Kulefluer er en liten familie av merkelig utseende fluer med larver som er parasitter på edderkopper. Deres mest slående trekk er at hodet er merkelig lite, og at de har svære vingeskjell under vingene.
Utseende Kulefluene er små til ganske store fluer, kroppslengden varierer mellom 2,5–20 mm., de er noen av de mest spesielt utseende av alle fluer. Den runde kroppen er korthåret eller snau, ofte påfallende farget i gult og svart. Kroppen er kort og tykk, mens hodet er bitte lite.
Hodet er halvkule-eller kuleformet, fasettøynene er store, vanligvis hårete mellom fasettene og dekker mesterparten av hodet. I pannen sitter det to eller tre punktøyne (ocelli). Antennene varierer mye i form og størrelse, men er ofte ganske små, med en lang, tynn antennebørste (artista). Munndelene er forlenget til en sugesnabel nesten like lang som kroppen hos noen arter, hos andre er munndelene nesten helt redusert og ikke funksjonelle.
Vingene er forholdsvis små og smale, med svært varierende årenett. Under vingene sitter det meget store vingeskjell (squama).
Beina er slanke og forholdsvis korte.
Levevis thumb|left|300px| Kulefluer i paring Hunnene legger veldig mange egg, 2000-5000 har blitt observert. Noen arter flyr over og "teppebomber" terrenget med egg, andre legger dem i klynger. De bittesmå, 0,3-0,5 mm. lange, nyklekkede larver finner selv fram til edderkoppene de skal utvikle seg i. Som rimelig er er det bare noen få larver som klarer dette, derfor det veldig høye eggtallet.
De små larvene kryper raskt omkring og kan også sprette ganske langt. De kan krype opp en enkelt tråd i et edderkoppnett for å finne et passende vertsdyr. Larver som finner en edderkopp, fester seg på denne og borer seg inn i edderkoppen på et sted der huden er tynn, for eksempel ved beinfestet.
Den lille larven vandrer vanligvis til bakkroppen til edderkoppen, der den utvikler seg videre. Ofte kan larven ligge i en dvaletilstand en stund etter at den har vandret til bakkroppen til edderkoppen, hos noen langlivede fugleedderkopper har man funnet at kuleflue-larver kan ligge i dvale opptil 10 år før de fortsetter utviklingen. Til slutt spiser larven opp det meste av innholdet i edderkoppens bakkropp og dreper slik verten. Den utvokste larven biter seg så ut fra den døde edderkoppen og går i et puppestadium, der den forvandles til en fullt utviklet flue (imago).
Det ser ikke ut til at kuleflue-artene har spesialisert seg på visse edderkopp-arter. Kulefluene er nokså fåtallige og det er uvanlig at mer enn 1 % av alle edderkopper i en bestand har kulefluelarver i seg.
De voksne insektene er nokså kortlivede og man ser dem sjelden. De artene som har velutviklede munndeler kan finnes på blomster der de drikker nektar.
Larvene, som lever inne i edderkopper, som parasitter, er «maggot-lignende» eller pæreformede. Det første larvestadiet klekkes utenfor verten og larvene må selv finne edderkopper de kan angripe. Larvene i dette stadiet ser derfor noe annerledes ut og er mye kvikkere enn de stadiene som lever inne i edderkoppen.
Systematisk inndeling / norske arter
Orden Tovinger, Diptera Underorden Lavere fluer, Orthorrhapha Gruppe Heterodactyla Overfamilien Bombylioidea Familien Kulefluer, Acroceridae Underfamilien Acrocerinae (parafyletisk gruppe) Slekten Acrocera Meigen, 1803 Acrocera orbicula (Fabricius, 1787) – kjent fra Sør-Norge Slekten Asopsebius Nartshuk, 1982 Slekten Carvalhoa Koçak & Kemal, 2013 Slekten Cyrtus Latreille, 1796 Slekten Hadrogaster Schlinger, 1972 Slekten Holops Philippi, 1865 Slekten Meruia Sabrosky, 1950 Slekten Nipponcyrtus Schlinger, 1972 Slekten Ogcodes Latreille, 1796 svartkantet kuleflue Ogcodes pallipes Latreille, 1796 – funnet ved Oslofjorden Slekten Opsebius Costa, 1856 Slekten Paracyrtus Schlinger, 1972 Slekten Psilodera Gray, 1832 Slekten Pterodontia Gray, 1832 Slekten Sabroskya Schlinger, 1960 Slekten Subcyrtus Brunetti, 1926 Slekten Turbopsebius Schlinger, 1972 Slekten Villalus Cole, 1918 Underfamilien Panopinae Slekten Apsona Westwood, 1876 Slekten Archipialea Schlinger, 1973 Slekten Astomella Latreille, 1809 Slekten Astomelloides Schlinger, 1959 Slekten Camposella Cole, 1919 Slekten Coquena Sclinger, Gillung & Borkent, 2013 Slekten Corononcodes Speiser, 1920 Slekten Eulonchus Gerstäcker, 1856 Slekten Exetasis Walker, 1852 Slekten Lasia Wiedemann, 1824 Slekten Leucopsina Westwood, 1876 Slekten Mesophysa Macquart, 1838 Slekten Ocnaea Erichson, 1840 Slekten Panops Lamarck, 1804 Slekten Physegastrella Brunetti, 1926 Slekten Pialea Erichson, 1840 Slekten Rhysogaster Aldrich, 1927 Slekten Stenopialea Speiser, 1920 Underfamilien Philopotinae Slekten Africaterphis Schlinger, 1968 Slekten Dimacrocolus Schlinger, 1961 Slekten Helle Osten Sacken, 1896 Slekten Megalybus Philippi, 1865 Slekten Neophilopota Schlinger, 2013 Slekten Oligoneura Bigot, 1878 Slekten Parahelle Schlinger, 1961 Slekten Philopota Wiedemann, 1830 Slekten Quasi Gillung & Winterton, 2011 Slekten Schlingeriella Gillung & Winterton, 2011 Slekten Terphis Erichson, 1840 Slekten Thyllis Erichson, 1840 Fossile arter Archaeterphis hennigi Hauser & Winterton, 2007 (eocen) Burmacyrtus rusmithi Grimaldi & Hauser, 2011 - (øvre kritt) Eulochiella eocenica Meunier, 1912 (eocen) Glaesoncodes completinervis Hennig, 1968 (eocen) Juracyrtus kovalevi Nartshuk, 1996 (jura) Ocnaea sp. (ikke navnsatt) Ogcodes exotica Grimaldi, 1995 (miocen) Prophilopota suucini Hennig, 1966 (eocen) Schlingeromyia minuta Grimaldi & Hauser, 2011 (kritt) Villalites electrica Hennig, 1966 (eocen)
Kilder Greve, L. 1993. Fluer (Diptera): Ibifluer (Athericidae), snappefluer (Rhagionidae), vindusfluer (Scenopinidae), kulefluer (Acroceridae). Norske Insekttabeller nr.1, 2. utgave. Norsk entomologisk forening. Nartshuk, E.P. 1997. Family Acroceridae. Side 469-485 i: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Vol. 2. Science Herald, Budapest.
Eksterne lenker
Norske Ibis-, Snappe- og Vindusfluer (Anthericidae, Rhagionidae, Scenopinidae) Norske Insekttabeller nr. 1 – pdf-fil Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Kategori:Fluer Kategori:Parasitter