Māṇḍūkya upaniṣad (sanskrit: माण्डूक्य उपनिषद्) er den korteste av alle upanishadene, og blir regnet som en kommentar til Atharvaveda.Paul Deussen, Sixty Upanishads of the Veda, Volume 2, Motilal Banarsidass, , pages 605-609 Den er listet som nummer 6 i muktikākanonens liste over 108 upanishader.Paul Deussen, Sixty Upanishads of the Veda, Volume 2, Motilal Banarsidass, , pages 556-557
Upaniṣaden er i prosa, består av tolv korte vers, og er assosiert med lærde innenfor en rigvedisk skole. Den diskuterer den hellige stavelsen Aum, presenterer teorien om fire tilstander av bevissthet, og gir forsikringer om eksistensen og naturen av atman (sjelen).Paul Deussen, Sixty Upanishads of the Veda, Volume 2, Motilal Banarsidass, , pages 605-637
Māṇḍūkya upaniṣad er blant de mest siterte tekster om kronologi og det filosofiske forhold mellom hinduismen og buddhismen. I det syvende århundre e.Kr. inspirerte teksten Gaudapada da han skrev Māṇḍukya kārikā. Dette er en klassiker innenfor de filosofiske retningene vedanta og advaita vedanta.
Referanser
Litteratur
Kategori:Upanishadene Kategori:Advaita vedanta