Gjør-det-selv (engelsk: do it yourself, DIY, [,di:aι'waι]) innebærer å skape, bygge, endre eller reparere noe uten direkte deltagelse av eksperter eller fagfolk.
Uttrykket brukes blant annet om personer som er hendige og fikser eller bygger ting på egen hånd i stedet for å kjøpe noe ferdig. Eksempler er oppussing, husbygging, eller hobbyprosjekter, innen for eksempel elektronikk, mekanikk eller snekring.
Bruksområder og praksiser
Begrepene «DIY» og «gjør det selv» brukes for å beskrive:
Hjemmelagde produkter basert på avfallshierarkiets prinsipper om reduksjon, gjenbruk og resirkulering Håndverk som strikking, hekling, søm, håndlagde smykker og keramikk Selvbygde boliger, som for eksempel Tasmanian House-prosjektene i Australia Utforming av visittkort, invitasjoner og lignende Uavhengig spillutvikling og -modding Bygging av elektroniske musikkretser som Atari Punk Console og konstruksjon av støymaskiner gjennom circuit bending av eldre leker for å skape nye lyduttrykk Modifisering av hverdagsprodukter for å utvide eller endre bruksområdene deres, ofte omtalt med internettbegrepet «life hacking» Hobbyelektronikk eller produksjon av amatørradioutstyr DIY-vitenskap: Bruk av åpen maskinvare for å lage vitenskapelig utstyr til borgerforskning eller rimelig tradisjonell forskning Bruk av rimelige enkortsdatasystemer som Arduino og Raspberry Pi som innebygde systemer til ulike formål DIY-biologi (drevet av idealer om åpen og uavhengig biologisk forskning utenfor etablerte institusjoner)
Bruk av spesialtilpassede Linux-distribusjoner for bestemte formål Bygging av spesialtilpassede synthesizere
Subkultur
miniatyr|Ziner på et marked i London DIY som subkultur ble fremmet gjennom punkbevegelsen på 1970-tallet. I stedet for å være avhengige av store plateselskaper begynte band å spille inn og gi ut musikk selv, produsere merchandise, organisere egne turneer og skape større synlighet for mindre band gjennom rimelige DIY-turneer.
Den framvoksende zine-bevegelsen dokumenterte og promoterte undergrunnsscener innen punk, og bidro til å endre forholdet mellom musikere og fans. Ziner utviklet seg raskt fra håndlagde musikkmagasiner til mer personlige publikasjoner, og ble en viktig del av DIY-kulturen blant ungdom. Dette førte videre til instruksjonsziner om hvordan man kunne lage egne T-skjorter, plakater, bøker og andre produkter.
Eksempler på DIY innenfor undergrunn og subkulturer er:
Selvpublisering av bøker, ziner, dōjinshi og alternative tegneserier Det internasjonale mail art-nettverket, som utfordrer tradisjonelle gallerier og kunstinstitusjoner gjennom direkte kunstutveksling mellom deltakere Moderne roller derby Skateparker bygget av skateboardere uten betalt profesjonell hjelp
Musikk Mye av samtidens DIY-musikk har sitt opphav i punkrocksubkulturen på slutten av 1970-tallet. Den utviklet seg som en måte å omgå den kommersielle mainstream-musikkindustrien på. Ved å kontrollere hele produksjons- og distribusjonskjeden forsøker DIY-band å utvikle et nærere forhold mellom artister og fans. DIY-etikken gir full kontroll over sluttproduktet uten behov for kompromisser med de store plateselskapene. Punkestetikken bygger på ideen om at man kan uttrykke seg selv og skape betydningsfulle verk med enkle midler. Den tradisjonelle oppfattelsen av at DIY oppsto i 1970-tallspunken, med egenproduserte 7"-singler og selvpubliserte fanziner som sentrale uttrykk, har i senere tid blitt utfordret. George McKay spør i tittelen på en artikkel fra 2023: «Was punk DIY? Is DIY punk?», og argumenterer for det han omtaler som en «depunking» av DIY.
Innen riot grrrl-bevegelsen ble DIY-punketikkens kjerneverdier videreført gjennom kreative kommunikasjonsformer som ziner og lignende prosjekter.
Tilhengere av DIY-punketikken arbeider også kollektivt. Punkimpresarioen David Fergusons selskap CD Presents var for eksempel et DIY-nettverk for konsertproduksjon, innspillingsstudio og plateselskap.
Eksempler på DIY-praksiser innenfor musikk- og undergrunnskultur er:
Band eller soloartister som gir ut musikk på egenfinansierte plateselskaper Bytte av mixtapes som del av kassettkulturen Produksjon av musikkmerchandise for punk- og indieband ved bruk av gjenbrukte materialer og silketrykk
Film En form for uavhengig filmskaping kjennetegnet av lave budsjetter, minimale stab og enkle rekvisitter, der man benytter det som er tilgjengelig.
Etter land
Cuba Under den økonomiske kriseperioden «Special Period» på Cuba ble resolver (spansk for «å løse») en viktig del av hverdagskulturen. Resolver viser til en kultur preget av oppfinnsomhet og gjør-det-selv-basert problemløsning.
India Jugaad er et dagligdags ord på hindi, bengali, marathi, panjabi, sindi og urdu, som viser til ukonvensjonell og nøysom innovasjon, ofte omtalt som en form for «hack». Begrepet kan også vise til improviserte løsninger, omgåelser av etablerte regler eller kreativ bruk av begrensede ressurser.
USA Rasquache er den engelske formen av det spanske ordet rascuache, et nedsettende uttrykk for noe enkelt, lurvete eller lavstatus. Begrepet ble senere tatt i bruk og omtolket av chicano-kunstbevegelsen som betegnelse på den improviserte og ressursbaserte estetikken rasquachismo.
Se også Skaperverksted Oppussing Maskinverktøy Flatpakkede møbler 3D-utskrift Amatørbygd fly
Subkulturlenker
Punk Individualisme Off-the-grid Eget forlag Undergrunnstegneserier
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Subkulturer Kategori:Håndverk Kategori:Ferdigheter