William Carr (født 1. april 1921 i Workington i Cumberland i Storbritannia, død 20. juni 1991 i Sheffield) var en britisk historiker som beskjeftiget seg med tysk historie.
Carr studerte historie ved University of Birmingham, der han ble hedret med en pris for europeisk historie. Han avbrøt studiene ved Tysklands invasjon av Sovjetunionen i 1941. Carr gjorde tjeneste i Signals Corps og i Royal Artillery. Etter andre verdenskrig arbeidet han som oversetter ved avhør av tyske krigsfanger innen han gikk inn i Field Security Police.Ian Kershaw, 'Obituary: William Carr (1921–1991)', German History, Volume 9, Issue 3, 1 July 1991, pp. 327-329.
Carr vendte tilbake til Universitetet i Birmingham i 1947, avla eksamen der i 1948 og tok doktorgraden i 1955. I 1952 ble han Lecturer i historie ved University of Sheffield i 1963 Senior Lecturer og i 1970 Reader. I 1979 fikk han et professorat som han stod i til han gikk i pensjon i 1986.
Det året han døde ble han tildelt det tyske Bundesverdienstkreuz.
Verker Schleswig-Holstein 1815–1848. A Study in National Conflict. Manchester University Press, Manchester 1963. A History of Germany, 1815–1945. London 1969; 2. utg. 1979; 3. utg. A History of Germany, 1815–1985. 1987; 4. utg. 1991. Arms, Autarky, and Aggression. Edward Arnold, London 1970. Hitler. A Study in Personality and Politics. Edward Arnold, London 1978; op tysk: Kohlhammer, Stuttgart 1980. Poland to Pearl Harbor. Edward Arnold, London 1985. The Origins of the Wars of German Unification. Longman, London 1991.
Referanser
Litteratur Ian Kershaw: Obituary: William Carr (1921–1991), i: German History, Bind 9, 1991, Hefte 3, s. 327–329.
Kategori:Britiske historikere Kategori:Personer fra Cumberland