre flaggermus, Curry-Lindahl angir 6–8 m. Hesteskonesene flyr derfor med munnen lukket.
Hudflikene består av en hesteskoformet del rundt nesen, og to vertikale fliker ovenfor denne: En nedre, kraftigere som kalles salen og en øvre, smalere som kalles lansett. Tragus, den øreflik som hos mange andre flaggermus blant annet tjener som hjelp ved ekkolokaliseringen, savnes hos hesteskonesene.
Pelsens farge varierer meget mellom de forskjellige artene. Mange arter er rødbrune til svartbrune på ryggen og lysere ved buken. Hesteskoneser har små øyne og dessuten er synsfeltet delvis innsnevret av hudflikene ved nesen. Tannformelen er I 1/2 C 1/1 P 2/3 M 3/3, altså 32 tenner.
Inndelingen Inndelingen følger Bat Species of the World og er i henhold til Simmons and Cirranello (2026) og følger av ny forskning publisert av Morales, Liang, Thomas et al. (2026) i det vitenskapelige tidsskriftet Nature (2026-09-23).
Chiroptera, flaggermus, 2 underordener, 5 overfamilier, 21 familier, arter Yinpterochiroptera, 2 overfamilier, 7 familier, 439 arter
Pteropodidae, fruktflaggermus (flygehunder), 204 arter Rhinolophoidea, 6 familier, 235 arter Rhinopomatidae, klaffneser, 6 arter Megadermatidae, rovflaggermus, 7 arter Craseonycteridae, humleflaggermus, monotypisk Rhinonycteridae, gaffelflaggermus, 9 arter Hipposideridae, bladneser, 94 arter Rhinolophidae, hesteskonesefamilien, monotypisk, 118 arter Rhinolophus, hesteskoneser, 118 arter Yangochiroptera, 3 overfamilier, 14 familier, arter
Utbredelse Hesteskonesefamilien forekommer i tempererte og tropiske deler av Eurasia, Afrika og Australia. Men finner dem således verden rundt med unntak Amerika. Familien har én slekt. Noen forskere, blant annet Kai Curry-Lindahl, vil imidlertid regne inn 10 slekter, med totalt omkring 130 arter, i denne familie
Av de 118 artene befinner kun fem seg i Europa, nord til De britiske øyer, men ikke i Skandinavia.
Atferd Hesteskonesene livnærer seg fremst av insekter. En karakteristisk atferd er at familiens medlemmer, med unntak av Rhinolophus euryale, svøper vingene rundt hele kroppen når de sover. De sover ofte sammen, hengende i taket i gamle gruver, grotter og lignende. Hesteskonesene flyr oftest lavt og flagrende.
De fleste artene holder vinterdvale men de våkner iblant og flyr til et annet skjulested som kan ligge så langt som 1,5 km unna. Hos visse arter som Rhinolophus ferrumequinum synker kroppstemperaturen til 8 °C under hvilen.
Den sosiale atferden varierer mellom artene. Noen hesteskoneser hviler alene, andre danner mindre flokker, og hos Rhinolophus rouxii er det observert kolonier med medlemmer. Under jakt på bytte opptrer artene som hovedregel regel solitært.
Hos de arter som går i dvale skjer paringen på høsten. Så hviler det befruktede egget til neste vår. Andre arter parer seg om våren. Den egentlige drektigheten varer ca syv uker og per kull fødes en unge. Ungen blir kjønsmoden etter anslagsvis to år. De fleste hesteskoneser lever ikke lengre enn syv år. Enkelte individer er imidlertid blitt observert 30 år etter tidapunkten da de ble ringmerket.
Rhinolophus Ifølge Catalogue of Life består slekten Rhinolophus av 94 arter. Rhinolophus acuminatus Peters, 1871 Rhinolophus adami Aellen & Brosset, 1968 Rhinolophus affinis Horsfield, 1823 Rhinolophus alcyone Temminck, 1853 Rhinolophus arcuatus Peters, 1871 Rhinolophus beddomei K. Andersen, 1905 Rhinolophus belligerator Patrick, McCulloch & Ruedas, 2013 Rhinolophus blasii Peters, 1867 Rhinolophus bocharicus Kastschenko & Akimov, 1917 Rhinolophus borneensis Peters, 1861 Rhinolophus canuti Thomas & Wroughton, 1909 Rhinolophus capensis Lichtenstein, 1823 Rhinolophus celebensis K. Andersen, 1905 Rhinolophus chiewkweeae Yoshiyuki & Lim, 2005 Rhinolophus clivosus Cretzschmar, 1826 Rhinolophus coelophyllus Peters, 1867 Rhinolophus cognatus K. Andersen, 1906 Rhinolophus cohenae Taylor, Stoffberg, Monadjem, Schoeman, Bayliss & Cotterill, 2012 Rhinolophus convexus Csorba, 1997 Rhinolophus cornutus Temminck, 1834 Rhinolophus creaghi Thomas, 1896 Rhinolophus damarensis Roberts, 1946 Rhinolophus darlingi K. Andersen, 1905 Rhinolophus deckenii Peters, 1868 Rhinolophus denti Thomas, 1904 Rhinolophus eloquens K. Andersen, 1905 Rhinolophus euryale Blasius, 1853 Rhinolophus euryotis Temminck, 1835 Rhinolophus ferrumequinum (Schreber, 1774) Rhinolophus formosae Sanborn, 1939 Rhinolophus fumigatus Rüppell, 1842 Rhinolophus guineensis Eisentraut, 1960 Rhinolophus hildebrandtii Peters, 1878 Rhinolophus hilli Aellen, 1973 Rhinolophus hillorum Koopman, 1989 Rhinolophus hipposideros (Bechstein, 1800) Rhinolophus horaceki Benda & Vallo, 2012 Rhinolophus huananus Wu, Motokawa & Harada, 2008 Rhinolophus imaizumii Hill & Yoshiyuki, 1980 Rhinolophus inops K. Andersen, 1905 Rhinolophus kahuzi Fahr & Kerbis Peterhans, 2013 Rhinolophus keyensis Peters, 1871 Rhinolophus landeri Martin, 1838 Rhinolophus lepidus Blyth, 1844 Rhinolophus luctus Temminck, 1834 Rhinolophus mabuensis Taylor, Stoffberg, Monadjem, Schoeman, Bayliss & Cotterill, 2012 Rhinolophus maclaudi Pousargues, 1897 Rhinolophus macrotis Blyth, 1844 Rhinolophus madurensis K. Andersen, 1918 Rhinolophus maendeleo Kock, Csorba & Howell, 2000 Rhinolophus malayanus Bonhote, 1903 Rhinolophus marshalli Thonglongya, 1973 Rhinolophus mcintyrei Hill & Schlitter, 1982 Rhinolophus megaphyllus Gray, 1834 Rhinolophus mehelyi Matschie, 1901 Rhinolophus microglobosus Csorba & Jenkins, 1998 Rhinolophus mitratus Blyth, 1844 Rhinolophus monoceros K. Andersen, 1905 Rhinolophus montanus Goodwin, 1979 Rhinolophus mossambicus Taylor, Stoffberg, Monadjem, Schoeman, Bayliss & Cotterill, 2012 Rhinolophus nereis K. Andersen, 1905 Rhinolophus osgoodi Sanborn, 1939 Rhinolophus paradoxolophus (Bourret, 1951) Rhinolophus pearsonii Horsfield, 1851 Rhinolophus philippinensis Waterhouse, 1843 Rhinolophus proconsulis Hill, 1959 Rhinolophus pusillus Temminck, 1834 Rhinolophus rex G. M. Allen, 1923 Rhinolophus robinsoni K. Andersen, 1918 Rhinolophus rouxii Temminck, 1835 Rhinolophus rufus Eydoux & Gervais, 1836 Rhinolophus ruwenzorii J. Eric Hill, 1942 Rhinolophus sakejiensis Cotterill, 2002 Rhinolophus schnitzleri Wu & Thong, 2011 Rhinolophus sedulus K. Andersen, 1905 Rhinolophus shameli Tate, 1943 Rhinolophus shortridgei K. Andersen, 1918 Rhinolophus siamensis Gyldenstolpe, 1917 Rhinolophus silvestris Aellen, 1959 Rhinolophus simulator K. Andersen, 1904 Rhinolophus sinicus K. Andersen, 1905 Rhinolophus smithersi Taylor, Stoffberg, Monadjem, Schoeman, Bayliss & Cotterill, 2012 Rhinolophus stheno K. Andersen, 1905 Rhinolophus subbadius Blyth, 1844 Rhinolophus subrufus K. Andersen, 1905 Rhinolophus swinnyi Gough, 1908 Rhinolophus tatar Bergmans & Rozendaal, 1982 Rhinolophus thailandensis Wu, Harada & Motokawa, 2009 Rhinolophus thomasi K. Andersen, 1905 Rhinolophus trifoliatus Temminck, 1834 Rhinolophus willardi Kerbis Peterhans & Fahr, 2013 Rhinolophus virgo K. Andersen, 1905 Rhinolophus xinanzhongguoensis Zou, Guillén-Servent, Lim, Eger, Wang & Jiang, 2009 Rhinolophus yunanensis Dobson, 1872
Referanser Bjärvall, Anders og Ullström Staffan (1995). Däggdjur: alla Europas arter. s. 41. Wahlström & Widstrand, Stockholm. ISBN 91-46-16576-2.
Curry-Lindahl, Kai (1988) Däggdjur, groddjur & kräldjur. s. 223. Norstedts, Stockholm. ISBN 91-1-864142-3.
Morales, A.E., Liang, Y., Thomas, W.R. et al. Reference genomes and fossils revise bat family phylogeny and biogeography. Nature (2026). https://doi.org/10.1038/s41586-026-11007-3
Wilson & Reeder (2005) Mammal Species of the World - Rhinolophidae. Johns Hopkins University Press. Baltimore. ISBN 0-8018-8221-4
Ronald M. Nowak (1999) Walker’s Mammals of the World - Horseshoe bats, s. 328-332. Johns Hopkins University Press. ISBN 0-8018-5789-9
Simmons, N.B. and A.L. Cirranello. 2026. Bat Species of the World: A taxonomic and geographic database. Version 1.11. Accessed on 2026-09-24.
Eksterne lenker
Kategori:Flaggermus Kategori:Dyr formelt beskrevet av Bernard Germain de Lacépède Kategori:Covid-19-pandemien